Skribenter
465
redigeringer
Ingen redigeringsforklaring |
mIngen redigeringsforklaring |
||
(46 mellomliggende versjoner av 9 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>[[ | {{thumb|Fredrikstad, Østre Fredrikstad kirke 01.JPG|Østre Fredrikstad kirke|Chris Nyborg|2006}} | ||
<onlyinclude>'''[[Østre Fredrikstad kirke]]''' befinner seg i [[Gamlebyen i Fredrikstad]] der den ble oppført etter [[bybrannen i Fredrikstad 1764|brannen i 1764]] og innviet [[22. september]] [[1779]]. Den er sognekirke for Østre Fredrikstad menighet, mens den frem til 1883 var sognekirke for hele byen og kjent som «Fredrikstad kirke». Kirken er 40,5 m lang og 30,5 m bred, og rommer 650 sitteplasser. Hovedinngangen er fra vest mot [[Kirkegaten (Fredrikstad)|Kirkegaten]], men den har også innganger i hvert av sideskipene.</onlyinclude> | |||
==Historie== | ==Historie== | ||
Kirken er den syvende som har stått på samme sted siden Fredrikstad ble grunnlagt i 1567. Den første kirken i Fredrikstad må ha blitt oppført allerede kort tid etter at byen ble grunnlagt i 1567. Vi vet lite om den bortsett fra at den brant i 1570 og igjen i 1572 etter svenske angrep på byen. Trolig har det dreid seg om en trekirke. Ny kirke sto klar i 1582 da biskop Jens Nilssøn 19. september dette året holdt visitas i kirken. Et kongebrev fra 1581 gav Fredrikstads borgere lov til å ta sten fra johannitterklosteret på Værne i Rygge til oppførelse av nytt kirkebygg. Klosterkirken på Værne var oppført i tegl men det er usikkert om sten herfra bare ble brukt til grunnmurer eller også vegger. Kirken fra 1582 brant igjen i 1653. Den nye kirken, igjen en trekirke, sto ferdig i 1670, og ble offer for den store bybrannen i 1672. Neste kirkebygg ble ikke klart før i 1689, men var til gjengjeld oppført i mur med hvelvinger i tre og var en korskirke. Blant annet hadde [http://no.wikipedia.org/wiki/Christian_V Christian V] under sitt besøk i byen i 1685 donert 1000 riksdaler til byggingen. Dessverre ble kirken igjen rammet av den store bybrannen i 1690 og tak og inventar ble ødelagt. Murverket ble i stor grad bevart | Kirken er den syvende som har stått på samme sted siden Fredrikstad ble grunnlagt i 1567. Den første kirken i Fredrikstad må ha blitt oppført allerede kort tid etter at byen ble grunnlagt i 1567. Vi vet lite om den, bortsett fra at den brant i 1570 og igjen i 1572 etter svenske angrep på byen. Trolig har det dreid seg om en trekirke. Ny kirke sto klar i 1582 da biskop [[Jens Nilssøn]] 19. september dette året holdt visitas i kirken. Et kongebrev fra 1581 gav Fredrikstads borgere lov til å ta sten fra [[Værne kloster|johannitterklosteret]] på Værne i [[Rygge]] til oppførelse av nytt kirkebygg. Klosterkirken på Værne var oppført i tegl, men det er usikkert om sten herfra bare ble brukt til grunnmurer eller også til vegger. Kirken fra 1582 brant igjen i 1653. Den nye kirken, igjen en trekirke, sto ferdig i 1670, og ble offer for den store [[bybrannen i Fredrikstad 1672|bybrannen i 1672]]. Neste kirkebygg ble ikke klart før i 1689, men var til gjengjeld oppført i mur med hvelvinger i tre og var en korskirke. Blant annet hadde [http://no.wikipedia.org/wiki/Christian_V Christian V] under sitt besøk i byen i 1685 donert 1000 riksdaler til byggingen. Dessverre ble kirken igjen rammet av den store [[bybrannen i Fredrikstad 1690|bybrannen i 1690]], og tak og inventar ble ødelagt. Murverket ble i stor grad bevart og kunne brukes i den nye kirken, som sto klar i 1697. Bygningen var oppført etter hollandske stilidealer, blant annet med trappegavler og sadeltak, og var malt i okergult og rødt. Vesttårn ble bygd i 1740-årene og stod ferdig i 1751. Kirken forfalt utover 1700-tallet, og fra 1760 og frem til [[bybrannen i Fredrikstad 1764|bybrannen i 1764]] ble gudstjenestene holdt i rådstuen. | ||
