276 667
redigeringer
mIngen redigeringsforklaring |
m (Robot: Endrer mal: Thumb høyre) |
||
(283 mellomliggende versjoner av 7 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb | <onlyinclude>{{thumb|Aars og Voss skole 1880.jpg|Aars og Voss skole.|[[Olaf Martin Peder Væring|Olaf Væring]]|ca 1880}} | ||
'''[[Aars og Voss skole]]''' (også skrevet ''Aars og Voss’'' og ''Aars og Voss's'') var en skole grunnlagt i 1863 i [[Christiania]] av [[Peter Voss|Peter Christiansen Voss]] (1837–1909) og [[Jonathan Aars|Jakob Jonathan Aars]] (1837–1908). Den ble etablert som latin- og realskole, men ble fullstendig [[Gymnas|gymnasium]] fra 1884, etter at det ved lov av 16. juni 1883 ble bestemt at [[examen artium]] ikke lenger skulle avholdes ved universitetet. Aars og Voss skole fikk rett til å avholde examen artium på linje med de offentlige gymnasene ved kongelig resolusjon av 11. februar 1884. Skolen ble nedlagt i 1969 og bygget revet i 1972.</onlyinclude> | |||
'''[[Aars og Voss skole]]''' (også skrevet ''Aars og Voss’ | |||
Skolen holdt i begynnelsen til på hjørnet av | == Bakgrunn == | ||
{{thumb |St. Olavs gate Tullins gate Oslo byste Bull.jpg|Her ved hjørnet av Tullins gate og St. Olavs gate i Oslo lå Aars og Voss skole. Bysten av skolens elev [[Olaf Bull (1883–1933)|Olaf Bull]] (1883-1933) ved kirsebærtreet var eneste gjenværende minne om skolen i bybildet, men i 2018 ble bysten flyttet til [[Olaf Bulls plass]] (tidligere Skillebekkparken).|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}} | |||
Skolen holdt i begynnelsen til på hjørnet av [[Kirkegata (Oslo)|Kirkegata]] og [[Tollbugata (Oslo)|Tollbugata]], men flyttet i 1865 inn i nyoppført skolebygning i [[St. Olavs gate (Oslo)|St. Olavs gate]] 33, på hjørnet av Tullins gate. Arkitekt var [[Henrik Thrap-Meyer]]. | |||
Bygget sto til 1972, da det ble revet sammen med resten av kvartalet for å gi plass til [[Hotel Scandinavia (Oslo)|Hotel Scandinavia]], bedre kjent som SAS-hotellet. Selve skolen ble nedlagt i 1969. Den hadde da vært kommunal siden 1918. | |||
Aars og Voss skole var populær, og en av landets største i sitt slag. Elevtallet lå lenge på rundt 800. Skolen var kjent for gode lærere og utprøvde nye pedagogiske metoder. En rekke kjente personer har vært elever her, blant andre [[Moltke Moe]], [[Kristian Birkeland]], [[Henrik Bull (arkitekt)|Henrik Bull]], [[Olaf Bull (1883–1933)|Olaf Bull]], [[Fridtjof Nansen]], [[Rolf Stranger]], [[Francis Bull]], [[Erik Werenskiold]], [[Olafr Havrevold]] og [[Haakon Lie (1905–2009)|Haakon Lie]].</onlyinclude> Russemerket var et &-tegn. | |||
== Kilder og | I tiden 1888 til 1896 leide [[Vinterlandbruksskolen]] lokaler i skolebygningen. | ||
* | |||
Mellom 1912 og 1914 leide ''Den nye lærerskole i Kristiania'' (senere Oslo lærerskole) seg inn hos Aars og Voss skole, før de flyttet til [[Wergelandsveien 29 (Oslo)|Wergelandsveien 29]], der et nytt bygg senere ble reist (det nåværende Litteraturhuset). | |||
