Skribenter
95 108
redigeringer
Aarø Automobilselskap: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
ingen redigeringsforklaring
(bilde) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (17 mellomliggende versjoner av 8 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb høyre|UNIC-bus-in-Norway-1908.jpg|Johan Olsen Aarø, var den som først lykkes med ordinær rutebilkjøring i Norge, her med sin ''1907 UNIC'', fotografert i Kristiania | <onlyinclude>{{thumb høyre|UNIC-bus-in-Norway-1908.jpg|Johan Olsen Aarø, var den som først lykkes med ordinær rutebilkjøring i Norge, her med sin ''1907 [[UNIC]]'', fotografert i Kristiania, før turen til Møre og Romsdal.|[[Eivind Enger]]|1908}} | ||
</onlyinclude>{{thumb|UNIC1907-first-norwegian-bus-hh.jpg|Den ett hundre år gamle ''1907 [[UNIC]]'', fra 100-års minnet, den 11. mai 2008.|Halvard Hatlen}} | |||
'''[[Aarø Automobilselskap]]''' er et tidligere busselskap med base ved [[Årø]] og gården | <onlyinclude>'''[[Aarø Automobilselskap]]''' er et tidligere busselskap med base ved [[Årø]] og gården [[Ytre Årø]], litt øst for [[Molde]]. Selskapet ble stiftet [[12. mai]] [[1908]] av [[Johan Olsen Aarø]] (1881-1913). Han var sønn av [[Ole Britannius Aarø]] (1854-1942). | ||
Selskapet var det første som startet med ordinær [[rutebil]]kjøring i Norge. De to gründerne drev allerede med [[hesteskyss]] på den strekningen de fikk [[konsesjon]] for rutebilkjøring på. Selskapet er via flere oppkjøp og fusjoner blitt en del av [[Nettbuss Møre]]. </onlyinclude> | Selskapet var det første som startet med ordinær [[rutebil]]kjøring i Norge. De to gründerne drev allerede med [[hesteskyss]] på den strekningen de fikk [[konsesjon]] for rutebilkjøring på. Selskapet er via flere oppkjøp og fusjoner blitt en del av [[Nettbuss Møre]]. </onlyinclude> | ||
== Den første ordinære | == Den første ordinære bussruten == | ||
Aarø Automobilselskap stod bak det som regnes som den første ordinære | Aarø Automobilselskap stod bak det som regnes som den [[Norges første bussrute|første ordinære bilruten]] (buss) i Norge, den [[12. mai]] [[1908]], og gikk den 36 kilometer lange veien fra Molde over [[Fursetfjellet]] til [[Batnfjordsøra]]. Den ble kjørt med en nyinnkjøpt seks-seters ''[[UNIC]]'' 1907-modell. Den gang var [[Batnfjordsøra]] endestasjon med korrespondanse videre nordover til [[Kristiansund]] og [[Trondheim]] med [[dampbåt]]. Batnfjordsøra ligger midt mellom Molde og Kristiansund. I dag er denne veistrekningen en etappe av [[E39]]. | ||
<onlyinclude>Det var Johan Olsen Aarø som fikk innvilget søknaden om transport av passasjerer og [[post]]. Dengang måtte en ha kjøretillatelse fra myndighetene (fylket) for å kjøre bil, noe Johan fikk den [[20. november]] [[1907]]</onlyinclude><ref>Haugen, Kr. Rasch; Skudal, Sverre; Ottesen, Helge (redaksjonskomité). 1966. Side 43.</ref> <onlyinclude>. Sammen med sin far drev han allerede med hesteskyss på strekningen sammen med den yngre, 19 år gamle, broren [[Andreas Olsen Aarø]] (1889-1942). Broren var med fra begynnelsen, men fordi myndighetsalderen var 21 år, og siden han ikke var myndig ble hans navn ikke nevnt i papirene</onlyinclude><ref>Harnes, Oddbjørn. 2008.