Øvre Munkelien

Øvre Munkelien 142/7

Øvre Munkelien ble skilt ut 1865 fra tidligere Løbenr. 215 A Eie Skov. Med skjøte av 30. nov., tingl. 1. des. 1865 overdro Gulbrand Maarud til Andreas Olsen Munkelien grunn. Det heter: ” Sælgeren er uberettiget til at lade Nogen som vil erholde Handelsrettighed, opføre huse ved siden av det Solgte. Kjøberen og efterkommende Eiere ere uberettigede til at opføre eller lade opføre Huse til flere Beboere, ligesom der heller ikke skal tages Noget af hvad navn nævnes kan i Sælgerens Skov”. Kjøpesummen var 200 Spd ”er to Hundrede Speciedaler”. I 1865 bodde Andreas Monkelien her, Husfader, Selvejer, Landhandler og Stationsholder, gift, 41 født i Land. Hans kone: Karen Sørensdatter, gift 43, f. i Næs. Deres barn: Olava Andreasd. 6 og Maria Andreasd. I husstanden ellers: Ole Sørensen, Handelsbetjent, ug, 36 f. i Næs, Martin Nilsen, Handelsbetjent, ugift, 19, f. i Næs, Kristian Kristensen, Bager, ug, 27 f. i Kristiania, Andrea Olsd., Tjenestepige, ug, 19, f. i Næs, Anne Kristiansdatter, Barnepige, ug, 14f. i Næs.

Det var skifte etter Andreas Munkelien 1874, og i 1875 drev enka landhandleri med hjelpere Inge Alette Olsdatter f. ca. 1831 i Land og Martin Nilsen f. 1847 i Land.I 1875 tinglyses en erklæring ”fra Andreas Olsen Munkelien og dennes Hustru om, at den Førstes Søster Inge Alette Olsdatter skal nyde frit Hus og Ophold m. V. for sin Levetid og i Tilfælde, at hun overlever Hustruen, at hun skal sikres at anstændigt Udkomme af deres efterladte Midler”.

Ifølge kontrakt 17. juli 1882 solgte A. Maarud til Enkemadame Karen Munkelien ”et stykke av den mig tilhørende Plads sørlibraaten beliggende lige ved hendes eiendom fra Jernbanelinien og hvilket stykke nu allerede er indhegnet og taget i Brug som Havn”. Kjøpessummen kr. 100,- var betalt ”og skal dette stykke der ansees saa ubetydligt at Skjøde ei udstedes derpaa, tilhørende Enkemadame Munkelien som retmessig Eiendom upaaanket”.

Kontrakten ble nok oversett, for en gang senere ble det meste av jordstykket regnet til Sølibråten. Dette ble først oppdaget ved utvidelse av riksvegen ca. 1970 da vegmyndighetene viste til at en liten jordsnipp sør for Sørlibråten hørte under Munkelien.

I 1900 var Gudbrand Gudbrandsen f. ca 1877 i Næss ”Bestyrer ved Handel og meieriforretning”. Han var ugift og bodde i Hovedbygningen. Husholder / Husbestyrerinde var Lovise Larsen, ug., f. ca 1860 i Næss. Andre på Munkelien var Hans Hansen, ug., f. 1872 i Ringssaker, Handelsbetjent; Kristen Blækstad, ug., f. 1847 i Næss, Meierist; Olaf Larsen Haugslien f. 1872 i Odalen, Skomager; hans kone Dorthea Olsdatter Haugslien f. 1863 i Næss, Husligt arbeide, deres datter Ragnhild Dorthea Haugslien f. 02.12.1899. Videre Aksel Andersen, ug., f. 1874 i Moss, Jernbanetelegrafist og A. Hartvik Jørgensen, ug., f. 1876 i Sandefjord, Skomager.

Ved forpaktningskontrakt 1902 fra Olaf og Engelhart Rotnes til Emil Hansen fikk denne ”paa dette Brug med paastaaende Huse [….] Ret til at drive Landhandleri, Bageri og Meieri m.v. i 6 Aar mod en aarlig afgift af 860 Kroner”.