Det sto et kirsebærtre utenfor skolen, ut mot St. Olavs gate, som var kjent for sin tidlige blomstring. Treet er med i et dikt av [[Olaf Bull (1883–1933)|Olaf Bull]], som altså var elev ved skolen. Da skolen ble revet ble kirsebærtreet også tatt bort, men det ble plantet et nytt tre i 1989, samme år som det ble reist en byste av Olaf Bull rett ved siden av, utført av [[Joseph Grimeland]]. Dette treet ble imidlertid hugget ned i 2009, fordi det var dødt, men ble senere erstattet av nok et tre. Bysten og treet var de eneste minnene om Aars og Voss skole i dagens bybilde i Oslo, men i 2018 ble bysten av Bull flyttet til [[Olaf Bulls plass]] (tidligere Skillebekkparken). Det står heller ikke noe tre her lenger. | |||
En bronsebyste av skolens elev [[Fridtjof Nansen]] ble gitt til Aars og Voss skole i 1948 (utført av [[Dagfin Werenskiold]]). Denne ble i 1974 flyttet til [[Vinderen skole]]. | |||
== Om 50-årsferingen 30. september 1913 == | |||
{{Thumb| Jacob Jonathan Aars gravminne.jpg| [[Jonathan Aars|Jonathan Aars]]' gravminne på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}} | |||
Den 30. september 1913 ble det arrangert 50-års jubileumsfest for Aars og Voss skole. Festen fant sted på [[Grand Hotel (Oslo)|Grand Hotel]] i Kristiania, med en rekke daværende og tidligere lærere og elever til stede. Blant disse var [[Carl Berner (1841 – 1918)|Carl Berner]], stortingspresident 1898–1909, som var lærer og senere inspektør ved skolen mellom 1866 og 1874. | |||
Aftenposten refererte dagen etter fra arrangementet: | |||
{{sitat|Hyggen og stemningen over Aars & Voss skoles jubilæumsfest på Grand igaaraftes var varm og hjertelig. … Festen var smukt arrangeret i rokokosalen, i hvis baggrund skolefanerne var opstillet. … Skolens ældste lærer direktør Sinding holdt en vakker festtale, hvori han mindedes skolens stiftere og deres af ideel stræben baarne arbeide, - hvordan de, ikke mindst ved sin rigdom paa godt hjertelag, fik sine medarbeidere til fra første stund at elske skolegjerningen og forstod at vække de unges karakter.}} | |||
== Om 100-årsfeiringen 14. september 1963 == | |||
{{Thumb|Peter Voss gravminne.jpg| [[Peter Voss]]’ gravminne på Vestre gravlund i Oslo.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}} | |||
100-årsmarkeringen for Aars og Voss skole fant sted lørdag 14. september 1963, seks år før skolen ble nedlagt. Først var det et fanetog og festmøte i [[Oslo rådhus]] på dagtid, før tidligere elever og lærere samlet seg til festmiddag på Grand hotell på kvelden, for øvrig samme sted som under 50-årsjubileet. Skolens daværende elever samlet seg til egen feiring i velferdsbygget på Blindern påfølgende mandag. | |||
Festmøtet i rådhuset ble ledet av tidligere elev [[Rolf Stranger]], mens en annen tidligere elev, professor [[Francis Bull]], holdt festtalen. Skuespilleren [[Olafr Havrevold]] leste fra [[Olaf Bull (1883–1933)|Olaf Bull]]s «Memoirer», begge også tidligere elever. Kirke- og undervisningsminister [[Olaf Kortner]] (i [[John Lyng]]s kortvarige regjering), og skolens rektor (1953-69), historikeren [[Magnus Jensen]], var blant de øvrige talerne i rådhuset. | |||
