323 381
redigeringer
Østre Bjoneelvens Fellesfløtningsforening (vis kilde)
Sideversjonen fra 24. apr. 2023 kl. 11:29
, 24. apr. 2023ingen redigeringsforklaring
({{bm}}) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb|Bjonevatnet 2.jpg|Fløtning på Østre Bjonevatnet, ved Bjonvassdammen, trolig midten av 1960-åra.|Ukjent. Eier: Randsfjordmuseet}} | |||
'''[[Østre Bjoneelvens Fellesfløtningsforening]]''' i [[Bjoneroa]] i [[Gran kommune]] ble etablert i oktober 1878. Formålet var å få en mer organisert og effektiv fløtning i Bjonelv vassdraget siden det ble fløtet stadig mer tømmer. En årsak til dette var at det i sørenden av Randsfjorden var det etablert både glassverk, teglverk og tremassefabrikker som trengte skogsvirke til brensel og råstoff. | '''[[Østre Bjoneelvens Fellesfløtningsforening]]''' i [[Bjoneroa]] i [[Gran kommune]] ble etablert i oktober 1878. Formålet var å få en mer organisert og effektiv fløtning i Bjonelv vassdraget siden det ble fløtet stadig mer tømmer. En årsak til dette var at det i sørenden av Randsfjorden var det etablert både glassverk, teglverk og tremassefabrikker som trengte skogsvirke til brensel og råstoff. | ||
Fløtningsanlegget i Bjonelv vassdraget, kalt Bjonvassdraget, strekker seg fra Draget via Østre Bjonevatnet og Bjonelva ned i Randsfjorden. Vassdraget er omtrent ni kilometer langt. Til Bjonvassdraget sogner cirka 60.000 dekar skogmark. | Fløtningsanlegget i Bjonelv vassdraget, kalt Bjonvassdraget, strekker seg fra Draget via Østre Bjonevatnet og Bjonelva ned i Randsfjorden. Vassdraget er omtrent ni kilometer langt. Til Bjonvassdraget sogner cirka 60.000 dekar skogmark. | ||
Det hadde foregått fløtning i Bjonvassdraget før 1878 også, men da i mindre skala og mindre organisert. Privatpersoner, både større og mindre skogeiere, hadde behov for å drive fram tømmer og brenneved. I 1878 var det Jacob Hvinden, en av de største private skogeierne i Bjonskauen, som eide dammer og tekniske innretninger langs Bjonelva. Han hadde mye skogsvirke og stor økonomisk interesser av effektiv fløtning. Det synes som om han tok avgift for fløtingen i Bjonelva. Det er noe usikkert hvordan fløtningen var organisert før 1878 men det synes som hver enkelt skogeier hadde ansvar for å fløte sitt tømmer. Det betydde at dammene ble demt opp flere ganger og dermed ble det for lite vann når tømmermengden økte. Dette skapte behov for en fløtningsforening. Ved utløpet av Bjonelva var det en eller flere som leide ut ”hengsler”, dvs. lenser som ble brukt for å trekke tømmer på [[Randsfjorden]]. | Det hadde foregått fløtning i Bjonvassdraget før 1878 også, men da i mindre skala og mindre organisert. Privatpersoner, både større og mindre skogeiere, hadde behov for å drive fram tømmer og brenneved. I 1878 var det Jacob Hvinden, en av de største private skogeierne i Bjonskauen, som eide dammer og tekniske innretninger langs Bjonelva. Han hadde mye skogsvirke og stor økonomisk interesser av effektiv fløtning. Det synes som om han tok avgift for fløtingen i Bjonelva. Det er noe usikkert hvordan fløtningen var organisert før 1878 men det synes som hver enkelt skogeier hadde ansvar for å fløte sitt tømmer. Det betydde at dammene ble demt opp flere ganger og dermed ble det for lite vann når tømmermengden økte. Dette skapte behov for en fløtningsforening. Ved utløpet av Bjonelva var det en eller flere som leide ut ”hengsler”, dvs. lenser som ble brukt for å trekke tømmer på [[Randsfjorden]].</onlyinclude> | ||
Styret for Østre Bjoneelvens Fellesfløtningsforening fikk ansvar for at fløtningen foregikk på sikreste og mest effektive måten. Det var formannen i fløterforeningen som bestemte når dammene skulle stenges og når fløtningen skulle starte. Styret tok inn betaling for fløtningen, leide inn fløtere og sørget for reparasjoner og tekniske forbedringer, som å bygge nye steinmurer og dammen. | Styret for Østre Bjoneelvens Fellesfløtningsforening fikk ansvar for at fløtningen foregikk på sikreste og mest effektive måten. Det var formannen i fløterforeningen som bestemte når dammene skulle stenges og når fløtningen skulle starte. Styret tok inn betaling for fløtningen, leide inn fløtere og sørget for reparasjoner og tekniske forbedringer, som å bygge nye steinmurer og dammen. | ||