Øvre Munkelien: Forskjell mellom sideversjoner

fylkesreversering
(mer småplukk)
(fylkesreversering)
 
(10 mellomliggende versjoner av 7 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
Beskjed til Rolf Jerpseth: Vennligst ikke fjern endringene som vi administratorer har gjort i denne artikkelen. Bygg heller ut artikkelen ved å redigere den eksisterende versjonen. Med hilsen Trond Nygård = --[[Bruker:Kallrustad|Kallrustad]] 23. mai 2013 kl. 16:11 (CEST)
{{Infoboks gard
| bgfarge      =
| navn          = Øvre Munkelien
| bilde        =
| bildestr      =
| bildetekst    =
| altnavn      = Munkelia
| førstnevnt    =
| ryddet        =
| sted          = Seterstøa
| kommune      = [[Nes kommune|Nes]]
| fylke        = [[Akershus fylke|Akershus]]
| gnr          = 142
| bnr          = 7
| bruk          =
| type          =
| postnr        =
}}


'''[[Øvre Munkelien]]''' (gnr. 142/7) er en eiendom på [[Seterstøa]] i [[Nes på Romerike]]. Stedet ble skilt ut 1865 fra tidligere Løbenr. 215 A Eie Skov. Her har det både vært landhandel og poståpneri.
'''[[Øvre Munkelien]]''' (gnr. 142/7) er en eiendom på [[Seterstøa]] i [[Nes på Romerike]]. Stedet ble skilt ut 1865 fra tidligere Løbenr. 215 A Eie Skov. Her har det både vært landhandel og poståpneri.


Med skjøte av 30. november, tingl. 1. desember [[1865]], overdro Gulbrand Maarud til Andreas Olsen Munkelien grunn. Det heter: «Sælgeren er uberettiget til at lade Nogen som vil erholde Handelsrettighed, opføre huse ved siden av det Solgte. Kjøberen og efterkommende Eiere ere uberettigede til at opføre eller lade opføre Huse til flere Beboere, ligesom der heller ikke skal tages Noget af hvad navn nævnes kan i Sælgerens Skov». Kjøpesummen var 200 Spd «er to Hundrede Speciedaler».
Med skjøte av 30. november, tinglyst 1. desember [[1865]], overdro Gulbrand Maarud til Andreas Olsen Munkelien grunn. Det heter: «Sælgeren er uberettiget til at lade Nogen som vil erholde Handelsrettighed, opføre huse ved siden av det Solgte. Kjøberen og efterkommende Eiere ere uberettigede til at opføre eller lade opføre Huse til flere Beboere, ligesom der heller ikke skal tages Noget af hvad navn nævnes kan i Sælgerens Skov». Kjøpesummen var 200 Spd «er to Hundrede Speciedaler».


I 1865 bodde Andreas Monkelien her, Husfader, Selvejer, Landhandler og Stationsholder, gift, 41 født i [[Land]]. Hans kone: Karen Sørensdatter, gift 43, født i Næs. Deres barn: Olava Andreasd. 6 og Maria Andreasd. I husstanden ellers: Ole Sørensen, Handelsbetjent, ugift, 36 født i Næs, Martin Nilsen, Handelsbetjent, ugift, 19, født i Næs, Kristian Kristensen, Bager, ugift, 27 født i [[Kristiania]], Andrea Olsd., Tjenestepige, ugift, 19, født i Næs, Anne Kristiansdatter, Barnepige, ugift, 14 født i Næs.
I 1865 bodde Andreas Monkelien her, Husfader, Selvejer, Landhandler og Stationsholder, gift, 41 født i [[Land]]. Hans kone: Karen Sørensdatter, gift 43, født i Næs. Deres barn: Olava Andreasd. 6 og Maria Andreasd. I husstanden ellers: Ole Sørensen, Handelsbetjent, ugift, 36 født i Næs, Martin Nilsen, Handelsbetjent, ugift, 19, født i Næs, Kristian Kristensen, Bager, ugift, 27 født i [[Kristiania]], Andrea Olsd., Tjenestepige, ugift, 19, født i Næs, Anne Kristiansdatter, Barnepige, ugift, 14 født i Næs.
Linje 15: Linje 32:
Ved forpaktningskontrakt 1902 fra Olaf og Engelhart Rotnes til Emil Hansen fikk denne «paa dette Brug med paastaaende Huse [….] Ret til at drive Landhandleri, Bageri og Meieri m.v. i 6 Aar mod en aarlig afgift af 860 Kroner».
Ved forpaktningskontrakt 1902 fra Olaf og Engelhart Rotnes til Emil Hansen fikk denne «paa dette Brug med paastaaende Huse [….] Ret til at drive Landhandleri, Bageri og Meieri m.v. i 6 Aar mod en aarlig afgift af 860 Kroner».
   
