Øvre Munkelien

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Øvre Munkelien
Alt. navn: Munkelia
Sted: Seterstøa
Kommune: Nes
Fylke: Viken
Gnr.: 142
Bnr: 7

Øvre Munkelien (gnr. 142/7) er en eiendom på Seterstøa i Nes på Romerike. Stedet ble skilt ut 1865 fra tidligere Løbenr. 215 A Eie Skov. Her har det både vært landhandel og poståpneri.

Med skjøte av 30. november, tinglyst 1. desember 1865, overdro Gulbrand Maarud til Andreas Olsen Munkelien grunn. Det heter: «Sælgeren er uberettiget til at lade Nogen som vil erholde Handelsrettighed, opføre huse ved siden av det Solgte. Kjøberen og efterkommende Eiere ere uberettigede til at opføre eller lade opføre Huse til flere Beboere, ligesom der heller ikke skal tages Noget af hvad navn nævnes kan i Sælgerens Skov». Kjøpesummen var 200 Spd «er to Hundrede Speciedaler».

I 1865 bodde Andreas Monkelien her, Husfader, Selvejer, Landhandler og Stationsholder, gift, 41 født i Land. Hans kone: Karen Sørensdatter, gift 43, født i Næs. Deres barn: Olava Andreasd. 6 og Maria Andreasd. I husstanden ellers: Ole Sørensen, Handelsbetjent, ugift, 36 født i Næs, Martin Nilsen, Handelsbetjent, ugift, 19, født i Næs, Kristian Kristensen, Bager, ugift, 27 født i Kristiania, Andrea Olsd., Tjenestepige, ugift, 19, født i Næs, Anne Kristiansdatter, Barnepige, ugift, 14 født i Næs.

Det var skifte etter Andreas Munkelien 1874, og i 1875 drev enka landhandleri med hjelpere Inge Alette Olsdatter født ca. 1831 i Land og Martin Nilsen født 1847 i Land. I 1875 tinglyses en erklæring «fra Andreas Olsen Munkelien og dennes Hustru om, at den Førstes Søster Inge Alette Olsdatter skal nyde frit Hus og Ophold m. V. for sin Levetid og i Tilfælde, at hun overlever Hustruen, at hun skal sikres at anstændigt Udkomme af deres efterladte Midler».

Ifølge kontrakt 17. juli 1882 solgte A. Maarud til Enkemadame Karen Munkelien «et stykke av den mig tilhørende Plads Sørlibraaten beliggende lige ved hendes eiendom fra Jernbanelinien og hvilket stykke nu allerede er indhegnet og taget i Brug som Havn». Kjøpessummen kr. 100,- var betalt «og skal dette stykke der ansees saa ubetydligt at Skjøde ei udstedes derpaa, tilhørende Enkemadame Munkelien som retmessig Eiendom upaaanket». Kontrakten ble nok oversett, for en gang senere ble det meste av jordstykket regnet til Sørlibråten - «Sølibråtan». Dette ble først oppdaget ved utvidelse av riksvegen ca. 1970 da vegmyndighetene viste til at en liten jordsnipp sør for Sørlibråten hørte under Munkelien.

I 1900 var Gudbrand Gudbrandsen født ca 1877 i Næss «Bestyrer ved Handel og meieriforretning». Han var ugift og bodde i Hovedbygningen. Husholder / Husbestyrerinde var Lovise Larsen, ugift, født ca 1860 i Næss. Andre på Munkelien var Hans Hansen, ugift, født 1872 i Ringssaker, Handelsbetjent; Kristen Blækstad, ugift, født 1847 i Næss, Meierist; Olaf Larsen Haugslien født 1872 i Odalen, Skomager; hans kone Dorthea Olsdatter Haugslien født 1863 i Næss, Husligt arbeide, deres datter Ragnhild Dorthea Haugslien født 02.12.1899. Videre Aksel Andersen, ugift, født 1874 i Moss, Jernbanetelegrafist og A. Hartvik Jørgensen, ugift, født 1876 i Sandefjord, Skomager.

Ved forpaktningskontrakt 1902 fra Olaf og Engelhart Rotnes til Emil Hansen fikk denne «paa dette Brug med paastaaende Huse [….] Ret til at drive Landhandleri, Bageri og Meieri m.v. i 6 Aar mod en aarlig afgift af 860 Kroner».