Aftenposten oppsummerte inntrykkene fra festmøtet i Oslo rådhus: | |||
{{sitat|Festmøtet i Rådhushallen gav inntrykk av en skole som sandelig har preget generasjoner av forskere og kunstnere i landet. Ved jubileet betalte de tilbake i takknemlighet.}} | |||
Avisen refererte videre blant annet fra [[Francis Bull]]s tale: | |||
{{sitat|- Jeg var elev ved skolen i ti år, og lærer der i seks år. … Idag vil jeg si så store ord som at vi feirer minnet om stiftelsen av en av Nordens største og beste privatskoler. … Aars og Voss samlet yngre, lovende lærerkrefter i sitt kollegium. Voss holdt selv øye med dem, og skolen ble til oppdragelse ikke bare for elevene, men også for lærerne.}} | |||
== Rektorer == | |||
{{Thumb|Aars og Voss skole annonse Aftenposten juli 1878.JPG| Faksimile av annonse i Aftenposten 29. juli 1878 om innmelding av nye elever.|}} | |||
{| class="wikitable" | |||
|- | |||
! Navn | |||
! Tidsrom | |||
! Bakgrunn/utdanning | |||
|- | |||
| | |||
| | |||
| | |||
|- | |||
|[[Magnus Jensen]] (1902–1990) | |||
|1953–69 | |||
|Historiker | |||
|- | |||
|} | |||
== Enkelte lærere == | |||
{{thumb|Faksimile invitasjon Aars og Voss 100-årsjubileumsfest 1963.JPG| Faksimile av invitasjon trykket i Aftenposten 19. august 1963 til Aars og Voss skoles 100-årsjubileumsfest i 1963.|}} | |||
{{thumb|Magnus Jensen rektor foto.JPG|[[Magnus Jensen]] var den siste rektor ved Aars og Voss skole.|Ukjent, hentet fra Gjelsvik 1977: ''Hjemmefronten : den sivile motstand under okkupasjonen 1940-1945''. }} | |||
{| class="sortable wikitable" | |||
|- | |||
! Navn | |||
! Tidsrom | |||
! Fag | |||
|- | |||
|[[Andreas Emil Erichsen (1841-1913)|Andreas Emil Erichsen]] (1841–1913) | |||
|1863–77 | |||
|Historie, filologi | |||
|- | |||
|[[Johan Storm (1836–1920)|Johan Storm]] (1836–1920) | |||
|1864–69 | |||
|Filologi | |||
|- | |||
|[[Georg Fasting (1837–1914)|Georg Fasting]] (1837–1914) | |||
|1864–68 | |||
|Filologi | |||
|- | |||
|[[Carl Berner (1841–1918)|Carl Berner]] (1841–1918) | |||
|1866-74 | |||
|Realfag | |||
|- | |||
|[[Christian Falkenberg]] (1851–1932) | |||
|1870–73 | |||
|- | |||
|[[Theodor Henrik Lødrup]] (1853–1921) | |||
|1875–79 | |||
| | |||
|- | |||
|[[Elling Bolt Holst]] (1849–1915) | |||
|1875–91 | |||
|Matematikk | |||
|- | |||
|[[Otto Anderssen (1851–1922)|Otto Anderssen]] (1851–1922) | |||
|1876–80 | |||
|Filologi | |||
|- | |||
|[[Andreas Aubert]] (1851–1913) | |||
|1878–95 | |||
|Norsk | |||
|- | |||
|[[Mikkel Bjønness-Jacobsen]] | |||
|1886–95 | |||
| | |||
|- | |||
|[[Ole Jacob Skattum (1862-1930)]] | |||
|1888–93 | |||
|Geografi? | |||
|- | |||
|[[Ludvig Drivdal]] (1864–1932) | |||
|1889–95 | |||
|Sløyd og allmenne fag | |||
|- | |||
|[[Anders Aannerud]] (1865–1936) | |||
|1889–92 | |||
|? | |||
|- | |||
|[[Kristian Birkeland]] (1867–1917) | |||
|1890–92 (ca.) | |||
| | |||
|- | |||
|[[Carl Knap]] (1867–1945) | |||
|1891–1903 | |||
|Språkfag | |||
|- | |||
|[[Magnus Alfsen]] (1870-1943) | |||
|1894–1901 | |||
|Matematikk | |||
|- | |||
|[[Kristian Birch-Reichenwald Aars]] (1868–1917) | |||