</ref>. | <onlyinclude>Det var Johan Olsen Aarø som fikk innvilget søknaden om transport av passasjerer og [[post]]. Dengang måtte en ha kjøretillatelse fra myndighetene (fylket) for å kjøre bil, noe Johan fikk den [[20. november]] [[1907]]</onlyinclude><ref>Haugen, Kr. Rasch; Skudal, Sverre; Ottesen, Helge (redaksjonskomité). 1966. Side 43.</ref> <onlyinclude>. Sammen med sin far drev han allerede med hesteskyss på strekningen sammen med den yngre, 19 år gamle, broren [[Andreas Olsen Aarø]] (1889-1942). Broren var med fra begynnelsen, men fordi myndighetsalderen var 21 år, og siden han ikke var myndig ble hans navn ikke nevnt i papirene</onlyinclude><ref>Harnes, Oddbjørn. 2008.</ref>. | ||
| Linje 12: | Linje 13: | ||
Foranledningen var at de sommeren [[1907]] fikk se bilen til [[Sam Eyde]], som var på biltur i Romsdal og Nordmøre. De fikk da idéen om å bruke bil og ikke hest<ref>Haugen, Kr. Rasch Skudal, Sverre; Ottesen, Helge. 1966. Side 42-43.</ref> <ref>Losnegård, Gaute. 2008. Side 41-42.</ref>. En annen historie forteller at det var Johans bror Ivar Olsen Aarø (1876-1924) som først fikk idéen, han var bankansatt i Kristiania.<ref>Ebbestad, Alf Vidar. 2008b. </ref> <ref> [http://home.no.net/pgjendem/artikler/pg_romuldslekta_kleive.htm Gjendem, Per. ''Romuldslekta fra Kleive''.] (søkedato: 7. mai 2008) </ref>. | Foranledningen var at de sommeren [[1907]] fikk se bilen til [[Sam Eyde]], som var på biltur i Romsdal og Nordmøre. De fikk da idéen om å bruke bil og ikke hest<ref>Haugen, Kr. Rasch Skudal, Sverre; Ottesen, Helge. 1966. Side 42-43.</ref> <ref>Losnegård, Gaute. 2008. Side 41-42.</ref>. En annen historie forteller at det var Johans bror Ivar Olsen Aarø (1876-1924) som først fikk idéen, han var bankansatt i Kristiania.<ref>Ebbestad, Alf Vidar. 2008b. </ref> <ref> [http://home.no.net/pgjendem/artikler/pg_romuldslekta_kleive.htm Gjendem, Per. ''Romuldslekta fra Kleive''.] (søkedato: 7. mai 2008) </ref>. | ||
Samme dag som selskapet ble stiftet, gikk første turen fra [[Molde]] til [[Batnfjordsøra]]. Turen tok 1 time og 15 minutter. Ruten gikk fra Molde ved 19-tiden med retur fra Batnfjorden kl 22. Dette | Samme dag som selskapet ble stiftet, gikk første turen fra [[Molde]] til [[Batnfjordsøra]]. Turen tok 1 time og 15 minutter. Ruten gikk fra Molde ved 19-tiden med retur fra Batnfjorden kl 22. Dette korresponderte med dampskip fra Trondheim som ankom Batnfjordsøra kl 21<ref>Haugen, Kr. Rasch Skudal, Sverre; Ottesen, Helge. 1966. Side 43-44.</ref> | ||
Det er i grunn litt underlig at den første norske bussruten ble opprettet nettopp på denne strekningen, og ikke der det var større befolkningstetthet. Grunnen var at veistrekningen var både en del av hovedveien og den raskeste måten å reise mellom [[Sunnmøre]] og amtshovedstaden Molde til Kristiania. Turen gikk da til Batnfjordsøra med rutebil, videre til [[Kristiansund]] og [[Trondheim]] med dampbåt, så med jernbaneforbindelse gjennom [[Østerdalen]] på [[Rørosbanen]], til Kristiania. | Det er i grunn litt underlig at den første norske bussruten ble opprettet nettopp på denne strekningen, og ikke der det var større befolkningstetthet. Grunnen var at veistrekningen var både en del av hovedveien og den raskeste måten å reise mellom [[Sunnmøre]] og amtshovedstaden Molde til Kristiania. Turen gikk da til Batnfjordsøra med rutebil, videre til [[Kristiansund]] og [[Trondheim]] med dampbåt, så med jernbaneforbindelse gjennom [[Østerdalen]] på [[Rørosbanen]], til Kristiania. | ||
