Østre Fredrikstad kirke: Forskjell mellom sideversjoner

<onlyinclude>'''[[Østre Fredrikstad kirke]]''' befinner seg i [[Gamlebyen i Fredrikstad]] der den ble oppført etter [[bybrannen i Fredrikstad 1764|brannen i 1764]] og innviet [[22. september]] [[1779]]. Den er sognekirke for Østre Fredrikstad menighet, mens den frem til 1883 var sognekirke for hele byen og kjent som «Fredrikstad kirke». Kirken er 40,5 m lang og 30,5 m bred, og rommer 650 sitteplasser. Hovedinngangen er fra vest mot [[Kirkegaten (Fredrikstad)|Kirkegaten]], men den har også innganger i hvert av sideskipene.</onlyinclude>

Kirken er den syvende som har stått på samme sted siden Fredrikstad ble grunnlagt i 1567. Den første kirken i Fredrikstad må ha blitt oppført allerede kort tid etter at byen ble grunnlagt i 1567. Vi vet lite om den, bortsett fra at den brant i 1570 og igjen i 1572 etter svenske angrep på byen. Trolig har det dreid seg om en trekirke. Ny kirke sto klar i 1582 da biskop [[Jens Nilssøn]] 19. september dette året holdt visitas i kirken. Et kongebrev fra 1581 gav Fredrikstads borgere lov til å ta sten fra [[Værne kloster|johannitterklosteret]] på Værne i [[Rygge]] til oppførelse av nytt kirkebygg. Klosterkirken på Værne var oppført i tegl, men det er usikkert om sten herfra bare ble brukt til grunnmurer eller også til vegger. Kirken fra 1582 brant igjen i 1653. Den nye kirken, igjen en trekirke, sto ferdig i 1670, og ble offer for den store [[bybrannen i Fredrikstad 1672|bybrannen i 1672]]. Neste kirkebygg ble ikke klart før i 1689, men var til gjengjeld oppført i mur med hvelvinger i tre og var en korskirke. Blant annet hadde [http://no.wikipedia.org/wiki/Christian_V Christian V] under sitt besøk i byen i 1685 donert 1000 riksdaler til byggingen. Dessverre ble kirken igjen rammet av den store [[bybrannen i Fredrikstad 1690|bybrannen i 1690]], og tak og inventar ble ødelagt. Murverket ble i stor grad bevart og kunne brukes i den nye kirken, som sto klar i 1697. Bygningen var oppført etter hollandske stilidealer, blant annet med trappegavler og sadeltak, og var malt i okergult og rødt. Vesttårn ble bygd i 1740-årene og stod ferdig i 1751. Kirken forfalt utover 1700-tallet, og fra 1760 og frem til [[bybrannen i Fredrikstad 1764|bybrannen i 1764]] ble gudstjenestene holdt i rådstuen.  

{{F1}}