Østre Fredrikstad kirke: Forskjell mellom sideversjoner

Hopp til navigering Hopp til søk
m
ingen redigeringsforklaring
mIngen redigeringsforklaring
(Én mellomliggende versjon av en annen bruker er ikke vist)
Linje 3: Linje 3:


==Historie==
==Historie==
Kirken er den syvende som har stått på samme sted siden Fredrikstad ble grunnlagt i 1567. Den første kirken i Fredrikstad må ha blitt oppført allerede kort tid etter at byen ble grunnlagt i 1567. Vi vet lite om den bortsett fra at den brant i 1570 og igjen i 1572 etter svenske angrep på byen. Trolig har det dreid seg om en trekirke. Ny kirke sto klar i 1582 da biskop [[Jens Nilssøn]] 19. september dette året holdt visitas i kirken. Et kongebrev fra 1581 gav Fredrikstads borgere lov til å ta sten fra [[Værne kloster|johannitterklosteret]] på Værne i [[Rygge]] til oppførelse av nytt kirkebygg. Klosterkirken på Værne var oppført i tegl men det er usikkert om sten herfra bare ble brukt til grunnmurer eller også til vegger. Kirken fra 1582 brant igjen i 1653. Den nye kirken, igjen en trekirke, sto ferdig i 1670, og ble offer for den store [[bybrannen i Fredrikstad 1672|bybrannen i 1672]]. Neste kirkebygg ble ikke klart før i 1689, men var til gjengjeld oppført i mur med hvelvinger i tre og var en korskirke. Blant annet hadde [http://no.wikipedia.org/wiki/Christian_V Christian V] under sitt besøk i byen i 1685 donert 1000 riksdaler til byggingen. Dessverre ble kirken igjen rammet av den store [[bybrannen i Fredrikstad 1690|bybrannen i 1690]] og tak og inventar ble ødelagt. Murverket ble i stor grad bevart, og kunne brukes i den nye kirken som sto klar i 1697. Bygningen var oppført etter hollandske stilidelaer, blant annet med trappegavler og sadeltak og var malt i okergult og rødt. Vesttårn ble bygd i 1740-årene og stod ferdig i 1751. Kirken forfalt utover 1700-tallet og fra 1760 og frem til [[bybrannen i Fredrikstad 1764|bybrannen i 1764]] ble gudstjenestene holdt i rådstuen.  
Kirken er den syvende som har stått på samme sted siden Fredrikstad ble grunnlagt i 1567. Den første kirken i Fredrikstad må ha blitt oppført allerede kort tid etter at byen ble grunnlagt i 1567. Vi vet lite om den, bortsett fra at den brant i 1570 og igjen i 1572 etter svenske angrep på byen. Trolig har det dreid seg om en trekirke. Ny kirke sto klar i 1582 da biskop [[Jens Nilssøn]] 19. september dette året holdt visitas i kirken. Et kongebrev fra 1581 gav Fredrikstads borgere lov til å ta sten fra [[Værne kloster|johannitterklosteret]] på Værne i [[Rygge]] til oppførelse av nytt kirkebygg. Klosterkirken på Værne var oppført i tegl, men det er usikkert om sten herfra bare ble brukt til grunnmurer eller også til vegger. Kirken fra 1582 brant igjen i 1653. Den nye kirken, igjen en trekirke, sto ferdig i 1670, og ble offer for den store [[bybrannen i Fredrikstad 1672|bybrannen i 1672]]. Neste kirkebygg ble ikke klart før i 1689, men var til gjengjeld oppført i mur med hvelvinger i tre og var en korskirke. Blant annet hadde [http://no.wikipedia.org/wiki/Christian_V Christian V] under sitt besøk i byen i 1685 donert 1000 riksdaler til byggingen. Dessverre ble kirken igjen rammet av den store [[bybrannen i Fredrikstad 1690|bybrannen i 1690]], og tak og inventar ble ødelagt. Murverket ble i stor grad bevart og kunne brukes i den nye kirken, som sto klar i 1697. Bygningen var oppført etter hollandske stilidealer, blant annet med trappegavler og sadeltak, og var malt i okergult og rødt. Vesttårn ble bygd i 1740-årene og stod ferdig i 1751. Kirken forfalt utover 1700-tallet, og fra 1760 og frem til [[bybrannen i Fredrikstad 1764|bybrannen i 1764]] ble gudstjenestene holdt i rådstuen.  


