Østre Fredrikstad kirke: Forskjell mellom sideversjoner

[[Bilde:Fredrikstad ØstreFredrikstad kirke02.JPG|Østre Fredrikstad kirke|thumb|right|250px|Østre Fredrikstad kirke fra 1779.]]

<onlyinclude>'''[[Østre Fredrikstad kirke]]''' befinner seg i [[Gamlebyen i Fredrikstad]] der den ble oppført etter [[bybrannen i Fredrikstad 1764|brannen i 1764]] og innviet [[22. september]] [[1779]]. Den er sognekirke for Østre Fredrikstad menighet, mens den frem til 1883 var sognekirke for hele byen og kjent som «Fredrikstad kirke». Kirken er 40,5 m lang og 30,5 m bred, og rommer 650 sitteplasser. Hovedinngangen er fra vest mot [[Kirkegaten i Gamlebyen|Kirkegaten]], men den har også innganger i hvert av sideskipene.</onlyinclude>

Kirken er den syvende som har stått på samme sted siden Fredrikstad ble grunnlagt i 1567. Den første kirken i Fredrikstad må ha blitt oppført allerede kort tid etter at byen ble grunnlagt i 1567. Vi vet lite om den bortsett fra at den brant i 1570 og igjen i 1572 etter svenske angrep på byen. Trolig har det dreid seg om en trekirke. Ny kirke sto klar i 1582 da biskop Jens Nilssøn 19. september dette året holdt visitas i kirken. Et kongebrev fra 1581 gav Fredrikstads borgere lov til å ta sten fra [[Værne kloster|johannitterklosteret]] på Værne i [[Rygge]] til oppførelse av nytt kirkebygg. Klosterkirken på Værne var oppført i tegl men det er usikkert om sten herfra bare ble brukt til grunnmurer eller også til vegger. Kirken fra 1582 brant igjen i 1653. Den nye kirken, igjen en trekirke, sto ferdig i 1670, og ble offer for den store [[bybrannen i Fredrikstad 1672|bybrannen i 1672]]. Neste kirkebygg ble ikke klart før i 1689, men var til gjengjeld oppført i mur med hvelvinger i tre og var en korskirke. Blant annet hadde [http://no.wikipedia.org/wiki/Christian_V Christian V] under sitt besøk i byen i 1685 donert 1000 riksdaler til byggingen. Dessverre ble kirken igjen rammet av den store [[bybrannen i Fredrikstad 1690|bybrannen i 1690]] og tak og inventar ble ødelagt. Murverket ble i stor grad bevart, og kunne brukes i den nye kirken som sto klar i 1697. Bygningen var oppført etter hollandske stilidelaer, blant annet med trappegavler og sadeltak og var malt i okergult og rødt. Vesttårn ble bygd i 1740-årene og stod ferdig i 1751. Kirken forfalt utover 1700-tallet og fra 1760 og frem til [[bybrannen i Fredrikstad 1764|bybrannen i 1764]] ble gudstjenestene holdt i rådstuen.  

Brannen i 1764 ødela kirken, mens tårnet i stor grad kunne brukes i den nye. Siden rådstuen også gikk med i brannen, ble loftsetasjen i provianthuset (som lå inntil volden ved [[Prins Georgs bastion]]) brukt som midlertidig kirke frem til den nye sto ferdig i 1779. Trolig har også denne kirken vært pusset og malt okergul. Spiret ble tatt ned i 1833 og erstattet med en lav tårnhatt (se bilde nedenfor). Nytt spir ble gjenoppført i 1874, da kirken ellers gjennomgikk store interiøsmessige forandringer.

Dagens inventar stammer i all hovedsak fra restaureringen på 1960-tallet ledet av [[Bjørn Ianke]] (1919-1991). Interøret fra 1779 ble fjernet i 1874 da kirken ble modernisert. Kun trappene opp til galleriene i nord- og sydfløyen ble bevart. Opprinnelig hadde kirken en korvegg bestående av alter med altertavle og prekestol og orgel plassert plassert over. Altertavlen som er malt av J. S. Brøgger (1747-1793) ble satt tilbake under restaureringen i 1966 og korveggen forsøkt tilbakeført i en mer opprinnelige form. Øverst her er, foruten treenigheten, plassert kongene [[Christian VII]] og [[Olav V]]s monogrammer. Altertavlen "Kristi oppstandelse" av den svenske maleren M. E. Winge (1825-1896) som var i bruk fra 1874 til 1966 står i dag i våpenhuset. Taket med gullstjernene ble malt i 1918. To vinduer i koret og to i østveggen har glassmalerier av Per Vigeland. Kirken har et utmerket orgel som ble installert i 1972. Kirken har i sin eie en bibel fra [[Frederik II]]s tid, donert av [[DeNoFa]] i 1966.

*[http://niku.pdc.no/index.php?m=1&seks_id=77576 Norges kirker, Norsk Institutt for kulturminneforskning]  

[[Kategori:Kirker i Fredrikstad kommune]]