Skribenter
95 797
redigeringer
→Østerrike og Norge
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 21: | Linje 21: | ||
Enkelte østerrikere har kommet som innvandrere til Norge. Et tidlig eksempel er bergmester [[Jacob Mathias Tax]] (d. 1669). I løpet av 1800-tallet kom det flere, blant dem var fotografen, bokbinderen og turneren [[Joseph Michael Stockinger]] (1828–1903), fabrikkeieren [[Ernst Poleszynski]] (1868–1929) og fotografen Ferry Karl Zemann (f. 1897). Den østerrikske filosofen Ludwig Wittgenstein hadde i åra 1913–1950 seks opphold av varierende lengde i Norge, hovedsakelig i [[Skjolden]] i [[Sogn]].<ref>{{WP-artikkel|https://no.wikipedia.org/wiki/Ludwig_Wittgenstein|Ludwig Wittgenstein}}.</ref> Også den østerrikske psykiateren [[Wilhelm Reich]] bodde i Norge i årene 1934 da han måtte flytte fra [[Tyskland]] etter den [[Nasjonalsosialisme|nasjonalsosialistiske]] maktovertakelsen året før, til 1939 da han flyttet til [[USA]]. I sin tid i Norge, var han en viktig inspirator for sentrale personer i norsk åndsliv og psykoterapi. | Enkelte østerrikere har kommet som innvandrere til Norge. Et tidlig eksempel er bergmester [[Jacob Mathias Tax]] (d. 1669). I løpet av 1800-tallet kom det flere, blant dem var fotografen, bokbinderen og turneren [[Joseph Michael Stockinger]] (1828–1903), fabrikkeieren [[Ernst Poleszynski]] (1868–1929) og fotografen Ferry Karl Zemann (f. 1897). Den østerrikske filosofen Ludwig Wittgenstein hadde i åra 1913–1950 seks opphold av varierende lengde i Norge, hovedsakelig i [[Skjolden]] i [[Sogn]].<ref>{{WP-artikkel|https://no.wikipedia.org/wiki/Ludwig_Wittgenstein|Ludwig Wittgenstein}}.</ref> Også den østerrikske psykiateren [[Wilhelm Reich]] bodde i Norge i årene 1934 da han måtte flytte fra [[Tyskland]] etter den [[Nasjonalsosialisme|nasjonalsosialistiske]] maktovertakelsen året før, til 1939 da han flyttet til [[USA]]. I sin tid i Norge, var han en viktig inspirator for sentrale personer i norsk åndsliv og psykoterapi. | ||
Det er også nordmenn som har emigrert til Østerrike, som bergverksingeniør [[Emil Knudsen (1856–1945)|Emil Knudsen]] (1856–1945), som flyttet til Østerrike i 1909 da han ble direktør for Mitterberger Kupfer-Aktiengesellschaft Salzburg, etter å ha ledet både [[Røros Kobberverk]] og [[Sulitjelma gruver]]. Han ble boende i Østerrike etter at han gikk av med pensjon i 1918, på sitt gods i Kärnten.<ref>''Kuråsfossen I'', s. 8. Utg. Røros e-verk. 1996. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2015090108126|side=10}}.</ref> | Det er også nordmenn som har emigrert til Østerrike, som bergverksingeniør [[Emil Knudsen (1856–1945)|Emil Knudsen]] (1856–1945), som flyttet til Østerrike i 1909 da han ble direktør for Mitterberger Kupfer-Aktiengesellschaft Salzburg, etter å ha ledet både [[Røros Kobberverk]] og [[Sulitjelma gruver]]. Han ble boende i Østerrike etter at han gikk av med pensjon i 1918, på sitt gods i Kärnten, før han få år før han døde flyttet til sin sønnesønns gård i Neddemin, [[Mecklenburg-Vorpommern]].<ref>''Kuråsfossen I'', s. 8. Utg. Røros e-verk. 1996. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2015090108126|side=10}}.</ref> | ||
Noen nordmenn tok også utdanning i Østerrike, blant annet oberst [[Lars Marius Bing Broch]] (1826–1882), pianist [[Hildur Andersen]] (1864–1956), lege [[Marius Paus]] (1872–1935) og gullsmed [[Arthur David-Andersen (1875–1970)|Arthur David-Andersen]] (1875–1970). Nyere eksempler omfatter arkitekt [[Jan Håvar Korshavn]] (1932–2013) samt forfatter, filosof, redaktør og politiker [[Knut Olav Åmås]] (f. 1968). | Noen nordmenn tok også utdanning i Østerrike, blant annet oberst [[Lars Marius Bing Broch]] (1826–1882), pianist [[Hildur Andersen]] (1864–1956), lege [[Marius Paus]] (1872–1935) og gullsmed [[Arthur David-Andersen (1875–1970)|Arthur David-Andersen]] (1875–1970). Nyere eksempler omfatter arkitekt [[Jan Håvar Korshavn]] (1932–2013) samt forfatter, filosof, redaktør og politiker [[Knut Olav Åmås]] (f. 1968). | ||