Skribenter
5 171
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (3 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb|Øyvinn Øi minnebauta Kalbakken.jpg|Minnesmerket over Øyvinn Øi på Kalbakken i Oslo ble reist 9. april 1996, like ved der han ble drept. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2015)}} | <onlyinclude>{{thumb|Øyvinn Øi minnebauta Kalbakken.jpg|Minnesmerket over Øyvinn Øi på Kalbakken i Oslo ble reist 9. april 1996, like ved der han ble drept. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2015)}} | ||
'''[[Øyvinn Øi]]''' (født 19. juni 1901 i [[Hadsel kommune|Hadsel]] i [[Nordland]], død 9. april 1940) var hæroffiser med solid militær utdanning fra både Norge og Frankrike. Han gjorde seg bemerket da han i 1939 advarte i et foredrag i [[Oslo Militære Samfund]] om hvordan et eventuelt angrep på Norge ville kunne foregå. Den 9. april 1940 ble han selv den første norske hæroffiser som ble drept i kamp med tyskerne. </onlyinclude> | '''[[Øyvinn Øi (1901–1940)|Øyvinn Øi]]''' (født 19. juni 1901 i [[Hadsel kommune|Hadsel]] i [[Nordland]], død 9. april 1940) var hæroffiser med solid militær utdanning fra både Norge og Frankrike. Han gjorde seg bemerket da han i 1939 advarte i et foredrag i [[Oslo Militære Samfund]] om hvordan et eventuelt angrep på Norge ville kunne foregå. Den 9. april 1940 ble han selv den første norske hæroffiser som ble drept i kamp med tyskerne. </onlyinclude> | ||
== Familie == | == Familie == | ||
| Linje 8: | Linje 8: | ||
{{thumb|Myntgata 3 Oslo Øyvinn Øi.jpg|Også utenfor Oslo Militære Samfund ved Akershus festning er det reist et minnesmerke over Øyvinn Øi. [[Max Manus]] holdt avdukningstalen 9. april 1969. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}} | {{thumb|Myntgata 3 Oslo Øyvinn Øi.jpg|Også utenfor Oslo Militære Samfund ved Akershus festning er det reist et minnesmerke over Øyvinn Øi. [[Max Manus]] holdt avdukningstalen 9. april 1969. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}} | ||
{{thumb| Øyvinn Øi gravminne Bærum.jpg|Øyvinn Øi er gravlagt på [[Haslum kirkegård]] i Bærum. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2014)}} | {{thumb| Øyvinn Øi gravminne Bærum.jpg|Øyvinn Øi er gravlagt på [[Haslum kirkegård]] i Bærum. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2014)}} | ||
Etter de første barneårene i Nordland, bodde familien fra 1908 i [[Høgsfjord kommune|Høgsfjord]] i Rogaland og fra 1918 i Stavanger, hvor faren ble lektor ved Kongsgård skole. Samme år tok Øi examen artium der. Deretter tok han Krigsskolens begge avdelinger 1918- | Etter de første barneårene i Nordland, bodde familien fra 1908 i [[Høgsfjord kommune|Høgsfjord]] i Rogaland og fra 1918 i Stavanger, hvor faren ble lektor ved Kongsgård skole. Samme år tok Øi examen artium der. Deretter tok han Krigsskolens begge avdelinger 1918-1921, og den Den militære høyskole i 1923. | ||
Øi var i 1925 i en kortere periode engasjert i forsikringsbransjen, og tjenestegjorde deretter et halvt års tid som løytnant i den franske hær, ved 158. infanteriregiment i Strasbourg. | Øi var i 1925 i en kortere periode engasjert i forsikringsbransjen, og tjenestegjorde deretter et halvt års tid som løytnant i den franske hær, ved 158. infanteriregiment i Strasbourg. 1927–1931 var han aspirant i Generalstaben, senere adjoint der 1933–1937. 1931-1933 hadde han et nytt Frankrike-opphold for å gå på ''École supérieure de guerre'' i Paris. Øi ble kaptein i 1936, og kontorsjef i Forsvarsstaben i 1939. På slutten av 1930-årene var han også militærkronikør i [[Tønsbergs blad]], og skrev flere artikler i [[Norsk Militært Tidsskrift]] om militærfaglige emner. | ||
6. mars 1939 vakte Øi oppsikt med å holde et foredrag i [[Oslo Militære Samfund]] med tittelen ''Det strategiske overfall'', hvor han tok for seg hvordan et eventuelt angrep på Norge ville kunne foregå. Han tok også for seg svikt i norsk forsvarsberedskap. Øis foredrag ble gjenstand for stor oppmerksomhet, og også kritikk, blant annet gikk [[Arbeiderbladet]] langt i retning av å kalle ham for | 6. mars 1939 vakte Øi oppsikt med å holde et foredrag i [[Oslo Militære Samfund]] med tittelen ''Det strategiske overfall'', hvor han tok for seg hvordan et eventuelt angrep på Norge ville kunne foregå. Han tok også for seg svikt i norsk forsvarsberedskap. Øis foredrag ble gjenstand for stor oppmerksomhet, og også kritikk, blant annet gikk [[Arbeiderbladet]] langt i retning av å kalle ham for forræder. Mye av det Øi hadde pekt på ble imidlertid en realitet 9. april 1940, og ved en skjebnens ironi ble han selv den første hæroffiser som ble drept av tyskerne. | ||
9. april 1940 hadde Øi fulgt Generalstaben ut av Oslo mot Eidsvoll. Da Generalstaben var uten kontakt med Oslo, dro Øi tilbake til hovedstaden for å rekognosere. På vei ut av byen igjen etter endt rekognosering ble han stoppet av en tysk kontrollpost ved Kalbakken i Østre Aker (nå i bydel Grorud i Oslo). Øi satte seg til motverge, og ble skutt og drept. Slik ble han den første falne, norske hæroffiser under det tyske overfallet. | 9. april 1940 hadde Øi fulgt Generalstaben ut av Oslo mot Eidsvoll. Da Generalstaben var uten kontakt med Oslo, dro Øi tilbake til hovedstaden for å rekognosere. På vei ut av byen igjen etter endt rekognosering ble han stoppet av en tysk kontrollpost ved Kalbakken i Østre Aker (nå i bydel Grorud i Oslo). Øi satte seg til motverge, og ble skutt og drept. Slik ble han den første falne, norske hæroffiser under det tyske overfallet. | ||
| Linje 44: | Linje 44: | ||
[[Kategori:Falne under andre verdenskrig]] | [[Kategori:Falne under andre verdenskrig]] | ||
[[Kategori:Æreslegionen]] | [[Kategori:Æreslegionen]] | ||
[[Kategori:Krigsmedaljen]] | |||
[[Kategori:Hadsel kommune]] | [[Kategori:Hadsel kommune]] | ||
[[Kategori:Stavanger kommune]] | [[Kategori:Stavanger kommune]] | ||