1878-grensesteinene mellom Kristiania og Aker: Forskjell mellom sideversjoner

m
Robot: Erstatter mal: Reflist
m (Robot: Erstatter mal: Reflist)
 
(7 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>{{thumb høyre|1878-grensestein Aker Kristiania nr 31.jpg |Bildet viser 1878-grensestein nr. 31, som  står på en fjellknaus nedenfor [[Baglerfaret (Oslo)|Baglerfaret]] 10. Bokstaven "A" for Aker kan ses, i tillegg til kronen og nummeret.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2013)}}
<onlyinclude>{{thumb|1878-grensestein Aker Kristiania nr 31.jpg |Bildet viser 1878-grensestein nr. 31, som  står på en fjellknaus nedenfor [[Baglerfaret (Oslo)|Baglerfaret]] 10. Bokstaven "A" for Aker kan ses, i tillegg til kronen og nummeret.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2013)}}
'''[[1878-grensesteinene mellom Kristiania og Aker|81 nummererte grensesteiner]]''' ble satt opp mellom [[Kristiania|Kristiania kommune]] og [[Aker herred]] i forbindelse med utvidelsen av Kristiania i 1878, den siste store grenserevisjonen før sammenslåingen med Aker i 1948.  Stein nr. 1 sto ved [[Kongshavn (Oslo)|Kongshavn]] i øst, og nr. 81 sto ved [[Frognerkilen]] i vest. Steinene er merket med «A» for Aker på den ene siden, og «K» for Kristiania på den andre. I tillegg er det en krone på begge sider. Steinens nummer er også å finne på begge sider.  
'''[[1878-grensesteinene mellom Kristiania og Aker|81 nummererte grensesteiner]]''' ble satt opp mellom [[Kristiania|Kristiania kommune]] og [[Aker herred]] i forbindelse med utvidelsen av Kristiania i 1878, den siste store grenserevisjonen før sammenslåingen med Aker i 1948.  Stein nr. 1 sto ved [[Kongshavn (Oslo)|Kongshavn]] i øst, og nr. 81 sto ved [[Frognerkilen]] i vest. Steinene er merket med «A» for Aker på den ene siden, og «K» for Kristiania på den andre. I tillegg er det en krone på begge sider. Steinens nummer er også å finne på begge sider.  


Linje 17: Linje 17:


== Om enkelte av grensesteinene ==
== Om enkelte av grensesteinene ==
{{thumb høyre|Faksimile Aftenposten 11. nov. 1930 grensesteiner.JPG|Faksimile fra Aftenposten 11. nov. 1930 om gjenbruk av grensestein nr. 74 og 80  til kontrollmåling av kommunens lengdemål i Akersgata 55.|}}
{{thumb|Faksimile Aftenposten 11. nov. 1930 grensesteiner.JPG|Faksimile fra Aftenposten 11. nov. 1930 om gjenbruk av grensestein nr. 74 og 80  til kontrollmåling av kommunens lengdemål i Akersgata 55.|}}
Grensestein '''nr. 12''' står i dag rett utenfor hovedinngangen til [[Ekebergrestauranten]]. Der ble den satt opp i mars 2005 etter å ha blitt gjenfunnet i krypkjellerens nordøstre hjørne i forbindelse med restaureringen av restauranten. Steinen kan ha blitt fjernet fra sin opprinnelige plassering da Ekebergrestauranten ble bygget 1927-29, og havnet i kjelleren. Uansett må dagens plassering av denne steinen være ganske nær den opprinnelige plasseringen.  
Grensestein '''nr. 12''' står i dag rett utenfor hovedinngangen til [[Ekebergrestauranten]]. Der ble den satt opp i mars 2005 etter å ha blitt gjenfunnet i krypkjellerens nordøstre hjørne i forbindelse med restaureringen av restauranten. Steinen kan ha blitt fjernet fra sin opprinnelige plassering da Ekebergrestauranten ble bygget 1927-29, og havnet i kjelleren. Uansett må dagens plassering av denne steinen være ganske nær den opprinnelige plasseringen.  