|1895 | |||
| | |||
|- | |||
|[[Christian Lous Lange]] (1869–1938) | |||
|1899–1900 og 1902–09 | |||
| | |||
|- | |||
|[[Johan Fredrik Voss]] (1883–1966) | |||
|1903–09 (ca.) | |||
| | |||
|- | |||
|[[Clara Holst]] (1868–1935) | |||
|1904 | |||
|Tysk | |||
|- | |||
|[[Kristian Lous (1875–1941)|Kristian Lous]] (1875–1941) | |||
|1905–06 | |||
|Realfag | |||
|- | |||
|[[Francis Bull]] (1887-1974) | |||
|1912–18 | |||
| | |||
|- | |||
|[[Marie Aagaard]] (1891–1974) | |||
|1919–22 | |||
|Språk | |||
|- | |||
|[[Karl Fougli]] (1892-1957) | |||
|1928-1957 | |||
|Historie, engelsk og tysk | |||
|- | |||
|[[Helga Stene]] (1904–1983) | |||
|1938-–medio 1960-tallet | |||
|Språkfag | |||
|- | |||
|[[Hans Jakob Rugstad]] (1898-1968) | |||
|1939-1956 | |||
|Realfag (fra 1946 også inspektør) | |||
|- | |||
|[[Dagfinn Mannsåker]] (1916–1994) | |||
|1954–59 | |||
|Historie? | |||
|- | |||
|} | |||
== Enkelte elever == | |||
{| class="sortable wikitable" | |||
|- | |||
! Navn | |||
! Eksamen | |||
! Virke | |||
|- | |||
|[[Christian Falkenberg]] (1851-1932) | |||
| 1868 | |||
| Bestyrer ved [[Klæbu seminar]], rektor ved Levanger lærerskole | |||
|- | |||
|[[Albert Severin Strøm]] (1850-1898) | |||
|1869 | |||
|Lege | |||
|- | |||
|[[Emil Knudsen (1856–1945)|Emil Knudsen]] (1856–1945) | |||
|1873 | |||
|Bergverksingeniør | |||
|- | |||
|[[Herman Major Backer]] (1856-1932) | |||
|1875 (ca.) | |||
|Arkitekt. Far til [[Lars Backer]]. | |||
|- | |||
|[[Moltke Moe]] (1859-1913) | |||
|1876 | |||
|Professor, folklorist, sønn av [[Jørgen Moe]] | |||
|- | |||
|[[Johan Nicolaysen (1860–1944)|Johan Nicolaysen]] (1860-1944) | |||
|1877 | |||
|Professor i medisin | |||
|- | |||
|[[Ole Jacob Skattum (1862-1930)|Ole Jacob Skattum]] (1862-1930) | |||
|1880 | |||
|Skolemann og geograf | |||
|- | |||
|[[Fridtjof Nansen]] (1861-1930) | |||
|1880 | |||
|Polarfarer, professor, diplomat | |||
|- | |||
|[[Nils Roth Heyerdahl]] (1862-1956) | |||
|1881 | |||
|Prest | |||
|- | |||
|[[Henrik Bull (arkitekt)|Henrik Bull]] (1864-1953) | |||
|1883 | |||
|Arkitekt, direktør for Haandverks- og Kunstindustriskolen i Kristiania | |||
|- | |||
|[[Axel Thue]] (1863-1922) | |||
|1883 | |||
|Matematiker | |||
|- | |||
|[[Jakob Thrap-Meyer]] (1864-1920) | |||
|1883 | |||
|Lege | |||
|- | |||
|[[Kristian Birkeland]] (1867-1917) | |||
|1885 | |||
|Professor i fysikk, oppfinner, medgrunnlegger av [[Norsk Hydro]] | |||
|- | |||
|[[Bjarne Sinding]] (1868-1926) | |||
|1886 | |||
|Lege i hovedstaden fra 1893 | |||
|- | |||
|[[Kristian Birch-Reichenwald Aars]] (1868-1917) | |||
|1887 | |||
|Teolog, filosof og psykolog, sønn av skolegrunnlegger Aars. | |||
|- | |||
|[[Wilhelm Lorentz Lexau Nicolaysen (1869–1944)|Wilhelm Lorentz Lexau Nicolaysen]] (1869–1944) | |||
|1887 | |||
|Jurist og forretningsmann | |||
|- | |||
|[[Severin Andreas Heyerdahl (1870-1940)|Severin Andreas Heyerdahl]] (1870-1940) | |||
|1888 | |||
|Lege, dr. med., den første direktør for [[Radiumhospitalet]] i 1932. | |||
|- | |||
|[[Jens Thiis (1870–1942)|Jens Thiis]] (1870-1942) | |||