Andreas O. Munkelien hadde barna Olava 1860 – g.1886 m. Olaf Olsen Rotnes; Rønnaug Marie 1865 g. 1891 m. Engelhardt Pedersen Rotnes; Ole 1866 – 1888. Ole Hansen leide Øvre Munkelien 1902 – 1930. Den 30.08.1930 skjøtet arvingene etter Karen Munkelien Øvre Munkelien: 1) Hennes avdøde datter Olava Rotnes´ barn Gudveig, Aagot og Egil Rotnes 2) Hennes gjenlevende umyndige datter Marie Rotnes ved verge Erik Asdahl til Einar Jerpseth f. 1892 på Vestmarka i Eidskog. Han kom til Seterstøa som telegrafist i 1925 og leide for seg, sin kone Anna og sønnen Ulf Veslebygningen, der Aud 1927 - og Rolf 1930 - ble født. I 1930 kjøpte Jerpseth Øvre Munkelien og flyttet til Hovedbygningen som ble restaurert. I 1934 mottok de fostersønnen Bjørn. Det var lærer Torbjørn Østerud og hans datter Laila som hentet ham i Oslo med bilen til Østerud i begynnelsen av mars. Det var veldig kaldt, og de stanset et vilkårlig sted for å varme mjølk til ungen, har Laila fortalt.

Anna Jerpseth ble i 1947 jordmorvikar på Brandval finnskog for en ungdomsvenninne Johanne Pedersen som ble valgt til Stortinget. Året etter overtok hun også hoveddistriktet i Brandval og ble der til hun ble pensjonert i 1967. Einar Jerpseth sluttet samtidig som telegrafistog bodde vekselvis i Brandval og på Seterstøa. Han døde på Munkelien 15.01.1961. Eiendommen ble i 1947 forpaktet bort til Hans Nordli med ætt fra Almåsen f. 1919 g.m. Aslaug Delbekk, Nes f. 1920.

I 1955 – 56 bodde forstkandidat UlfJerpseth her. Han arbeidet da for Mårud. Han fikk hovedbygningen kledd med eternitt.

I 1956-57 bodde Torstein og Jorun Bjørnerud med familie her, senere Jan Kristen Folberg med familie.

Som pensjonist flyttet Anna Jerpseth (1898 – 1988) i 1967 tilbake til Munkelien sammen med datteren Aud. Aud døde 13.07.1996 av kreft.

I hovedbygningen, ned mot veien, var det landhandel, drevet av Konrad Sandaker med steintrapp fra vegen. Først kom man inn i en gang med dør til butikken til høgre og en dør rett fram til et lite rom med vindu både ut mot vegen og inn til butikken. Innenfor forretningslokalet mot nord var det kontor (”Kammerset”). Trappa ble i 1930 delvis sementert.

Ulf Jerpseth ble gift med Ragnhild Lunnan fra Steinkjer, de fikk to barn: Vigdis f. 1963 og Trude f. 1967. Trude døde av lymfekreft bare 7 år gammel. Aud ble sykepleier og arbeidet bl.a. som bestyrer på Kolbotn og senere på Hebergsheimen, Kongsvinger. I 1967 flyttet hun tilbake til Munkelien sammen med moren Anna Jerpseth, som ble pensjonert. Rolf giftet seg med Liv Marie Johnsen, Oslo, og er bosatt der fra 1965. De fikk barna Thale f. 1967, Einar Gordon f. 1968 og Ulf Jarre f. 1970. Bjørn ble gift med Solveig Kvamsdal fra Eidsfjord. De bosatte seg i Oslo og fikk barna Reino f.1960, Ann-Britt f.1963 og Unni f.1967.

Konrad Sandaker avsluttet forretningen først på 1930-tallet. Han var gift med Alma og de hadde iallfall barna Arne f. ca.1928, Ruth f. ca.1930, Magna og Sonja. De bodde på Sandaker.

I 1942 ble det i forretningslokalet åpnet posthus med Kåre Ringnes som poståpner. Han var ungkar og bodde på kammerset som tidligere hadde vært forretningskontor. Senere giftet han seg med Mimmi Konstanse Ziener og flyttet til Magnor. Tidligere ble posten levert på stasjonen. Det gikk tre postruter ut fra Seterstøa. Postbudene var Kristian Olsen Husåsen f. 1857, Olav Myrbråten og Grønlien. Også Hanna Linnes var postbud. Husåsen var postbud i 27 årog fikk kongens fortjenstmedalje.