Til grensestein '''nr. 50''' knytter det seg en spesiell historie. Denne steinen hadde sin plassering ved [[Rosenhoff]], nær Trondheimsveien, men var antatt tapt inntil man i 1998 fant en stein merket med nr. 50 i muren på branntomta etter våningshuset på Øvre Rommen gård (Rommibakken). Dette er nær steinbruddene i Groruddalen, og i følge en artikkel av Bjørn H. Syversen i Årbok for Groruddalen historielag 2011, kan det være snakk om en ''feilprodusert'' nr. 50-stein som ikke ble benyttet til sitt opprinnelige formål, men gjenbrukt i et pipefundamentet på gården. En alternativ forklaring er at dette faktisk dreier seg om den opprinnelige nr. 50-steinen, og at den etter at den ble fjernet fra Rosenhoff ble brukt i nevnte pipefundament. De skadene den har, kan den da ha fått der den sto på Rosenhoff, under transporten eller under innplassering i muren. Uansett forklaring er steinen i dag plassert utenfor [[Rommiskolen]] i bydel Stovner.
Til grensestein '''nr. 50''' knytter det seg en spesiell historie. Denne steinen hadde sin plassering ved [[Rosenhoff]], nær Trondheimsveien, men var antatt tapt inntil man i 1998 fant en stein merket med nr. 50 i muren på branntomta etter våningshuset på Øvre Rommen gård (Rommibakken). Dette er nær steinbruddene i Groruddalen, og i følge en artikkel av Bjørn H. Syversen i Årbok for Groruddalen historielag 2011, kan det være snakk om en ''feilprodusert'' nr. 50-stein som ikke ble benyttet til sitt opprinnelige formål, men gjenbrukt i et pipefundamentet på gården. En alternativ forklaring er at dette faktisk dreier seg om den opprinnelige nr. 50-steinen, og at den etter at den ble fjernet fra Rosenhoff ble brukt i nevnte pipefundament. De skadene den har, kan den da ha fått der den sto på Rosenhoff, under transporten eller under innplassering i muren. Uansett forklaring er steinen i dag plassert utenfor [[Rommiskolen]] i bydel Stovner.


To steiner står inne på kolonihager. Det gjelder grensestein '''nr. 37''', som står inne på parsell nr. 16 på [[Etterstad kolonihage]], og grensestein '''nr. 67''', som står inne på [[Hjemmets kolonihager]] ved Kongsvingergata. Stein nr. 37 står på sin opprinnelige plassering, mens stein nr. 67 har blitt flyttet inn på kolonihageområdet i ettertid. Den sto opprinnelig litt utenfor. Sistnevnte stein er lett å besøke, der den står ved en gangsti i kolonihagen, mens nr. 37 som nevnt står ''inne'' på en privat parsell, og parselleier bør spørres om adgang.
To steiner står inne på [[kolonihage]]r. Det gjelder grensestein '''nr. 37''', som står inne på parsell nr. 16 på [[Etterstad kolonihager]], og grensestein '''nr. 67''', som står inne på [[Hjemmets kolonihager]] ved Kongsvingergata. Stein nr. 37 står på sin opprinnelige plassering, mens stein nr. 67 har blitt flyttet inn på kolonihageområdet i ettertid. Den sto opprinnelig litt utenfor. Sistnevnte stein er lett å besøke, der den står ved en gangsti i kolonihagen, mens nr. 37 som nevnt står ''inne'' på en privat parsell, og parselleier bør spørres om adgang.


Grensestein '''nr. 68''' har en uvanlig plassering, den står blant gravminnene ''inne'' på [[Nordre gravlund]], på den østre delen, ikke langt fra [[Uelands gate (Oslo)|Uelands gate]]. Den står sannsynligvis på sin opprinnelige plassering, siden gravlunden ble anlagt først i 1884, seks år ''etter'' fastsettelsen av grensen. Gravlunden er både utvidet, innskrenket og endret siden etableringen i 1884, så om grensesteinen faktisk sto inne på gravlunden fra denne ble etablert, eller om den har blitt omgitt av den senere, er usikkert. Der den står blant gravminnene kan grensesteinen være lett å overse, men den er godt bevart.
Grensestein '''nr. 68''' har en uvanlig plassering, den står blant gravminnene ''inne'' på [[Nordre gravlund]], på den østre delen, ikke langt fra [[Uelands gate (Oslo)|Uelands gate]]. Den står sannsynligvis på sin opprinnelige plassering, siden gravlunden ble anlagt først i 1884, seks år ''etter'' fastsettelsen av grensen. Gravlunden er både utvidet, innskrenket og endret siden etableringen i 1884, så om grensesteinen faktisk sto inne på gravlunden fra denne ble etablert, eller om den har blitt omgitt av den senere, er usikkert. Der den står blant gravminnene kan grensesteinen være lett å overse, men den er godt bevart.


Grensesteinene '''nr. 74''' og '''nr. 80''' ble omkring 1930 flyttet til Akersgata 55. Her ble steinene brukt til kontrollmåling av kommunens lengdemål. Grensesteinene ble fundamentert på betong og var inngjerdet for å hindre at de ikke skulle bli påkjørt. Det er ikke kjent hvor disse ble av etter at området ble sanert i 1992 og VG-bygget ble oppført i 1994-1996. '''Nr. 73''' er steinen med det høyeste nummeret som er kjent bevart. Denne ligger henslengt inne på området til [[Geitmyra (gård)|Geitmyra gård]] ved [[Nordre gravlund]], men sto opprinnelig på [[Lindern (strøk)|Lindern]], ved Thereses gate.
Grensesteinene '''nr. 74''' og '''nr. 80''' ble omkring 1930 flyttet til Akersgata 55. Her ble steinene brukt til kontrollmåling av kommunens lengdemål. Grensesteinene ble fundamentert på betong og var inngjerdet for å hindre at de ikke skulle bli påkjørt. Det er ikke kjent hvor disse ble av etter at området ble sanert i 1992 og VG-bygget ble oppført i 1994-1996. '''Nr. 73''' er steinen med det høyeste nummeret som er kjent bevart. Denne ligger henslengt inne på området til [[Gjetemyren|Geitmyra gård]] ved [[Nordre gravlund]], men sto opprinnelig på [[Lindern (strøk)|Lindern]], ved Thereses gate.


