Veiledere, Administratorer
114 951
redigeringer
m
Teksterstatting – «[[Kategori:g» til «[[Kategori:G»
Ingen redigeringsforklaring |
m (Teksterstatting – «[[Kategori:g» til «[[Kategori:G») |
||
| (15 mellomliggende versjoner av 7 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
17. mai var gjerne noe som ble arrangert i regi av skolene. Lærerne ville nok få elevene til å forstå betydningen av et fritt land med egen grunnlov. Dette var jo en viktig del av historieundervisningen på skolen. Og barna likte jo alltid å være med på noe ekstra og spennende. | '''[[17. mai i Lindesnes]]'''. [[17. mai]] var gjerne noe som ble arrangert i regi av skolene. Lærerne ville nok få elevene til å forstå betydningen av et fritt land med egen grunnlov. Dette var jo en viktig del av historieundervisningen på skolen. Og barna likte jo alltid å være med på noe ekstra og spennende. | ||
== Snig == | == Snig == | ||
| Linje 15: | Linje 13: | ||
== Buhølen == | == Buhølen == | ||
{{thumb|17mai-Buhølen-Lindesnes.jpg|17. mai i Buhølen 1911. Personene er fra den bakerste og fremover: Salve Lian, Tobias Lian, Reinart Rødberg, Alfred Melhus, Andreas Melhus, Gustav Melhus, Thea Klungeland, Helga Lian, Ragna Ertzeid, Alma Syvertsen, Sigrid Ariansen, Olga Ariansen, Kari Ariansen, Gudrun Bentsen, Emma Bentsen, Olga Bentsen, Ragnhild Erland, Lorentz Juberg, Alfred Ariansen, Dagny Osestadk, Gonder Spilling, Margit Bentsen, Astrid Osestad, Klara Lian, Tora Osestad, Borghild Pettersen, Jenny Syvertsen, Eli Roland og Olga Syvertsen.|Lindesnes bygdemuseum}} | {{thumb|17mai-Buhølen-Lindesnes.jpg|17. mai i Buhølen 1911. Personene er fra den bakerste og fremover: Salve Lian, Tobias Lian, Reinart Rødberg, Alfred Melhus, Andreas Melhus, Gustav Melhus, Thea Klungeland, Helga Lian, Ragna Ertzeid, Alma Syvertsen, Sigrid Ariansen, Olga Ariansen, Kari Ariansen, Gudrun Bentsen, Emma Bentsen, Olga Bentsen, Ragnhild Erland, Lorentz Juberg, Alfred Ariansen, Dagny Osestadk, Gonder Spilling, Margit Bentsen, Astrid Osestad, Klara Lian, Tora Osestad, Borghild Pettersen, Jenny Syvertsen, Eli Roland og Olga Syvertsen.|[[Lindesnes bygdemuseum]]}} | ||
I Buhølen har de også hatt 17. mai feiring fra ganske tidlig. Der var jo også et stort senter med mye industri og handelsvirksomhet. Skole og bedehus hadde de også. Et bilde fra 1911 viser 17. mai-tog fra Buhølen. Det var fru Juberg som lånte ut bildet, og nå finnes også det i museets bildesamling. Det er stort sett barn i toget, og de fleste bærer flagg. De er fint pyntet — jentene med staselige kjoler og hatter, og guttene i svarte knebukser og hvit skjorte. Til og med et par bunadkledde damer er med. | I Buhølen har de også hatt 17. mai feiring fra ganske tidlig. Der var jo også et stort senter med mye industri og handelsvirksomhet. Skole og bedehus hadde de også. Et bilde fra 1911 viser 17. mai-tog fra Buhølen. Det var fru Juberg som lånte ut bildet, og nå finnes også det i museets bildesamling. Det er stort sett barn i toget, og de fleste bærer flagg. De er fint pyntet — jentene med staselige kjoler og hatter, og guttene i svarte knebukser og hvit skjorte. Til og med et par bunadkledde damer er med. | ||
Heller ikke der hadde de musikkorps, men det er som om bildet formidler god stemning med sang og hurra-rop. | Heller ikke der hadde de musikkorps, men det er som om bildet formidler god stemning med sang og hurra-rop. | ||
== Vigeland == | == Vigeland == | ||
{{thumb|17mai-Vigeland-Lindesnes.jpg|17. mai toget over Vigelandsbrua på slutten av 1940-tallet.|Lindesnes bygdemuseum}} | {{thumb|17mai-Vigeland-Lindesnes.jpg|17. mai toget over Vigelandsbrua på slutten av 1940-tallet.|Lindesnes bygdemuseum}} | ||