Andreas O. Munkelien hadde barna Olava 1860 – gift 1886 med Olaf Olsen Rotnes; Rønnaug Marie 1865 gift 1891 med Engelhardt Pedersen Rotnes; Ole 1866 – 1888. Ole Hansen leide Øvre Munkelien 1902 – 1930. Den 30.08.1930 skjøtet arvingene etter Karen Munkelien Øvre Munkelien: 1) Hennes avdøde datter Olava Rotnes´ barn Gudveig, Aagot og Egil Rotnes 2) Hennes gjenlevende umyndige datter Marie Rotnes ved verge Erik Asdahl til Einar Jerpseth født 1892 på Vestmarka i Eidskog. Han kom til Seterstøa som telegrafist i 1925 og leide for seg, sin kone Anna og sønnen Ulf Veslebygningen, der Aud 1927 - og Rolf 1930 - ble født. I 1930 kjøpte Jerpseth Øvre Munkelien og flyttet til Hovedbygningen som ble restaurert. I 1934 mottok de fostersønnen Bjørn. Det var lærer Torbjørn Østerud og hans datter Laila som hentet ham i Oslo med bilen til Østerud i begynnelsen av mars. Det var veldig kaldt, og de stanset et vilkårlig sted for å varme mjølk til ungen, har Laila fortalt.

Anna Jerpseth ble i 1947 jordmorvikar på Brandval Finnskog for en ungdomsvenninne Johanne Pedersen som ble valgt til Stortinget i 1945. Annas første stilling etter jordmorskolen var i Lunderseter, antagelig som vikar for Johanne. Iallfall var de etter det venninner. Ettersom Johanne hadde vansker med å skaffe vikar for seg etter 1945, lovte Anna å vikariere for henne mens hun var på Stortinget og hun overtok derfor i 1947. Året etter overtok hun også hoveddistriktet i Brandval og ble der til hun ble pensjonert i 1967. Einar Jerpseth sluttet i 1947 som telegrafist. Han forpaktet bort Munkeien, men beholdt eplehagen og to rom i huset. Deretter bodde han vekselvis i Brandval og på Seterstøa. Han døde på Munkelien 15. januar 1961. Eiendommen forpaktet bort til Hans Nordli med ætt fra Almåsen født 1919, gift med Aslaug Delbekk, Nes født 1920.

I 1955 – 56 bodde forstkandidat Ulf Jerpseth her. Han fikk hovedbygningen kledd med eternitt. Han arbeidet da for Mårud ved Gunnar Østerud. Østerud ville at han skulle forbli i jobben for med tiden å avløse ham selv, men Jerpseth begynte i stedet som bestyrer av Bjerke Aimenning i Nannestad.

I 1956-57 bodde Torstein og Jorun Bjørnerud med familie her, senere Jan Kristen Folberg med familie.

Som pensjonist flyttet Anna Jerpseth (1898–1988) i 1967 tilbake til Munkelien sammen med datteren Aud. Aud døde 13. juli 1996 av kreft.

I hovedbygningen, ned mot veien, var det landhandel, drevet av Konrad Sandaker med steintrapp fra vegen. Først kom man inn i en gang med dør til butikken til høgre og en dør rett fram til et lite rom med vindu både ut mot vegen og inn til butikken. Innenfor forretningslokalet mot nord var det kontor («Kammerset»). Trappa ble i 1930 delvis sementert.

Ulf Jerpseth ble gift med Ragnhild Lunnan fra Steinkjer, de fikk to barn: Vigdis født 1963 og Trude født 1966. Trude døde av lymfekreft 11 år gammel. Aud ble sykepleier og arbeidet bl.a. som bestyrer på Kolbotn og senere på Hebergsheimen, Kongsvinger. I 1967 flyttet hun tilbake til Munkelien sammen med moren Anna Jerpseth, som ble pensjonert. Rolf giftet seg med Liv Marie Johnsen, Oslo, og er bosatt der fra 1965. De fikk barna Thale født 1967, Einar Gordon født 1968 og Ulf Jarre født 1970. Bjørn ble gift med Solveig Kvamsdal.

Konrad Sandaker avsluttet forretningen først på 1930-tallet. Han var gift med Alma og de hadde iallfall barna Arne født ca. 1928, Ruth født ca. 1930, Magna og Sonja. De bodde på Sandaker.