   
Andreas O. Munkelien hadde barna Olava 1860 – gift 1886 med Olaf Olsen Rotnes; Rønnaug Marie 1865 gift 1891 med Engelhardt Pedersen Rotnes; Ole 1866 – 1888. Ole Hansen leide Øvre Munkelien 1902 – 1930. Den 30.08.1930 skjøtet arvingene etter Karen Munkelien Øvre Munkelien: 1) Hennes avdøde datter Olava Rotnes´ barn Gudveig, Aagot og Egil Rotnes 2) Hennes gjenlevende umyndige datter Marie Rotnes ved verge Erik Asdahl til Einar Jerpseth født 1892 på [[Vestmarka]] i [[Eidskog]]. Han kom til Seterstøa som telegrafist i 1925 og leide for seg, sin kone Anna og sønnen Ulf Veslebygningen, der Aud 1927 - og Rolf 1930 - ble født. I 1930 kjøpte Jerpseth Øvre Munkelien og flyttet til Hovedbygningen som ble restaurert. I 1934 mottok de fostersønnen Bjørn. Det var lærer Torbjørn Østerud og hans datter Laila som hentet ham i Oslo med bilen til Østerud i begynnelsen av mars. Det var veldig kaldt, og de stanset et vilkårlig sted for å varme mjølk til ungen, har Laila fortalt.
Andreas O. Munkelien hadde barna Olava 1860 – gift 1886 med Olaf Olsen Rotnes; Rønnaug Marie 1865 gift 1891 med Engelhardt Pedersen Rotnes; Ole 1866 – 1888. Ole Hansen leide Øvre Munkelien 1902 – 1930. Den 30.08.1930 skjøtet arvingene etter Karen Munkelien Øvre Munkelien: 1) Hennes avdøde datter Olava Rotnes´ barn Gudveig, Aagot og Egil Rotnes 2) Hennes gjenlevende umyndige datter Marie Rotnes ved verge Erik Asdahl til Einar Jerpseth født 1892 på [[Vestmarka (Eidskog)|Vestmarka]] i [[Eidskog]]. Han kom til Seterstøa som telegrafist i 1925 og leide for seg, sin kone Anna og sønnen Ulf Veslebygningen, der Aud 1927 - og Rolf 1930 - ble født. I 1930 kjøpte Jerpseth Øvre Munkelien og flyttet til Hovedbygningen som ble restaurert. I 1934 mottok de fostersønnen Bjørn. Det var lærer Torbjørn Østerud og hans datter Laila som hentet ham i Oslo med bilen til Østerud i begynnelsen av mars. Det var veldig kaldt, og de stanset et vilkårlig sted for å varme mjølk til ungen, har Laila fortalt.
   
