lokalhistoriewiki.no

Øvre Munkelien: Forskjell mellom sideversjoner

Side Samtale

Øvre Munkelien (vis kilde)

Sideversjonen fra 24. mai 2013 kl. 16:37

61 byte lagt til ,  24. mai 2013
m
ingen redigeringsforklaring
mIngen redigeringsforklaring
mIngen redigeringsforklaring
Linje 8: Linje 8:
Det var skifte etter Andreas Munkelien 1874, og i 1875 drev enka landhandleri med hjelpere Inge Alette Olsdatter f. ca. 1831 i Land og Martin Nilsen f. 1847 i Land.I 1875 tinglyses en erklæring ”fra Andreas Olsen Munkelien og dennes Hustru om, at den Førstes Søster Inge Alette Olsdatter skal nyde frit Hus og Ophold m. V. for sin Levetid og i Tilfælde, at hun overlever Hustruen, at hun skal sikres at anstændigt Udkomme af deres efterladte Midler”.
Det var skifte etter Andreas Munkelien 1874, og i 1875 drev enka landhandleri med hjelpere Inge Alette Olsdatter f. ca. 1831 i Land og Martin Nilsen f. 1847 i Land.I 1875 tinglyses en erklæring ”fra Andreas Olsen Munkelien og dennes Hustru om, at den Førstes Søster Inge Alette Olsdatter skal nyde frit Hus og Ophold m. V. for sin Levetid og i Tilfælde, at hun overlever Hustruen, at hun skal sikres at anstændigt Udkomme af deres efterladte Midler”.


Ifølge kontrakt 17. juli 1882 solgte A. Maarud til Enkemadame Karen Munkelien ”et stykke av den mig tilhørende Plads Sørlibraaten beliggende lige ved hendes eiendom fra Jernbanelinien og hvilket stykke nu allerede er indhegnet og taget i Brug som Havn”. Kjøpessummen kr. 100,- var betalt ”og skal dette stykke der ansees saa ubetydligt at Skjøde ei udstedes derpaa, tilhørende Enkemadame Munkelien som retmessig Eiendom upaaanket”. Kontrakten ble nok oversett, for en gang senere ble det meste av jordstykket regnet til Sølibråten. Dette ble først oppdaget ved utvidelse av riksvegen ca. 1970 da vegmyndighetene viste til at en liten jordsnipp sør for Sørlibråten hørte under Munkelien.
Ifølge kontrakt 17. juli 1882 solgte A. Maarud til Enkemadame Karen Munkelien ”et stykke av den mig tilhørende Plads Sørlibraaten beliggende lige ved hendes eiendom fra Jernbanelinien og hvilket stykke nu allerede er indhegnet og taget i Brug som Havn”. Kjøpessummen kr. 100,- var betalt ”og skal dette stykke der ansees saa ubetydligt at Skjøde ei udstedes derpaa, tilhørende Enkemadame Munkelien som retmessig Eiendom upaaanket”. Kontrakten ble nok oversett, for en gang senere ble det meste av jordstykket regnet til Sørlibråten - "Sølibråtan". Dette ble først oppdaget ved utvidelse av riksvegen ca. 1970 da vegmyndighetene viste til at en liten jordsnipp sør for Sørlibråten hørte under Munkelien.
   
   
I 1900 var Gudbrand Gudbrandsen f. ca 1877 i Næss ”Bestyrer ved Handel og meieriforretning”. Han var ugift og bodde i Hovedbygningen. Husholder / Husbestyrerinde var Lovise Larsen, ug., f. ca 1860 i Næss. Andre på Munkelien var Hans Hansen, ug., f. 1872 i Ringssaker, Handelsbetjent; Kristen Blækstad, ug., f. 1847 i Næss, Meierist; Olaf Larsen Haugslien f. 1872 i Odalen, Skomager; hans kone Dorthea Olsdatter Haugslien f. 1863 i Næss, Husligt arbeide, deres datter Ragnhild Dorthea Haugslien f. 02.12.1899. Videre Aksel Andersen, ug., f. 1874 i Moss, Jernbanetelegrafist og A. Hartvik Jørgensen, ug., f. 1876 i Sandefjord, Skomager.
I 1900 var Gudbrand Gudbrandsen f. ca 1877 i Næss ”Bestyrer ved Handel og meieriforretning”. Han var ugift og bodde i Hovedbygningen. Husholder / Husbestyrerinde var Lovise Larsen, ug., f. ca 1860 i Næss. Andre på Munkelien var Hans Hansen, ug., f. 1872 i Ringssaker, Handelsbetjent; Kristen Blækstad, ug., f. 1847 i Næss, Meierist; Olaf Larsen Haugslien f. 1872 i Odalen, Skomager; hans kone Dorthea Olsdatter Haugslien f. 1863 i Næss, Husligt arbeide, deres datter Ragnhild Dorthea Haugslien f. 02.12.1899. Videre Aksel Andersen, ug., f. 1874 i Moss, Jernbanetelegrafist og A. Hartvik Jørgensen, ug., f. 1876 i Sandefjord, Skomager.
Linje 35: Linje 35:
Meieriet var bygd i murstein og hadde rampe mot jernbanen slik at melkespann og andre varer kunne losses og lastes rett på jernbanevognene. I flukt med meieriet var en treetasjes lagerbygning med døråpning høyt oppe der det stakk en jernskinne ut mot vegen. En kunne så heise varer opp fra vegen med talje og trekke dem inn langs skinnen til øvre skikt.
Meieriet var bygd i murstein og hadde rampe mot jernbanen slik at melkespann og andre varer kunne losses og lastes rett på jernbanevognene. I flukt med meieriet var en treetasjes lagerbygning med døråpning høyt oppe der det stakk en jernskinne ut mot vegen. En kunne så heise varer opp fra vegen med talje og trekke dem inn langs skinnen til øvre skikt.