|1888 | |||
|Kunsthistoriker, direktør for [[Nasjonalgalleriet]] 1908-41 | |||
|- | |||
|[[Hans Dedekam (1872–1928)|Hans Dedekam]] (1872-1928) | |||
|1891 | |||
|Kunsthistoriker og museumsmann | |||
|- | |||
|[[Eivind Eckbo]] (1873-1966) | |||
|1891 | |||
|Offiser, forretningsmann og legatstifter | |||
|- | |||
|[[Asbjørn Balthazar Syrrist]] (1874-1953) | |||
|1891 | |||
|Jurist, redaktør (''[[Tønsbergs Blad]]'') og stortingsrepresentant | |||
|- | |||
|[[Otto Backe]] (1874-1928) | |||
|1892 | |||
|Jurist med virke som politimester, fylkesmann og riksadvokat. | |||
|- | |||
|[[Johannes Hygen]] (1876-1965) | |||
|1894 | |||
|Domprost i Oslo 1935-1946 | |||
|- | |||
|[[Karl Falch Wasserfall (1882–1960)|Karl Falch Wasserfall]] (1882–1960) | |||
|1899 | |||
|Mangnetolog | |||
|- | |||
|[[Arent de Besche]] (1878-1945) | |||
|1896 | |||
|Lege, dr. med., universitetesdosent | |||
|- | |||
|[[Eilert Sundt (1881–1973)|Eilert Lund Sundt]] | |||
|1900 | |||
|Handelsmann | |||
|- | |||
|[[Ephraim Wolff Koritzinsky]] | |||
|1901 | |||
|Lege | |||
|- | |||
|[[Rudolf Falck Ræder]] (1881-1951) | |||
|1901 | |||
|Ingeniør, rådmann i Trondheim, stortingsmann (FV) | |||
|- | |||
|[[Werner Werenskiold (1883–1961)|Werner Werenskiold]] (1883-1961) | |||
|1901 | |||
|Professor i geografi | |||
|- | |||
|[[Haakon Bryhn]] (1885-1971) | |||
|1902 | |||
|Forretningsmann, konsul | |||
|- | |||
|[[Birger Malling]] (1884-1989) | |||
|1902 | |||
|Øyelege, professor. | |||
|- | |||
|[[Wilhelm Frimann Koren Christie (1885–1956)|Wilhelm Frimann Koren Christie]] (1885–1956) | |||
|1902 | |||
|Jurist og NS-politiker | |||
|- | |||
|[[Nicolai Beer]] (1885-1950) | |||
|1903 | |||
|Arkitekt | |||
|- | |||
|[[Helga Eng]] (1875-1966) | |||
|1903 | |||
|Pedagog, professor, en pioner innen forskning på barns utvikling og læring. | |||
|- | |||
|[[Trygve Utheim]] (1884-1952) | |||
|1903 | |||
|Venstrepolitiker, sosialminister 1933-35, stortingsrepresentant, fylkesmann. | |||
|- | |||
|[[Francis Bull]] | |||
|1905 | |||
|Litteraturhistoriker | |||
|- | |||
|[[Bernhard Mathisen]] (1873-1933) | |||
|1900 (ca.) | |||
|Sakfører og ordfører i [[Harstad]] | |||
|- | |||
|[[Margrethe Parm]] (1882-1966) | |||
|1902 | |||
|Lærer, speiderleder, fengselsdirektør og lokalpolitiker i [[Oslo]] | |||
|- | |||
|[[Fredrik Vogt]] (1892-1970) | |||
|1910 | |||
|Ingeniør, rektor ved NTH, NVE-direktør. | |||
|- | |||
|[[Gunnar Hansen Horn]] | |||
|1912 | |||
|Bergingeniør, geolog, ansatt ved Norges Svalbard- og Ishavsundersøkelser. | |||
|- | |||
|[[Gunnar Schjelderup (1895-1972)|Gunnar Schjelderup]] (1895-1972) | |||
|1913 | |||
|Industrileder, adm. dir. [[Christiania Spigerverk]] 1926-61 | |||
|- | |||
|[[Ragnar Frisch]] (1896-1973) | |||
|1913 | |||
|Professor i sosialøkonomi, Nobelprisvinner. | |||
|- | |||
|[[Bergliot Aass]] (1894-1964) | |||
|1913 | |||
|Tannlege med egen praksis i hovedstaden i nesten 40 år. | |||
|- | |||
|[[Olafr Havrevold]] (1895-1972) | |||
|1914 | |||
|Skuespiller og instruktør | |||
|- | |||