| Linje 19: | Linje 20: | ||
Allerede i 1909 fikk Selskapet en konkurrent på ruten, ''Vognmennenes Automobilselskap'', men de klarte ikke å få driften til å lønne seg og måtte selge sin bil til Aarø Automobilselskap. De neste som forsøkte seg var to av Aarøs egne sjåfører, Anders J. Naas og Hans Bergsbakk som etablerte ''Molde Automobilselskap''. | Allerede i 1909 fikk Selskapet en konkurrent på ruten, ''Vognmennenes Automobilselskap'', men de klarte ikke å få driften til å lønne seg og måtte selge sin bil til Aarø Automobilselskap. De neste som forsøkte seg var to av Aarøs egne sjåfører, Anders J. Naas og Hans Bergsbakk som etablerte ''Molde Automobilselskap''. | ||
Aarø Automobilselskaps bussrute ble snart populær og selskapet gikk til anskaffelse av ennå et kjøretøy. Mange av de reisende var turister som reiste med dampbåt langs kysten. De valgte reisen over land isteden for reisen med dampbåt over [[Hustadvika]], som ofte kunne være ubehagelig, eller til og med farlig. Skipene var også av og til forsinket. | Aarø Automobilselskaps bussrute ble snart populær og selskapet gikk til anskaffelse av ennå et kjøretøy. Mange av de reisende var turister som reiste med dampbåt langs kysten. De valgte reisen over land isteden for reisen med dampbåt over [[Hustadvika (Fræna)|Hustadvika]], som ofte kunne være ubehagelig, eller til og med farlig. Skipene var også av og til forsinket. | ||
Post mellom [[Sunnmøre]] og [[Romsdal]] ble sendt med bussruten, dette var hovedpostruten ut og inn av Møre og Romsdal. I [[1921]], da [[Raumabanen]] åpnet, tok den over som hovedpostrute. | Post mellom [[Sunnmøre]] og [[Romsdal]] ble sendt med bussruten, dette var hovedpostruten ut og inn av Møre og Romsdal. I [[1921]], da [[Raumabanen]] åpnet, tok den over som hovedpostrute. | ||
| Linje 31: | Linje 32: | ||
Helt fram til 1925 hadde ruten over Fursetfjellet blitt kjørt med hester om vinteren. Aarø Auto (Aarø Automobilselskap) var også her pionerer. De klarte etter hvert å holde veien vinteråpen.<ref>Abrahamsen, Olav Arild. 1992. Side 78.</ref> De brukte flere ploger. Den første «forplogen» var liten og kastet snøen til siden. Bak kom enda en bil med «bakplogen», som var større og kunne kaste snøen opp og ut av veien. Bakplogen ble slept av en eller flere biler. En mann måtte stå å styre bakplogen, noe som var en svært kald jobb. Det var også vanskelig å styre på grunn av snøspruten. Noen ganger traff plogen stabbesteiner og styrmannen fikk noen ganger et himmelsprett ut i dypsnøen<ref>Haugen, Kr. Rasch Skudal, Sverre; Ottesen, Helge. 1966. Side 96.</ref>. | Helt fram til 1925 hadde ruten over Fursetfjellet blitt kjørt med hester om vinteren. Aarø Auto (Aarø Automobilselskap) var også her pionerer. De klarte etter hvert å holde veien vinteråpen.<ref>Abrahamsen, Olav Arild. 1992. Side 78.</ref> De brukte flere ploger. Den første «forplogen» var liten og kastet snøen til siden. Bak kom enda en bil med «bakplogen», som var større og kunne kaste snøen opp og ut av veien. Bakplogen ble slept av en eller flere biler. En mann måtte stå å styre bakplogen, noe som var en svært kald jobb. Det var også vanskelig å styre på grunn av snøspruten. Noen ganger traff plogen stabbesteiner og styrmannen fikk noen ganger et himmelsprett ut i dypsnøen<ref>Haugen, Kr. Rasch Skudal, Sverre; Ottesen, Helge. 1966. Side 96.</ref>. | ||
