Øystein Møyla: Forskjell mellom sideversjoner

Øystein Møyla (vis kilde)

Sideversjonen fra 7. feb. 2013 kl. 20:35

1 byte lagt til , 7. feb. 2013

m

ingen redigeringsforklaring

Chris Nyborg (Cnyborg)

Byråkrater, Grensesnittadministratorer, Veiledere, Administratorer

322 973

redigeringer

@@ Linje 5: / Linje 5: @@
 I [[1174]] krevde han kongsnavn, og samlet flokken som ble kjent som birkebeinerne. Det var en nokså liten flokk, men den fikk etterhvert både støtte og framgang. Han skal ha søkt hjelp hos jarl [[Birger Brosa]] i [[Sverige]]<ref>[http://www.olhov.net/magnerl.html Magnus Erlingssons saga] kap. 36</ref>. Han var gift med Brigida Haraldsdotter. At jarlen hjalp ham kan ha rent politiske motiver, men det kan også tyde på at Brigida anerkjente slektskapet og regnet seg som hans faster. For Birger Brosa betydde en allianse med Øystein at han kunne ramme [[Magnus Erlingsson]], som var alliert med hans rivaler i sverkerætten.
-Det første stedet Øystein ble hylla som konge var i [[Marker]]. Han holdt seg i grensetraktene i to år, og gjorde tidvis framstøt inn i [[Viken]]. Det var i denne tida flokken var så fattig at de måtte surre bjørkenever rundt leggene for å holde seg varme, og dermed fikk økenavnet birkebeinere. I [[1176]] fikk flokken skip, og de klarte å komme seg forbi [[Bergen]] uten at Magnus eller hans far [[Erling Skakke]] fikk nyss om det<ref>[http://www.olhov.net/magnerl.html Magnus Erlingssons saga] kap. 37</ref>. I [[Trondheim|Nidaros]] klarte ike [[Nikolas Skjaldvorsson]] å forsvare byen, og falt sammen med mange av sine menn<ref>[http://www.olhov.net/magnerl.html Magnus Erlingssons saga] kap. 40</ref>. Samme år ble Øystein hylla på [[Øyrating]]<ref>[http://www.olhov.net/magnerl.html Magnus Erlingssons saga] kap. 41</ref>. Han var dermed godt på vei til å nå sitt mål.
+Det første stedet Øystein ble hylla som konge var i [[Marker]]. Han holdt seg i grensetraktene i to år, og gjorde tidvis framstøt inn i [[Viken]]. Det var i denne tida flokken var så fattig at de måtte surre bjørkenever rundt leggene for å holde seg varme, og dermed fikk økenavnet birkebeinere. I [[1176]] fikk flokken skip, og de klarte å komme seg forbi [[Bergen]] uten at Magnus eller hans far [[Erling Skakke]] fikk nyss om det<ref>[http://www.olhov.net/magnerl.html Magnus Erlingssons saga] kap. 37</ref>. I [[Trondheim|Nidaros]] klarte ikke [[Nikolas Skjaldvorsson]] å forsvare byen, og falt sammen med mange av sine menn<ref>[http://www.olhov.net/magnerl.html Magnus Erlingssons saga] kap. 40</ref>. Samme år ble Øystein hylla på [[Øyrating]]<ref>[http://www.olhov.net/magnerl.html Magnus Erlingssons saga] kap. 41</ref>. Han var dermed godt på vei til å nå sitt mål.
 Flokken vokste kraftig, og skal ha kommet opp i 2000 mann ifølge sagaene. De forlot Nidaros og reiste mot Viken igjen. Det er et vanlig trekk i krigføringa i denne perioden at flokkene i liten grad forsøker å holde byer og festninger; flokkene var hele tiden i bevegelse, og en by ble lett forlatt om man ante bedre muligheter et annet sted. Magnus satt da i [[Tønsberg]]. I januar 1177 møttes de to hærene i [[slaget på Re 1177|slaget på Re]]<ref>[http://www.olhov.net/magnerl.html Magnus Erlingssons saga] kap. 42</ref>. Birkebeinerne skal ha hatt den største hæren, men led allikevel nederlag. Det lå mye snø den vinteren, og dette skal ha gjort det vanskelig for birkebeinerne å angripe, mens fylkingen til Magnus ble stående fast. Dette var en betydelig seier for Magnus, ikke bare fordi han slo en sterk motstander og felte sin største rival, men også fordi det var første gang han selv ledet hæren; Erling jarl satt i Bergen under slaget. Øystein klarte å flykte, men ble tatt igjen. Da han ba om grid (nåde) ble han drept av en bonde.