I 1942 ble det i forretningslokalet åpnet posthus med Kåre Ringnes som poståpner. Han var ungkar og bodde på kammerset som tidligere hadde vært forretningskontor. Senere giftet han seg med Mimmi Konstanse Ziener og flyttet til Magnor. Tidligere ble posten levert på stasjonen. Det gikk tre postruter ut fra Seterstøa. Postbudene var Kristian Olsen Husåsen født 1857, Olav Myrbråten og Grønlien. Også Hanna Linnes var postbud. Husåsen var postbud i 27 årog fikk kongens fortjenstmedalje. (Ble de kalt Marie og Hanna Porten?)

Meieriet var bygd i murstein og hadde rampe mot jernbanen slik at melkespann og andre varer kunne losses og lastes rett på jernbanevognene. I flukt med meieriet var en treetasjes lagerbygning med døråpning høyt oppe der det stakk en jernskinne ut mot vegen. En kunne så heise varer opp fra vegen med talje og trekke dem inn langs skinnen til øvre skikt.

I Veslebygningen bodde i 1900 Hans Andersen, Husfader, født 1874 i Andebu, Bager med sin kone Hilda Amundsdatter [I folketellingen 1900 står det Hilda Amynda], Husmoder, født 1863 på Nøtterø (Knarberg). Barna deres var Hans Andersen født 1877 i Tønsberg, Anna Elisabet Andersen født 1889 i Tønsberg, Beda Marie Andersen født 1891 i Tønsberg, Alf Kristian Andersen født 1892 i Tønsberg og Ragna Signora Andersen, født 1894 i Tønsberg. Veslebygningen hadde kjøkken med egen inngang lengst syd, stue med inngang midt på langveggen og kammers mot nord med inngang fra stua. Med det var tydeligvis plass til 7 mennesker. Bakeriet var i underetasjen med inngang fra nord. Bakeriet i underetasjen ble omkring 1930 drevet av baker Thoresen. Sønnen Harbitz kjørte ut bakervarer med hest. På 30-tallet var der slakteri der med Jens Marcussen som slakter. Jens Markusen var født 13/8 1885 i Glemmen, Østfold som sønn av sorterer Edvard Markusen gift med Josefine Andersdatter. I 1900 var han «Butikgut» i Fet og bodde på Stensrud nedre med sine foreldre. I 1910 var han handelsbetjent på Odals Værk der Aagot Bay født 27/1 1907 var datter av bestyreren Johs. Bay. Aagot ble gift med Amund Lange på Lille Eie og Markusen kom til Øvre Munkelien. Han hadde en datter eller stedatter Ruth, født ca.1918-1920. Markusen leide i 2. etasje i hovedbygningen. Før ham bodde stortingsmann Johan Opsahl fra Skogbygda gift med Ingeborg Weem Norderhov. De hadde bl.a. barna Ole Bjarne Opsahl og Kari Opsahl. De flyttet til Oslo. Ole Bjarne arbeidet i NRK. Kari ble gift (1) med Odd Lyche Gomnæs Kristoffersen. De ble skilt og hun bodde på Simensbråten. De hadde barna Ingeborg født 1937 og Tor. Kari ble gift (2) med Asbjørn Foss-Haneborg. Også Einar Hansen med familie og tyskeren Reinche bodde en tid i annen etasje. Han flyttet til Opakermoen. Datteren Berit Reinche giftet seg med Hermod Maarud fra Nedre Tovset, Sør-Odal, født 1930. De bygde hus ved Årnes.

På 30-tallet bodde Einar Engebretsen, helst kalt Jansberg, her. Kona var Inger Slemdal. De hadde datteren Else L. Engebretsen som var født ca.1935 og en sønn Erling. På rommet mot sør bodde (Fridtjof?) Abrahamsen, kalt «Brasilaneren» ettersom han hadde bodd lenge i Brasil. Han hogg ved for Tormod Lange, overnattet ofte i en barhytte på Varden og serverte buljong til barn på besøk.

I 1945 åpnet Seterstøa Samvirkelag forretning i Veslebygningen. Første bestyrer var Lundteigen og en butikkbetjent var Bjarne Sundengen. Begge var ungkarer og de spiste middag hos Marie Porten eller Linnes??