Brannen i 1764 ødela kirken, mens tårnet i stor grad kunne brukes i den nye. Siden rådstuen også gikk med i brannen, ble loftsetasjen i provianthuset (som lå inntil volden ved [[Prins Georgs bastion]]) brukt som midlertidig kirke frem til den nye sto ferdig i 1779. Trolig har også denne kirken vært pusset og malt okergul. Spiret ble tatt ned i 1833 og erstattet med en lav tårnhatt (se bilde nedenfor). Nytt spir ble gjenoppført i 1874, da kirken ellers gjennomgikk store interiøsmessige forandringer.
Brannen i 1764 ødela kirken, mens tårnet i stor grad kunne brukes i den nye. Siden rådstuen også gikk med i brannen, ble loftsetasjen i Provianthuset (som lå inntil volden ved [[Prins Georgs bastion]]) brukt som midlertidig kirke frem til den nye sto ferdig i 1779. Trolig har også denne kirken vært pusset og malt okergul. Spiret ble tatt ned i 1833 og erstattet med en lav tårnhatt (se bilde nedenfor). Nytt spir ble gjenoppført i 1874, da kirken ellers gjennomgikk store interiøsmessige forandringer.


[[Bilde:kirke og tøihus.jpg|thumb|left|200px|Kirketårnet med tårnhatten som ble oppført i 1833 og fjernet i 1874 ([[Arne Stangebyes samlinger|Stangebyesamlingen]], Fredrikstad museum)]]
[[Bilde:kirke og tøihus.jpg|thumb|left|200px|Kirketårnet med tårnhatten som ble oppført i 1833 og fjernet i 1874 ([[Arne Stangebyes samlinger|Stangebyesamlingen]], Fredrikstad museum)]]


==Interiør==  
==Interiør==  
Dagens inventar stammer i all hovedsak fra restaureringen i 1960-årene ledet av [[Bjørn Ianke]] (1919-1991). Interøret fra 1779 ble fjernet i 1874 da kirken ble modernisert. Kun trappene opp til galleriene i nord- og sydfløyen ble bevart. Opprinnelig hadde kirken en korvegg bestående av alter med altertavle og prekestol, og orgel plassert over. Altertavlen som er malt av J. S. Brøgger (1747-1793) ble satt tilbake under restaureringen i 1966 og korveggen forsøkt tilbakeført til en mer opprinnelig form. Øverst her er, foruten treenigheten, plassert kongene [[Christian VII]] og [[Olav V]]s monogrammer. Altertavlen «Kristi oppstandelse» av den svenske maleren M. E. Winge (1825-1896) som var i bruk fra 1874 til 1966 står i dag i våpenhuset. Taket med gullstjernene ble malt i 1918. To vinduer i koret og to i østveggen har glassmalerier av [[Per Vigeland]]. Kirken har et utmerket orgel som ble installert i 1972. Kirken har i sin eie en bibel fra [[Frederik II]]s tid, donert av [[DeNoFa]] i 1966.
Dagens inventar stammer i all hovedsak fra restaureringen i 1960-årene, ledet av [[Bjørn Ianke]] (1919-1991). Interøret fra 1779 ble fjernet i 1874 da kirken ble modernisert. Kun trappene opp til galleriene i nord- og sydfløyen ble bevart. Opprinnelig hadde kirken en korvegg bestående av alter med altertavle og prekestol, og orgel plassert over. Altertavlen, som er malt av J. S. Brøgger (1747-1793), ble satt tilbake under restaureringen i 1966 og korveggen forsøkt tilbakeført til en mer opprinnelig form. Øverst her er, foruten treenigheten, plassert kongene [[Christian VII]] og [[Olav V]]s monogrammer. Altertavlen «Kristi oppstandelse» av den svenske maleren M. E. Winge (1825-1896), som var i bruk fra 1874 til 1966, står i dag i våpenhuset. Taket med gullstjernene ble malt i 1918. To vinduer i koret og to i østveggen har glassmalerier av [[Per Vigeland]]. Kirken har et utmerket orgel som ble installert i 1972. Kirken har i sin eie en bibel fra [[Frederik II]]s tid, donert av [[DeNoFa]] i 1966.


==Klokker==  
==Klokker==  
Linje 32: Linje 32:
[[Kategori:Kirker]]
[[Kategori:Kirker]]
[[Kategori:Steinkirker]]
[[Kategori:Steinkirker]]
[[Kategori:Valgkirkene]]
[[Kategori:Kirker fra 1700-tallet]]
[[Kategori:Fredrikstad kommune]]
[[Kategori:Fredrikstad kommune]]
[[Kategori:Gamlebyen i Fredrikstad]]
[[Kategori:Gamlebyen i Fredrikstad]]
Skribenter
465

redigeringer

Navigasjonsmeny