Øvre Åsenvei: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Sandefjord, Øvre Åsenvei-1.jpg|Øvre Åsenvei sett østover fra Mokollveien.|[[Roy Olsen]]|2017}} | {{thumb|Sandefjord, Øvre Åsenvei-1.jpg|Øvre Åsenvei sett østover fra Mokollveien.|[[Roy Olsen]]|2017}} | ||
'''[[Øvre Åsenvei]]''' i Åsen like nord for [[Sandefjord]] sentrum går vestover fra [[Dølebakken]] til [[Mokollveien]]. | '''[[Øvre Åsenvei]]''' i Åsen like nord for [[Sandefjord]] sentrum går vestover fra [[Dølebakken]] til [[Mokollveien]] og er 263 meter lang. | ||
Veien | Veien har navn etter stedet og ble navnsatt i 1931. | ||
Åsen ble lagt ut til villatomter i 1918. Utviklingen av Åsen må ses i sammenheng med velstanden som fulgte med hvalfangst, sjøfart og tilhørende næringer i samtiden. I Åsen bygde skipsredere, direktører, disponenter og andre velstående personer vakre arkitekttegnete villaer. Dyktige hvalskyttere kunne også gjøre det så godt at de hadde mulighet til å etablere seg i de finere villastrøkene her. | Åsen ble lagt ut til villatomter i 1918. Utviklingen av Åsen må ses i sammenheng med velstanden som fulgte med hvalfangst, sjøfart og tilhørende næringer i samtiden. I Åsen bygde skipsredere, direktører, disponenter og andre velstående personer vakre arkitekttegnete villaer. Dyktige hvalskyttere kunne også gjøre det så godt at de hadde mulighet til å etablere seg i de finere villastrøkene her. | ||
Nåværende revisjon fra 24. aug. 2023 kl. 18:49
Øvre Åsenvei sett østover fra Mokollveien.
Foto: Roy Olsen (2017).
Øvre Åsenvei i Åsen like nord for Sandefjord sentrum går vestover fra Dølebakken til Mokollveien og er 263 meter lang.
Veien har navn etter stedet og ble navnsatt i 1931.
Åsen ble lagt ut til villatomter i 1918. Utviklingen av Åsen må ses i sammenheng med velstanden som fulgte med hvalfangst, sjøfart og tilhørende næringer i samtiden. I Åsen bygde skipsredere, direktører, disponenter og andre velstående personer vakre arkitekttegnete villaer. Dyktige hvalskyttere kunne også gjøre det så godt at de hadde mulighet til å etablere seg i de finere villastrøkene her.
I området fantes et steinbrudd, der man blant annet produserte brostein til flere av byens gater. Bruddet fungerte siden lenge som vannreservoar for beboerne i Åsen.
Kilder
- Kartverket, norgeskart.no
- Davidsen, Roger: Et sted i Sandefjord, lokalhistorisk stedsnavnsleksikon, Sandar Historielag 2008.
- Vestfold fylkeskommune: Kulturmiljøer i Sandefjord, 2018.