   
Anna Jerpseth ble i 1947 jordmorvikar på [[Brandval Finnskog]] for en ungdomsvenninne Johanne Pedersen som ble valgt til [[Stortinget]] i [[1945]]. Annas første stilling etter jordmorskolen var i Lunderseter, antagelig som vikar for Johanne. Iallfall var de etter det venninner. Ettersom Johanne hadde vansker med å skaffe vikar for seg etter 1945, lovte Anna å vikariere for henne mens hun var på Stortinget og hun overtok derfor i 1947. Året etter overtok hun også hoveddistriktet i [[Brandval]] og ble der til hun ble pensjonert i 1967. Einar Jerpseth sluttet i 1947 som telegrafist. Han forpaktet bort Munkeien, men beholdt eplehagen og to rom i huset. Deretter bodde han vekselvis i Brandval og på Seterstøa. Han døde på Munkelien 15. januar 1961. Eiendommen  forpaktet bort til Hans Nordli med ætt fra Almåsen født 1919, gift med Aslaug Delbekk, Nes født 1920.
Anna Jerpseth ble i 1947 jordmorvikar på [[Brandval Finnskog]] for en ungdomsvenninne Johanne Pedersen som ble valgt til [[Stortinget]] i [[1945]]. Annas første stilling etter jordmorskolen var i Lunderseter, antagelig som vikar for Johanne. Iallfall var de etter det venninner. Ettersom Johanne hadde vansker med å skaffe vikar for seg etter 1945, lovte Anna å vikariere for henne mens hun var på Stortinget og hun overtok derfor i 1947. Året etter overtok hun også hoveddistriktet i [[Brandval]] og ble der til hun ble pensjonert i 1967. Einar Jerpseth sluttet i 1947 som telegrafist. Han forpaktet bort Munkeien, men beholdt eplehagen og to rom i huset. Deretter bodde han vekselvis i Brandval og på Seterstøa. Han døde på Munkelien 15. januar 1961. Eiendommen  forpaktet bort til Hans Nordli med ætt fra Almåsen født 1919, gift med Aslaug Delbekk, Nes født 1920.
Linje 27: Linje 44:
I hovedbygningen, ned mot veien, var det landhandel, drevet av Konrad Sandaker med steintrapp fra vegen. Først kom man inn i en gang med dør til butikken til høgre og en dør rett fram til et lite rom med vindu både ut mot vegen og inn til butikken. Innenfor forretningslokalet mot nord var det kontor («Kammerset»). Trappa ble i 1930 delvis sementert.
I hovedbygningen, ned mot veien, var det landhandel, drevet av Konrad Sandaker med steintrapp fra vegen. Først kom man inn i en gang med dør til butikken til høgre og en dør rett fram til et lite rom med vindu både ut mot vegen og inn til butikken. Innenfor forretningslokalet mot nord var det kontor («Kammerset»). Trappa ble i 1930 delvis sementert.


Ulf Jerpseth ble gift med Ragnhild Lunnan fra [[Steinkjer]], de fikk to barn: Vigdis født 1963 og Trude født 1967. Trude døde av lymfekreft bare 7 år gammel. Aud ble sykepleier og arbeidet bl.a. som bestyrer på Kolbotn og senere på Hebergsheimen, [[Kongsvinger]]. I 1967 flyttet hun tilbake til Munkelien sammen med moren Anna Jerpseth, som ble pensjonert. Rolf giftet seg med Liv Marie Johnsen, Oslo, og er bosatt der fra 1965. De fikk barna Thale født 1967, Einar Gordon født 1968 og Ulf Jarre født 1970. Bjørn ble gift med Solveig Kvamsdal fra [[Eidsfjord]]. De bosatte seg i Oslo og fikk barna Reino født 1960, Ann-Britt født 1963 og Unni født 1967.
Ulf Jerpseth ble gift med Ragnhild Lunnan fra [[Steinkjer]], de fikk to barn: Vigdis født 1963 og Trude født 1966. Trude døde av lymfekreft 11 år gammel. Aud ble sykepleier og arbeidet bl.a. som bestyrer på Kolbotn og senere på Hebergsheimen, [[Kongsvinger]]. I 1967 flyttet hun tilbake til Munkelien sammen med moren Anna Jerpseth, som ble pensjonert. Rolf giftet seg med Liv Marie Johnsen, Oslo, og er bosatt der fra 1965. De fikk barna Thale født 1967, Einar Gordon født 1968 og Ulf Jarre født 1970. Bjørn ble gift med Solveig Kvamsdal.
   