På Vigeland samlet folk seg på den gamle idrettsplassen i Hestehaven — der hvor barnehagen nå ligger. Der ble det feiret med sang, taler og leker. Lekene var noe av det samme som de har i dag — hopping i striesekk, kappløp med egg i ei skje og ellers forskjellige friidrettsøvelser. Hansa-brusen på flasker med patentlokk, var den store smaksopplevelsen for barna. Og så var det håpet om en så pass varm dag at jentene kunne kaste strikkestrømpene, og gå med bare legger. | På [[Vigeland]] samlet folk seg på den gamle idrettsplassen i Hestehaven — der hvor barnehagen nå ligger. Der ble det feiret med sang, taler og leker. Lekene var noe av det samme som de har i dag — hopping i striesekk, kappløp med egg i ei skje og ellers forskjellige friidrettsøvelser. Hansa-brusen på flasker med patentlokk, var den store smaksopplevelsen for barna. Og så var det håpet om en så pass varm dag at jentene kunne kaste strikkestrømpene, og gå med bare legger. | ||
Under krigen var det heller ikke der så mye feiring, men Kenneth Skofteland husker en hest med ei møkkjerre som gikk foran i et 17. mai-tog. I kjerra satt en mann og spilte trekkspill. Han mener også å huske at skolen på Bustad hadde tur til Drøpta 17. mai 1940. Der oppe så de båter ute på sjøen som de mente var krigsskip. Men ingen kunne høre dem der oppe om de sang nasjonalsanger, så der var de temmelig trygge. | Under krigen var det heller ikke der så mye feiring, men Kenneth Skofteland husker en hest med ei møkkjerre som gikk foran i et 17. mai-tog. I kjerra satt en mann og spilte trekkspill. Han mener også å huske at skolen på Bustad hadde tur til Drøpta 17. mai 1940. Der oppe så de båter ute på sjøen som de mente var krigsskip. Men ingen kunne høre dem der oppe om de sang nasjonalsanger, så der var de temmelig trygge. | ||
Søren Brandsnes mener å huske et bilde av et 17. mai-tog over Vigelandsbrua, og det skulle være under krigen. Det måtte være temmelig dristig å gå i tog der i sentrum, siden alt som hadde med det nasjonale og norske, var forbudt. | Søren Brandsnes mener å huske et bilde av et 17. mai-tog over Vigelandsbrua, og det skulle være under krigen. Det måtte være temmelig dristig å gå i tog der i sentrum, siden alt som hadde med det nasjonale og norske, var forbudt. | ||
En annen ting som har lang tradisjon på Vigeland, er Reveljen. Den første tiden da den gikk, var det nesten bare lastebiler som kjørte. Det var før krigen, så andre biler fantes det lite av. Men lastebilene var fint pyntet med bjørkelauv, og så stablet de opp folk på lasteplanet. Asbjørn Vigeland dro til husmorskolen og fylte opp sin bil der. Martin Støle var også ute med sin lastebil. Der lastet de på noen store tønner som de slo på. Det gav skikkelig lyd. | En annen ting som har lang tradisjon på Vigeland, er Reveljen. Den første tiden da den gikk, var det nesten bare lastebiler som kjørte. Det var før krigen, så andre biler fantes det lite av. Men lastebilene var fint pyntet med bjørkelauv, og så stablet de opp folk på lasteplanet. Asbjørn Vigeland dro til husmorskolen og fylte opp sin bil der. Martin Støle var også ute med sin lastebil. Der lastet de på noen store tønner som de slo på. Det gav skikkelig lyd. | ||
De dro fra Vigeland kl. 7 om morgenen, og kjørte oppover dalen på østsiden av elva — over Melhusbrua og nedover igjen på den andre siden. Så dro de videre utover mot Snig, forbi Lonestrand og ut til Lona. Der var det greit å snu ved å kjøre inn den ene vegen og ut igjen den andre. Denne tradisjonen har vel holdt seg helt til i dag. | De dro fra Vigeland kl. 7 om morgenen, og kjørte oppover dalen på østsiden av elva — over Melhusbrua og nedover igjen på den andre siden. Så dro de videre utover mot Snig, forbi Lonestrand og ut til Lona. Der var det greit å snu ved å kjøre inn den ene vegen og ut igjen den andre. Denne tradisjonen har vel holdt seg helt til i dag. | ||