I Veslebygningen bodde i 1900 Hans Andersen, Husfader, f. 1874 i Andebu, Bager med sin kone Hilda Amundsdatter [I folketellingen 1900 står det Hilda Amynda], Husmoder, f. 1863 på Nøtterø (Knarberg). Barna deres var Hans Andersen f. 1877 i Tønsberg, Anna Elisabet Andersen f. 1889 i Tønsberg, Beda Marie Andersen f. 1891 i Tønsberg, Alf Kristian Andersen f. 1892 i Tønsberg og Ragna Signora Andersen, f. 1894 i Tønsberg. Veslebygningen hadde kjøkken med egen inngang lengst syd, stue med inngang midt på langveggen og kammers mot nord med inngang fra stua. Med det var tydeligvis plass til 7 mennesker. Bakeriet var i underetasjen med inngang fra nord. Bakeriet i underetasjen ble omkring 1930 drevet av baker Thoresen. Sønnen Harbitz kjørte ut bakervarer med hest. På 30-tallet var der slakteri der med Jens Markusen som slakter. Jens Markusen var f. 1885 i Glemmen, Østfold. I 1900 var han "Butikgut" i Fet og bodde på Stensrud nedre med sine foreldre. Markusen hadde en datter Ruth, kanskje født ca.1922. Markusen leide i 2. etasje i hovedbygningen. Før ham bodde stortingsmann Opsahl fra Skogbygda der med barna Ole Bjarne Opsahl og Kari Opsahl. De flyttet til Oslo. Ole Bjarne arbeidet i NRK. Kari ble gift med Odd Lyche Gomnæs. De ble skilt og hun bodde på Simensbråten. De hadde barna Ingeborg f.1937 og Tor. Også Einar Hansen med familie og tyskeren Reinche bodde en tid i annen etasje. Han flyttet til Opakermoen. Datteren Berit Reinche giftet seg med Hermod Maarud fra Nedre Tovset, Sør-Odal, f.1930. De bygde hus ved Årnes.
I Veslebygningen bodde i 1900 Hans Andersen, Husfader, f. 1874 i Andebu, Bager med sin kone Hilda Amundsdatter [I folketellingen 1900 står det Hilda Amynda], Husmoder, f. 1863 på Nøtterø (Knarberg). Barna deres var Hans Andersen f. 1877 i Tønsberg, Anna Elisabet Andersen f. 1889 i Tønsberg, Beda Marie Andersen f. 1891 i Tønsberg, Alf Kristian Andersen f. 1892 i Tønsberg og Ragna Signora Andersen, f. 1894 i Tønsberg. Veslebygningen hadde kjøkken med egen inngang lengst syd, stue med inngang midt på langveggen og kammers mot nord med inngang fra stua. Med det var tydeligvis plass til 7 mennesker. Bakeriet var i underetasjen med inngang fra nord. Bakeriet i underetasjen ble omkring 1930 drevet av baker Thoresen. Sønnen Harbitz kjørte ut bakervarer med hest. På 30-tallet var der slakteri der med Jens Markusen som slakter. Jens Markusen var f. 1885 i Glemmen, Østfold. I 1900 var han "Butikgut" i Fet og bodde på Stensrud nedre med sine foreldre. Markusen hadde en datter Ruth, kanskje født ca.1922. Markusen leide i 2. etasje i hovedbygningen. Før ham bodde stortingsmann Johan Opsahl fra Skogbygda g.m. Ingeborg Weem Norderhov. De hadde bl.a. barna Ole Bjarne Opsahl og Kari Opsahl. De flyttet til Oslo. Ole Bjarne arbeidet i NRK. Kari ble gift med Odd Lyche Gomnæs. De ble skilt og hun bodde på Simensbråten. De hadde barna Ingeborg f.1937 og Tor. Også Einar Hansen med familie og tyskeren Reinche bodde en tid i annen etasje. Han flyttet til Opakermoen. Datteren Berit Reinche giftet seg med Hermod Maarud fra Nedre Tovset, Sør-Odal, f.1930. De bygde hus ved Årnes.


På 30-tallet bodde Einar Engebretsen, helst kalt Jansberg, her. Kona var Inger Slemdal. De hadde datteren Else L. Engebretsen som var født ca.1935 og en sønn Erling. På rommet mot sør bodde (Fridtjof?) Abrahamsen, kalt ”Brasilaneren” ettersom han hadde bodd lenge i Brasil. Han hogg ved for Tormod Lange, overnattet ofte i en barhytte på Varden og serverte buljong til barn på besøk.
På 30-tallet bodde Einar Engebretsen, helst kalt Jansberg, her. Kona var Inger Slemdal. De hadde datteren Else L. Engebretsen som var født ca.1935 og en sønn Erling. På rommet mot sør bodde (Fridtjof?) Abrahamsen, kalt ”Brasilaneren” ettersom han hadde bodd lenge i Brasil. Han hogg ved for Tormod Lange, overnattet ofte i en barhytte på Varden og serverte buljong til barn på besøk.
Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Spesial:Mobildiff/367964»