Veslebygningen ble revet av Vegvesenet i forbindelse med utviding av vegen ca. 1970. Tidligere hadde de jo sørget for å rive vestenden av hovedbygningen.

I huset Gommerud bodde i 1865 Paul Gommerud, Husfader, Husmand uden jord, Assistent på Stationen, gift, 33, født i Hedrum i Vestfold. Hans kone Maria Olsd., gift 40, født i Lier. Deres barn: Kristen P. Gommerud 10 født i Lier, Ole P. Gommerud 8, født i Lier, Maria P. Gommerud 5, født i Næs, Lars P. Gommerud 4, født i Næs, Pauline P. Gommerud 2, født i Næs, Tea P. Gommerud 1, født i Næs. Følgelig hadde Paul kommet til Gommerud ca. 1860. Det antas at Gommerud ble bygd med tanke på utleie ca. 1865.

I 1900 bodde på Gommerud Marie Olsdtr. som enke sammen med sønnen Jørgen Paulsen, ugift, født 1869, Stationsbetjent, og datteren Marie Paulsdtr. Gommerud, ugift, Sypige (huslig gjerning) født 1861. Her bodde også flere som ble understøttet av Kristiania Fattigvæsen. Det var Ragnhild Sigvartsdtr. Hansen, født 1887, Magda Sigvartsdtr. Hansen født 1890 og Aksel Sigvartsen Hansen født 1892. Her bodde også Knut Andersen, født 1839, Bortsat til forpleining, enkemann. Offentlig understøttelse og ved folketellingen midlertidig Marie Kristensdtr. Paulsen, ugift, sedvanlig bosted Tomter, Tjenestepige. Huslige arbeider.

Folketelling 1910: Marie Olsen 28.12.1825 Lier hm e Stationsbetjent enke (pensonist) Marie Paulsen 22.07.1861 Nes d ug Stationsbetjentdatter (steller huset) Jørgen Paulsen 04.05.1869 Nes s ug Dagarbeider hos handelsgartner b Aksel Paulsen 09.09.1891 Kristiania fl ug Fabrikarbeider ved træsliperi b Paul Paulsen 10.09.1889 Søndre Odalen fl ug Fabrikarbeider ved træsliperi b Harald Paulsen 19.07.1892 Søndre Odalen fl ug Fabrikarbeider ved træsliperi b Fredrik Haraldsen 05.04.1903 Nes fl ug Utsat av fattigvæsen b Tora Trinborg !!.08.01 Nes b ug Husmandsdatter arb. med husstellet mt

Sønnen Jørgen Paulsen bygde et hønsehus for egen regning. Dette ble overtatt av Einar Jerpseth for kr. 50,- den 15. mars 1938. Jørgen hadde hallusinasjoner. Han så blant annet smådjevler. En gang hadde han besøk av sognepresten Søren Andreas Schrøder som hevdet at det ikke fantes smådjevler. «Jo, her er det nukk ta dom», sa Jørgen og børstet med hendene smådjevler av jakkeslagene til sognepresten.

Senere bodde Aksel Hansen født 1892, kalt Aksel Gommerud, i et hus mellom bygningen og vegen. Han drev som skomaker, brente brennevin og i nøden smurte han boksesprit på brødskiva. Om vinteren sagde han isblokker for Mårud på Glomma. Senere ble han reverøkter på Mårud og bodde i Voktertårnet ved revefarmen og fortsatte sitt skomakerarbeid der. Rivingen av det siste gjenstående uthus og huset ble påbegynt våren 2001.

«Hytta» på jordet mellom låven og Solhaug ble bygd omkring 1935 og leid bort om sommeren til de ugifte brødrene Ivar og Oluf Hamre som var født i Molde og bodde i Stensgata 41, Oslo. Begge var språkmektige. Ivar pleide å skrive kinesiske tekster på grantrær i skogen. Han oversatte også for svenske aviser.

Halvdelen av Øvre Munkelien ble overdratt fra Ulf Jerpseth til datteren Vigdis Jerpseth den 8. november 2006. Samtidig solgte Rolf og Vigdis Jerpseth eiendommen til Solveig Marie Dahlstrøm for kr. 1 500 000,-

Kilder og litteratur

  • Opplysninger fra Rolf Jerpseth