Olaf Herstøl husket at han vant 1. premie i høydehopp på 17. mai på Vigeland i 1914. Noe han ble premiert for med en flott sølvkniv.<ref>I Tarald og Elias Louens rike, s. 101.</ref> | |||
== Goksem == | == Goksem == | ||
| Linje 65: | Linje 60: | ||
== Vigmostad == | == Vigmostad == | ||
{{thumb|17mai-Vigmostad.jpg|17. mai tog ved kirka i Vigmostad. Flaggbærer Karl Johan Tryland. Sverre Aukland foran til høyre.|Lindesnes bygdemuseum}} | {{thumb|17mai-Vigmostad.jpg|17. mai tog ved kirka i Vigmostad. Flaggbærer Karl Johan Tryland. [[Sverre Aukland]] foran til høyre.|Lindesnes bygdemuseum}} | ||
I Vigmostad har de faktisk ganske lang tradisjon på 17. mai feiring. Allerede før århundreskiftet, ble det feiret 17. mai. | I Vigmostad har de faktisk ganske lang tradisjon på 17. mai feiring. Allerede før århundreskiftet, ble det feiret 17. mai. | ||
{{sitat|Den mest ålmene festdagen i Vigmostad er 17. mai. Då samlast folk frå heile bygda, fyrst til gudstjeneste i kyrkja. Så | |||
Oline Ougland som var født på Tryland i 1877 har fortalt om 17. mai feiring i hennes barndom, dette må ha vært rundt 1890. | |||
Bygdeboka for Vigmostad forteller også om tidlig feiring på side 394: | |||
{{sitat|Den mest ålmene festdagen i Vigmostad er 17. mai. Då samlast folk frå heile bygda, fyrst til gudstjeneste i kyrkja. Så går dei i tog derfrå til skule- og heradshuset. På plassen framanfør er det då idrettskonkurranse for born. Så er det og opptog av ymse slag. Om kvelden samlast både yngre og eldre i den store gymnastikksalen, som alltid er heilt fullsett. Her er det då song og taler og ellers mykje moro. | |||
Det første syttandemaitoget i Vigmostad. | Det første syttandemaitoget i Vigmostad. | ||
Det var ein vårdag sist i 1800 tallet at ei smågjente kom springande heim til bror sin og spurde: «Vil du vera mæ å gå i tog?» «Ko æ dæ for noge?» spurde han. Men det visste ho ikkje. «Kan små eu vera mæ?» spurde han då. «Ja, bare kom,» og dermed sprang dei bort te husa «Der nede». Ved ein slipestein der var det samla ein del karar og born frå garden. Om i stund ordna dei seg i eit lite tog — to og to. Lars Eliasson og Andrias på Vodderågeren gjekk i spissen. Dei var så flinke til å syngja, og Andrias hadde eit einrada trekkspel som han var flink til å spela på. Så sette dei i gong. Dei vaksne karane gjekk føre og borna etter — to og to side om side, og Andrias spela og karane song: «Hurra for Jonas Anton Hjelm Singsalioh, Hurra. Hvo ham ei ærer er en skjelm, Singsalioh, hei — hurra, my boy, singsalioh, hurra boy. » | Det var ein vårdag sist i 1800 tallet at ei smågjente kom springande heim til bror sin og spurde: «Vil du vera mæ å gå i tog?» «Ko æ dæ for noge?» spurde han. Men det visste ho ikkje. «Kan små eu vera mæ?» spurde han då. «Ja, bare kom,» og dermed sprang dei bort te husa «Der nede». Ved ein slipestein der var det samla ein del karar og born frå garden. Om i stund ordna dei seg i eit lite tog — to og to. Lars Eliasson og Andrias på Vodderågeren gjekk i spissen. Dei var så flinke til å syngja, og Andrias hadde eit einrada trekkspel som han var flink til å spela på. Så sette dei i gong. Dei vaksne karane gjekk føre og borna etter — to og to side om side, og Andrias spela og karane song: «Hurra for Jonas Anton Hjelm Singsalioh, Hurra. Hvo ham ei ærer er en skjelm, Singsalioh, hei — hurra, my boy, singsalioh, hurra boy. » | ||
| Linje 82: | Linje 81: | ||
Da tyskerene kom trakk vi ned fra fjellet, slik at vi ikke var synlig fra veien. Maskinmester var da der og syntes dette var så spesielt at han tok dette bildet. Sjåføren ville ikke være med på bildet, da han var redd det kunne komme i gale hender. | Da tyskerene kom trakk vi ned fra fjellet, slik at vi ikke var synlig fra veien. Maskinmester var da der og syntes dette var så spesielt at han tok dette bildet. Sjåføren ville ikke være med på bildet, da han var redd det kunne komme i gale hender. | ||