{{thumb høyre|Johan-Olsen-Aaroe-1881-1913.jpg|Johan Olsen Aaroe (1881-1913) <br /><small>Foto: ukjent</small>}} | |||
{{thumb|MercedesBenz-VBK-1-hh.jpg| En av bussene til Aarø Automobilselskap|Halvard Hatlen}} | |||
== Salg og fusjoner == | == Salg og fusjoner == | ||
| Linje 46: | Linje 50: | ||
Bilen var i drift som rutebil bare i fire år før den fikk avløsning av andre (større) kjøretøy. Den er bevart på [[Romsdalsmuseet]] i Molde og har registreringsnummer T-1. Navnet ''UNIC'' kommer av at fabrikken kun hadde planer om å bygge bare én serie (? utgave), men senere kom det flere typer. | Bilen var i drift som rutebil bare i fire år før den fikk avløsning av andre (større) kjøretøy. Den er bevart på [[Romsdalsmuseet]] i Molde og har registreringsnummer T-1. Navnet ''UNIC'' kommer av at fabrikken kun hadde planer om å bygge bare én serie (? utgave), men senere kom det flere typer. | ||
== 100- | == 100-årsmarkering == | ||
100-årsmarkeringen for [[Norsk rutebilhistorie|rutebilkjøring]] med buss i Norge | 100-årsmarkeringen for [[Norsk rutebilhistorie|rutebilkjøring]] med buss i Norge ble markert i Molde i helgen [[9. mai|9. -]] [[11. mai]] [[2008]]. ''Rutebilhistorisk bok'' ble lansert, og samtidig markerte [[Rutebilhistorisk forening]] i Norge sitt 25-årsjubileum. En del av markeringen var å kjøre i [[kortesje]] fra Molde til Batnfjordsøra med 80 veteranbusser og rundt 70 veteranbiler. Først i kortesjen kjørte den 100 år gamle ''Unic-bussen''. På Batnfjordøra var det folkefest, i en ramme som minnet om slik det var for 100 år siden. Ved den gamle dampskipskaia ankom en veteranbåt med både mennesker og dyr. | ||
[[Posten Norge]] utga [[6. juni]] [[2008]] en serie på fire [[frimerke]]r med motiv fra norsk kommunikasjonshistorie. ''Aarø Automobilselskaps'' første rutebil ''Unic'' er avbildet på ett av frimerkene. <ref>Harnes, Oddbjørn. 2008.</ref> <ref>Ebbestad, Alf Vidar. 2008a.</ref>. | [[Posten Norge]] utga [[6. juni]] [[2008]] en serie på fire [[frimerke]]r med motiv fra norsk kommunikasjonshistorie. ''Aarø Automobilselskaps'' første rutebil ''Unic'' er avbildet på ett av frimerkene. <ref>Harnes, Oddbjørn. 2008.</ref> <ref>Ebbestad, Alf Vidar. 2008a.</ref>. | ||
| Linje 55: | Linje 59: | ||
== Litteratur == | == Litteratur == | ||
* Abrahamsen, Olav Arild. 1992. ''Molde | * Abrahamsen, Olav Arild. 1992. ''[[Molde bys historie]] III''. [[Molde kommune]] og [[Dahl Libris]]. 408 sider. ISBN 82-992344-0-9 | ||
* Ebbestad, Alf Vidar. 2008a. ''Bussarven kjøres videre.'' [[Romsdals Budstikke]] 11. april 2008. side 18-19 | * Ebbestad, Alf Vidar. 2008a. ''Bussarven kjøres videre.'' [[Romsdals Budstikke]] 11. april 2008. side 18-19 | ||
* Ebbestad, Alf Vidar. 2008b. ''Mer Unic busshistorie (samtale med Brit Moen Kværnerud, oldebarn av Ole B. Aarø).'' [[Romsdals Budstikke]] 5. mai 2008. side 28 | * Ebbestad, Alf Vidar. 2008b. ''Mer Unic busshistorie (samtale med Brit Moen Kværnerud, oldebarn av Ole B. Aarø).'' [[Romsdals Budstikke]] 5. mai 2008. side 28 | ||
| Linje 65: | Linje 69: | ||
{{DEFAULTSORT:Årø automobilselskap}} | {{DEFAULTSORT:Årø automobilselskap}} | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Rutebilselskap]] | ||
[[Kategori:Molde kommune]] | [[Kategori:Molde kommune]] | ||
[[Kategori:Etableringer i 1908]] | [[Kategori:Etableringer i 1908]] | ||
{{F2}} | {{F2}} | ||
{{bm}} | |||