   
Konrad Sandaker avsluttet forretningen først på 1930-tallet. Han var gift med Alma og de hadde iallfall barna Arne født ca. 1928, Ruth født ca. 1930, Magna og Sonja. De bodde på Sandaker.
Konrad Sandaker avsluttet forretningen først på 1930-tallet. Han var gift med Alma og de hadde iallfall barna Arne født ca. 1928, Ruth født ca. 1930, Magna og Sonja. De bodde på Sandaker.
Linje 36: Linje 53:
Meieriet var bygd i murstein og hadde rampe mot jernbanen slik at melkespann og andre varer kunne losses og lastes rett på jernbanevognene. I flukt med meieriet var en treetasjes lagerbygning med døråpning høyt oppe der det stakk en jernskinne ut mot vegen. En kunne så heise varer opp fra vegen med talje og trekke dem inn langs skinnen til øvre skikt.
Meieriet var bygd i murstein og hadde rampe mot jernbanen slik at melkespann og andre varer kunne losses og lastes rett på jernbanevognene. I flukt med meieriet var en treetasjes lagerbygning med døråpning høyt oppe der det stakk en jernskinne ut mot vegen. En kunne så heise varer opp fra vegen med talje og trekke dem inn langs skinnen til øvre skikt.


I Veslebygningen bodde i 1900 Hans Andersen, Husfader, født 1874 i [[Andebu]], Bager med sin kone Hilda Amundsdatter [I folketellingen 1900 står det Hilda Amynda], Husmoder, født 1863 på Nøtterø (Knarberg). Barna deres var Hans Andersen født 1877 i [[Tønsberg]], Anna Elisabet Andersen født 1889 i Tønsberg, Beda Marie Andersen født 1891 i Tønsberg, Alf Kristian Andersen født 1892 i Tønsberg og Ragna Signora Andersen, født 1894 i Tønsberg. Veslebygningen hadde kjøkken med egen inngang lengst syd, stue med inngang midt på langveggen og kammers mot nord med inngang fra stua. Med det var tydeligvis plass til 7 mennesker. Bakeriet var i underetasjen med inngang fra nord. Bakeriet i underetasjen ble omkring 1930 drevet av baker Thoresen. Sønnen Harbitz kjørte ut bakervarer med hest. På 30-tallet var der slakteri der med Jens Marcussen som slakter. Jens Markusen var født 13/8 1885 i Glemmen, [[Østfold]] som sønn av sorterer Edvard Markusen gift med Josefine Andersdatter. I 1900 var han «Butikgut» i Fet og bodde på Stensrud nedre med sine foreldre. I 1910 var han handelsbetjent på Odals Værk der Aagot Bay født 27/1 1907 var datter av bestyreren Johs. Bay. Aagot ble gift med Amund Lange på Lille Eie og Markusen kom til Øvre Munkelien. Han hadde en datter eller stedatter Ruth, født ca.1918-1920. Markusen leide i 2. etasje i hovedbygningen. Før ham bodde stortingsmann Johan Opsahl fra [[Skogbygda]] gift med Ingeborg Weem Norderhov. De hadde bl.a. barna Ole Bjarne Opsahl og Kari Opsahl. De flyttet til Oslo. Ole Bjarne arbeidet i NRK. Kari ble gift (1) med Odd Lyche Gomnæs Kristoffersen. De ble skilt og hun bodde på [[Simensbråten]]. De hadde barna Ingeborg født 1937 og Tor. Kari ble gift (2) med Asbjørn Foss-Haneborg. Også Einar Hansen med familie og tyskeren Reinche bodde en tid i annen etasje. Han flyttet til Opakermoen. Datteren Berit Reinche giftet seg med Hermod Maarud fra Nedre Tovset, Sør-Odal, født 1930. De bygde hus ved Årnes.
I Veslebygningen bodde i 1900 Hans Andersen, Husfader, født 1874 i [[Andebu]], Bager med sin kone Hilda Amundsdatter [I folketellingen 1900 står det Hilda Amynda], Husmoder, født 1863 på Nøtterø (Knarberg). Barna deres var Hans Andersen født 1877 i [[Tønsberg]], Anna Elisabet Andersen født 1889 i Tønsberg, Beda Marie Andersen født 1891 i Tønsberg, Alf Kristian Andersen født 1892 i Tønsberg og Ragna Signora Andersen, født 1894 i Tønsberg. Veslebygningen hadde kjøkken med egen inngang lengst syd, stue med inngang midt på langveggen og kammers mot nord med inngang fra stua. Med det var tydeligvis plass til 7 mennesker. Bakeriet var i underetasjen med inngang fra nord. Bakeriet i underetasjen ble omkring 1930 drevet av baker Thoresen. Sønnen Harbitz kjørte ut bakervarer med hest. På 30-tallet var der slakteri der med Jens Marcussen som slakter. Jens Markusen var født 13/8 1885 i Glemmen, [[Østfold]] som sønn av sorterer Edvard Markusen gift med Josefine Andersdatter. I 1900 var han «Butikgut» i Fet og 9bodde på Stensrud nedre med sine foreldre. I 1910 var han handelsbetjent på [[Odals Værk]] der Aagot Bay født 27/1 1907 var datter av bestyreren Johs. Bay. Aagot ble gift med Amund Lange på Lille Eie og Markusen kom til Øvre Munkelien. Han hadde en datter eller stedatter Ruth, født ca.1918-1920. Markusen leide i 2. etasje i hovedbygningen. Før ham bodde stortingsmann Johan Opsahl fra [[Skogbygda]] gift med Ingeborg Weem Norderhov. De hadde bl.a. barna Ole Bjarne Opsahl og Kari Opsahl. De flyttet til Oslo. Ole Bjarne arbeidet i NRK. Kari ble gift (1) med Odd Lyche Gomnæs Kristoffersen. De ble skilt og hun bodde på [[Simensbråten]]. De hadde barna Ingeborg født 1937 og Tor. Kari ble gift (2) med Asbjørn Foss-Haneborg. Også Einar Hansen med familie og tyskeren Reinche bodde en tid i annen etasje. Han flyttet til Opakermoen. Datteren Berit Reinche giftet seg med Hermod Maarud fra Nedre Tovset, Sør-Odal, født 1930. De bygde hus ved Årnes.