I 1945 var det stor stas der som alle andre steder, med 17. mai. Feiringen foregikk utenfor kommunelokalet, og der holdt lærer Olav Buksholdt fra Oppsalheia, tale. Det var leker for barn som det er i dag, men også der var brusen den store opplevelsen for barna. | I 1945 var det stor stas der som alle andre steder, med 17. mai. Feiringen foregikk utenfor kommunelokalet, og der holdt lærer Olav Buksholdt fra Oppsalheia, tale. Det var leker for barn som det er i dag, men også der var brusen den store opplevelsen for barna. | ||
== Kristiansand 1945 == | == Kristiansand 1945 == | ||
I 1945 ble det som nevnt feiret stort mange steder. Og mange dro langveis av sted for å feire. Nils Kittelsnes fortalte at han og noen andre fra distriktet her, reiste inn til Kristiansand. Der ble det feiring i tre dager. Hele byen sto på ende. Til og med kronprinsen kom (han trodde i hvert fall det var han, for kongen kunne det vel ikke være?) Han kom fra England. Hovedarrangementet foregikk på torget, og gatene i kvadraturen ble avstengt. Hele natten holdt de på. Det ble holdt mange taler av både ordfører og tilreisende storkarer. Tusenvis av mennesker var kommet til byen. De danset i alle gatene, og til og med oppe på takene var det folk. Det var pyntet med flagg og bjørkelauv alle steder, og bilene som kjørte der de kunne komme fram, var også fint pyntet. | I 1945 ble det som nevnt feiret stort mange steder. Og mange dro langveis av sted for å feire. Nils Kittelsnes fortalte at han og noen andre fra distriktet her, reiste inn til Kristiansand. Der ble det feiring i tre dager. Hele byen sto på ende. Til og med kronprinsen kom (han trodde i hvert fall det var han, for kongen kunne det vel ikke være?) Han kom fra England. I virkeligheten kan det ikke ha vært verken kongen eller kronprins, for [[Olav V|Olav]] var i Oslo den dagen, og kongen hadde ennå ikke kommet hjem til Norge. Dette minnet må være en sammenblanding med en annen hendelse, eller et resultat av ønsketenkning i den berusende gleden folk fikk av å vite at kronprinsen igjen var på norsk jord. Hovedarrangementet foregikk på torget, og gatene i kvadraturen ble avstengt. Hele natten holdt de på. Det ble holdt mange taler av både ordfører og tilreisende storkarer. Tusenvis av mennesker var kommet til byen. De danset i alle gatene, og til og med oppe på takene var det folk. Det var pyntet med flagg og bjørkelauv alle steder, og bilene som kjørte der de kunne komme fram, var også fint pyntet. | ||
På den tiden var jo også | På den tiden var jo også [[De hvite bussene]] med fanger fra Tyskland kommet, og bare det var verd en skikkelig fest. De tre dagene de var i byen, bodde de på hotell der inne. | ||
---------- | ---------- | ||
Det er nok fremdeles mange som kan fortelle om 17. mai feiring rundt omkring i bygdene, fra den tiden da de små skolehusene var i bruk. Men etter 1960 – 70 ble feiringen konsentrert ved tettstedene der hvor skolen ble sentralisert. Da var bilen så å si blitt allemannseie, og folk kunne lettvint komme seg fram og ta del i feiringen der. | Det er nok fremdeles mange som kan fortelle om 17. mai feiring rundt omkring i bygdene, fra den tiden da de små skolehusene var i bruk. Men etter 1960 – 70 ble feiringen konsentrert ved tettstedene der hvor skolen ble sentralisert. Da var bilen så å si blitt allemannseie, og folk kunne lettvint komme seg fram og ta del i feiringen der. | ||
==Referanser== | |||
<references /> | |||
[[Kategori:Lindesnes kommune]] | [[Kategori:Lindesnes kommune]] | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Grunnlovsdagen]] | ||
{{bm}} | |||