|[[Ernst Anton Henrik Sinding (1898–1962)|Ernst Anton Henrik Sinding]] | |||
|1916 | |||
|Lektor i Narvik 1925-1935, lektor i Oslo 1935-1962. | |||
|- | |||
|[[Even Oudenstad]] (1896–1968) | |||
|1917 | |||
|Gårdbruker og ordfører | |||
|- | |||
|[[Mentz Darre Lødrup]] (1901-1968) | |||
|1919 | |||
|Sorenskriver | |||
|- | |||
|[[Alf Kinge]] (1902-1989) | |||
|1921 | |||
|Lektor | |||
|- | |||
|[[Haakon Lie (1905–2009)|Haakon Lie]] (1905–2009) | |||
|1925 | |||
|Partisekretær i [[Arbeiderpartiet|Ap]] 1945-1969. | |||
|- | |||
|[[Aase Lionæs]] | |||
|1926 | |||
|Stortingsprepresentant (Ap), leder av [[Nobelkomiteen]]. | |||
|- | |||
|[[Arne Thirud]] | |||
|1926 | |||
|Lege, drev privat praksis i [[Kjølberggata (Oslo)|Kjølberggata]] 22 i Oslo i 40 år. | |||
|- | |||
|[[Arne Thomas Olsen]] (1909-2000) | |||
|1928 | |||
|Skuespiller, instruktør, styrer av Statens teaterskole 1953–63. | |||
|- | |||
|[[Arne Walentin]] (1915-2006) | |||
|1931 | |||
|Mangeårig scenograf ved [[Det Norske Teatret]] | |||
|- | |||
|[[Terje Baalsrud]] (1914-2003) | |||
|1932 | |||
|Pressemann, redaktør i Norges Handels- og Sjøfartstidende fra 1962 til 1978. | |||
|- | |||
|[[Alf Hartmann]] (1915-2004) | |||
|1934 | |||
|Journalist og tekstforfatter. | |||
|- | |||
|[[Gidske Anderson]] (1921-1993) | |||
|1937 | |||
|Journalist, forfatter, medlem av [[Nobelkomiteen]] | |||
|- | |||
|} | |||
== Kilder og litteratur == | |||
{{Thumb|Kristian Birkeland foto 1902.jpg|Professor [[Kristian Birkeland]] var både elev og lærer ved Aars og Voss skole.|[[Ludwik Szacinski]]}} | |||
* Aftenposten 1. oktober 1913, om 50-års jubileumsfesten. | |||
* Aftenposten 16. september 1963, om 100-årsjubileet. | |||
* ''Festskrift utgit i anledning av Aars og Voss' skoles femtiaars jubilæum'', Kristiania, Aschehoug, 1913. | |||
*[http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/ostlandssendingen/1.6837505 NRK Østlandsendingen om nedhuggingen av kirsebærtreet ved St. Olavs gate i 2009]. | *[http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/ostlandssendingen/1.6837505 NRK Østlandsendingen om nedhuggingen av kirsebærtreet ved St. Olavs gate i 2009]. | ||
*[http://snl.no/Jonathan_Aars Om Aars i Norsk biografisk leksikon | *[http://snl.no/.nbl_biografi/Jonathan_Aars/utdypning Om Aars i Norsk biografisk leksikon]. | ||
*[http://snl.no/.nbl_biografi/Peter_Voss/utdypning Om Voss i Norsk biografisk leksikon / | *[http://snl.no/.nbl_biografi/Peter_Voss/utdypning Om Voss i Norsk biografisk leksikon]. | ||
*[http://www.nb.no/nbsok/nb/bb2721164842e51da5c31d94fca8575f?index=19#25 Bjarne Bjørndal. P. Voss og hans samtid : pedagogiske brytningar 1869-1896 . Oslo : Universitetsforlaget, 1959]. | |||
*{{Oslo byleksikon 2000}} | |||
[[Kategori: | [[Kategori:Oslo kommune]] | ||
{{Henrik Thrap-Meyer}} | |||
[[Kategori:Etableringer i 1863]] | [[Kategori:Etableringer i 1863]] | ||
[[Kategori:Opphør i 1969]] | |||
[[Kategori:Privatskole]] | |||
[[Kategori:Videregående utdanning]] | |||
{{F2}} | |||
{{bm}} | |||
{{artikkelkoord|59.917833|N|10.734487|Ø}} |