På 30-tallet bodde Einar Engebretsen, helst kalt Jansberg, her. Kona var Inger Slemdal. De hadde datteren Else L. Engebretsen som var født ca.1935 og en sønn Erling. På rommet mot sør bodde (Fridtjof?) Abrahamsen, kalt «Brasilaneren» ettersom han hadde bodd lenge i [[Brasil]]. Han hogg ved for Tormod Lange, overnattet ofte i en barhytte på Varden og serverte buljong til barn på besøk.
På 30-tallet bodde Einar Engebretsen, helst kalt Jansberg, her. Kona var Inger Slemdal. De hadde datteren Else L. Engebretsen som var født ca.1935 og en sønn Erling. På rommet mot sør bodde (Fridtjof?) Abrahamsen, kalt «Brasilaneren» ettersom han hadde bodd lenge i [[Brasil]]. Han hogg ved for Tormod Lange, overnattet ofte i en barhytte på Varden og serverte buljong til barn på besøk.
Linje 66: Linje 83:
Halvdelen av Øvre Munkelien ble overdratt fra Ulf Jerpseth til datteren Vigdis Jerpseth den 8. november 2006. Samtidig solgte Rolf og Vigdis Jerpseth eiendommen til Solveig Marie Dahlstrøm for kr. 1 500 000,-
Halvdelen av Øvre Munkelien ble overdratt fra Ulf Jerpseth til datteren Vigdis Jerpseth den 8. november 2006. Samtidig solgte Rolf og Vigdis Jerpseth eiendommen til Solveig Marie Dahlstrøm for kr. 1 500 000,-


[[Kategori:Nes kommune (Akershus)]]
== Kilder og litteratur ==
 
*Opplysninger fra Rolf Jerpseth
 
[[Kategori:Nes kommune]]
[[Kategori:Etableringer i 1863]]
[[Kategori:Etableringer i 1863]]
[[Kategori:Bygninger]]
 
[[Kategori:Landhandel]]
[[Kategori:Landhandel]]
[[Kategori:Postkontor]]
[[Kategori:Postkontor]]
{{bm}}
Veiledere, Administratorer
173 321

redigeringer