Brannen i 1764 ødela kirken, mens tårnet i stor grad kunne brukes i den nye. Siden rådstuen også gikk med i brannen, ble loftsetasjen i Provianthuset (som lå inntil volden ved [[Prins Georgs bastion]]) brukt som midlertidig kirke frem til den nye sto ferdig i 1779. Trolig har også denne kirken vært pusset og malt okergul. Spiret ble tatt ned i 1833 og erstattet med en lav tårnhatt (se bilde nedenfor). Nytt spir ble gjenoppført i 1874, da kirken ellers gjennomgikk store interiøsmessige forandringer. | |||
[[Bilde:kirke og tøihus.jpg|thumb|left|200px|Kirketårnet med tårnhatten som ble oppført i 1833 og fjernet i 1874 ([[Arne Stangebyes samlinger|Stangebyesamlingen]], Fredrikstad museum)]] | |||
==Interiør== | ==Interiør== | ||
Dagens inventar stammer i all hovedsak fra restaureringen | Dagens inventar stammer i all hovedsak fra restaureringen i 1960-årene, ledet av [[Bjørn Ianke]] (1919-1991). Interøret fra 1779 ble fjernet i 1874 da kirken ble modernisert. Kun trappene opp til galleriene i nord- og sydfløyen ble bevart. Opprinnelig hadde kirken en korvegg bestående av alter med altertavle og prekestol, og orgel plassert over. Altertavlen, som er malt av J. S. Brøgger (1747-1793), ble satt tilbake under restaureringen i 1966 og korveggen forsøkt tilbakeført til en mer opprinnelig form. Øverst her er, foruten treenigheten, plassert kongene [[Christian VII]] og [[Olav V]]s monogrammer. Altertavlen «Kristi oppstandelse» av den svenske maleren M. E. Winge (1825-1896), som var i bruk fra 1874 til 1966, står i dag i våpenhuset. Taket med gullstjernene ble malt i 1918. To vinduer i koret og to i østveggen har glassmalerier av [[Per Vigeland]]. Kirken har et utmerket orgel som ble installert i 1972. Kirken har i sin eie en bibel fra [[Frederik II]]s tid, donert av [[DeNoFa]] i 1966. | ||
==Klokker== | ==Klokker== | ||
Kirken har to klokker som henger i vesttårnet. Den minste og eldste stammer fra tidlig på 1300-tallet og er trolig støpt i Danmark eller Nederland. Den største og yngste stammer fra 1515 og ble støpt i Mecheln i Flandern av den berømte klokkestøperen Jooris (Georgius) Wagheven (død 1524). Klokkene ble donert til kirken sammen med et tårnur av Frederik | Kirken har to klokker som henger i vesttårnet. Den minste og eldste stammer fra tidlig på 1300-tallet og er trolig støpt i Danmark eller Nederland. Den største og yngste stammer fra 1515 og ble støpt i Mecheln i Flandern av den berømte klokkestøperen Jooris (Georgius) Wagheven (død 1524). Klokkene ble donert til kirken sammen med et tårnur av [[Frederik V]]s enkedronning Juliane Marie og har trolig hengt i danske kirker før de kom til Fredrikstad. | ||
== Galleri == | |||
<gallery> | |||
Fil:Fredrikstad, Østre Fredrikstad kirke - no-nb digifoto 20150807 00164 bldsa PK06288.jpg|Sydvestre hjørne i 1920-30. | |||
Fil:Fredrikstad, Østre Fredrikstad kirke, interiør - no-nb digifoto 20151009 00291 bldsa PK06534.jpg|Den østre delen av kirkerommet i 1920-30. | |||
Fil:Fredrikstad, Østre Fredrikstad kirke, interiør - no-nb digifoto 20140425 00017 bldsa PK13029.jpg|Alterpartiet 1930-35. | |||
Fil:Fredrikstad, Østre Fredrikstad kirke, orgelgalleriet - no-nb digifoto 20151009 00289 bldsa PK06522.jpg|Orgelgalleriet 1920-30. | |||
Fil:Fredrikstad, Østre Fredrikstad kirke 02.JPG|Kirkens tårn i 2006. {{byline|Chris Nyborg}} | |||
</gallery> | |||
[http://f-b.no/Byleksikon/atilaa/oebyleks.html Fredrikstad byleksikon] | ==Litteratur== | ||
*[[Dehli, Martin]]: ''Fredrikstad bys historie'', bind 1 og 2, Fredrikstad 1964 | |||
*Nygård-Nissen, Arne: «Kirken» i ''Fredrikstad. Gamlebyen og festningen'', Oslo 1934 | |||
*[http://f-b.no/Byleksikon/atilaa/oebyleks.html Fredrikstad byleksikon] | |||
*[http://www.norgeskirker.no/wiki/%C3%98stre_Fredrikstad_kirke Norges kirker, Norsk Institutt for kulturminneforskning], besøkt 24. januar 2013 | |||
[[Kategori:Fredrikstad]] | [[Kategori:Kirker]] | ||
{{ | [[Kategori:Steinkirker]] | ||
[[Kategori:Valgkirkene]] | |||
[[Kategori:Kirker fra 1700-tallet]] | |||
[[Kategori:Fredrikstad kommune]] | |||
[[Kategori:Gamlebyen i Fredrikstad]] | |||
[[Kategori:Raadhusgaten (Fredrikstad)]] | |||
{{artikkelkoord|59.20231|N|10.95212|Ø}} | |||
{{F1}} |