Til stein '''nr. 34''' knytter det seg usikkerhet. Der den skal ha stått, ved enden av [[Eirik Raudes vei (Oslo)|Eirik Raudes vei]], står i dag det som ser ut som en påbegynt, uferdig grensestein, men uten nummer (se bilde i galleriet nedenfor). Den ene siden er rått uthugget, mens den andre har jevne bearbeidede flater. Steinen gir likevel det samme visuelle inntrykk som de andre, og plasseringen er riktig. I følge Arne Sunde i ''Årbok for Søndre Aker historielag 2002'', kan det dreie seg om en erstatningsstein, da kommunale kilder forteller at bare toppen av den opprinnelige stein nr. 34 var synlig under krigen. Krigstiden kan også forklare at man har erstattet den opprinnelige, som altså kan ha blitt dekket av løsmasser over tid, med en uferdig "krisestein". Uansett er steinen man kan se i dag menneskeskapt, av samme bergart, og står der den originale stein nr. 34 skulle ha stått.
Til stein '''nr. 34''' knytter det seg usikkerhet. Der den skal ha stått, ved enden av [[Eirik Raudes vei (Oslo)|Eirik Raudes vei]], står i dag det som ser ut som en påbegynt, uferdig grensestein, men uten nummer (se bilde i galleriet nedenfor). Den ene siden er rått uthugget, mens den andre har jevne bearbeidede flater. Steinen gir likevel det samme visuelle inntrykk som de andre, og plasseringen er riktig. I følge Arne Sunde i ''Årbok for Søndre Aker historielag 2002'', kan det dreie seg om en erstatningsstein, da kommunale kilder forteller at bare toppen av den opprinnelige stein nr. 34 var synlig under krigen. Krigstiden kan også forklare at man har erstattet den opprinnelige, som altså kan ha blitt dekket av løsmasser over tid, med en uferdig "krisestein". Uansett er steinen man kan se i dag menneskeskapt, av samme bergart, og står der den originale stein nr. 34 skulle ha stått.
Linje 87: Linje 87:
== Referanser ==
== Referanser ==


{{reflist}}
<references />


== Kilder og litteratur ==
== Kilder og litteratur ==
*''Aftenposten'', 11. november 1930, s. 1: ''Det nye komparator-anlegg i kommunegården.''
*''Aftenposten'', 11. november 1930, s. 1: ''Det nye komparator-anlegg i kommunegården.''
* ''A-magasinet'' 27. mai 1933: Vårkonkurranse om Oslos grenser, med fotografi av flere grensesteiner.
* ''A-magasinet'' 27. mai 1933: Vårkonkurranse om Oslos grenser, med fotografi av flere grensesteiner.
*[http://eikaberg.org/Grense_1878.htm Bekkelagshøgda lokalhistoriske forening om grensesteiene på Ekeberg]
*Arstal, Aksel: ''Oslo byleksikon''. Utg. Johan Grundt Tanum. 1938. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2011052706033}}.
*[http://jarnoey.com/Grense_1878.htm Jarnøy, Dag og Bekkelagshøgda lokalhistoriske forening om grensesteinene på Ekeberg.]
*[http://petterheier.no/Heier-web/grensesteiner0.html Heier, Petter Andreas: Hjemmeside med angivelse av den enkelte grensestein.]
*[http://petterheier.no/Heier-web/grensesteiner0.html Heier, Petter Andreas: Hjemmeside med angivelse av den enkelte grensestein.]
*''Oslo byleksikon'', 1938.
*[http://petterheier.no/Heier-web/grensesteiner.html Heier, Petter Andreas: Utdrag fra «Aktstykker vedkommende Christiania Kommune i Aaret 1878».]
* Sunde, Arne: «De gamle grensene mellom Aker herred og byen innenfor», i ''[[Søndre Aker Historielag|Søndre Aker Historielags årbok 2002]]''.
* Sunde, Arne: «De gamle grensene mellom Aker herred og byen innenfor», i ''[[Søndre Aker Historielag|Søndre Aker Historielags årbok 2002]]''.
*[[Syversen, Bjørn H.]]: «Vær så god sitt – det er grorudgranitt!», artikkel i ''[[Groruddalen Historielag|Årbok for Groruddalen Historielag 2011.]]''
*[[Syversen, Bjørn H.]]: «Vær så god sitt – det er grorudgranitt!», artikkel i ''[[Groruddalen Historielag|Årbok for Groruddalen Historielag 2011.]]''
Linje 100: Linje 101:
[[Kategori:Etableringer i 1878]]
[[Kategori:Etableringer i 1878]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Aker]]
{{F2}}
{{F2}}
{{ikke koord}}
{{ikke koord}}
{{bm}}