Aars og Voss skole: Forskjell mellom sideversjoner

Hopp til navigering Hopp til søk

Aars og Voss skole (vis kilde)

Sideversjonen fra 4. mar. 2024 kl. 15:03

10 126 byte lagt til ,  4 mars
m
Robot: Endrer mal: Thumb høyre
m (Robot: Endrer mal: Thumb høyre)
 
(255 mellomliggende versjoner av 7 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb høyre| Aars og Voss skole 1880.jpg|Aars og Voss skole ca. 1880.|O. Væring }}
<onlyinclude>{{thumb|Aars og Voss skole 1880.jpg|Aars og Voss skole.|[[Olaf Martin Peder Væring|Olaf Væring]]|ca 1880}}
{{thumb høyre|St. Olavs gate Tunnlins gate Oslo byste Bull.jpg|Her ved hjørnet av Tullins gate og St. Olavs gate i Oslo lå Aars og Voss skole. Bysten av skolens elev [[Olaf Bull]] (1883-1933) ved kirsebærtreet er eneste gjenværende minne om skolen i bybildet.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}
'''[[Aars og Voss skole]]''' (også skrevet ''Aars og Voss’'' og ''Aars og Voss's'') var en skole grunnlagt i 1863 i [[Christiania]] av [[Peter Voss|Peter Christiansen Voss]] (1837–1909) og [[Jonathan Aars|Jakob Jonathan Aars]] (1837–1908). Den ble etablert som latin- og realskole, men ble fullstendig [[Gymnas|gymnasium]] fra 1884, etter at det ved lov av 16. juni 1883 ble bestemt at [[examen artium]] ikke lenger skulle avholdes ved universitetet. Aars og Voss skole fikk rett til å avholde examen artium på linje med de offentlige gymnasene ved kongelig resolusjon av 11. februar 1884. Skolen ble nedlagt i 1969 og bygget revet i 1972.</onlyinclude>
{{thumb høyre| Jacob Jonathan Aars gravminne.jpg| Jakob [[Jonathan Aars]]' gravminne på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}
{{thumb høyre|Peter Voss gravminne.jpg| [[Peter Voss]]’ gravminne på Vestre gravlund i Oslo.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}


'''[[Aars og Voss skole]]''' (også skrevet ''Aars og Voss’ skole'', med apostrof) var en skole grunnlagt i 1863 i Christiania av  [[Peter Voss|Peter Christiansen Voss]] (1837-1909) og [[Jonathan Aars|Jacob Jonathan Aars]] (1837-1908). Den ble etablert som latin- og realskole, men ble senere fullstendig gymnasium (fra 1884).
== Bakgrunn ==
{{thumb |St. Olavs gate Tullins gate Oslo byste Bull.jpg|Her ved hjørnet av Tullins gate og St. Olavs gate i Oslo lå Aars og Voss skole. Bysten av skolens elev [[Olaf Bull (1883–1933)|Olaf Bull]] (1883-1933) ved kirsebærtreet var eneste gjenværende minne om skolen i bybildet, men i 2018 ble bysten flyttet til [[Olaf Bulls plass]] (tidligere Skillebekkparken).|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}
Skolen holdt i begynnelsen til på hjørnet av [[Kirkegata (Oslo)|Kirkegata]] og [[Tollbugata (Oslo)|Tollbugata]], men flyttet i 1865 inn i nyoppført skolebygning i [[St. Olavs gate (Oslo)|St. Olavs gate]] 33, på hjørnet av Tullins gate. Arkitekt var [[Henrik Thrap-Meyer]].  


Skolen holdt i begynnelsen til på hjørnet av Kirkegaten og Tollbodgaten, men flyttet i 1865 inn i nyoppført skolebygning i St. Olavs gate 33, på hjørnet av Tullins gate. Arkitekt var [[Henrik Thrap-Meyer]]. Bygget sto til 1972, da det ble revet sammen med resten av kvartalet for å gi plass til Hotel Scandinavia, bedre kjent som SAS-hotellet. Selve skolen ble nedlagt i 1969. Den hadde da vært kommunal siden 1918.
Bygget sto til 1972, da det ble revet sammen med resten av kvartalet for å gi plass til [[Hotel Scandinavia (Oslo)|Hotel Scandinavia]], bedre kjent som SAS-hotellet. Selve skolen ble nedlagt i 1969. Den hadde da vært kommunal siden 1918.


Aars og Voss skole var populær, og en av landets største i sitt slag. Skolen var kjent for gode lærere og utprøvde nye pedagogiske metoder. En rekke kjente personer har vært elever her, blant andre [[Moltke Moe]], [[Kristian Birkeland]], [[Olaf Bull]], [[Fridtjof Nansen]], [[Rolf Stranger]], [[Francis Bull]] og [[Erik Werenskiold]].  
Aars og Voss skole var populær, og en av landets største i sitt slag. Elevtallet lå lenge på rundt 800. Skolen var kjent for gode lærere og utprøvde nye pedagogiske metoder. En rekke kjente personer har vært elever her, blant andre [[Moltke Moe]], [[Kristian Birkeland]], [[Henrik Bull (arkitekt)|Henrik Bull]], [[Olaf Bull (1883–1933)|Olaf Bull]], [[Fridtjof Nansen]], [[Rolf Stranger]], [[Francis Bull]], [[Erik Werenskiold]], [[Olafr Havrevold]] og [[Haakon Lie (1905–2009)|Haakon Lie]].</onlyinclude> Russemerket var et &-tegn.


Det sto et kirsebærtre utenfor skolen, ut mot St. Olavs gate, som var kjent for sin tidlige blomstring. Treet er med i et dikt av [[Olaf Bull]], som altså var elev ved skolen. Da skolen ble revet ble kirsebærtreet også tatt bort, men det ble plantet et nytt tre i 1989, samme år som det ble reist en byste av Olaf Bull rett ved siden av, utført av Joseph Grimeland.  Dette treet ble imidlertid hugget ned i 2009, fordi det var dødt, men ble senere erstattet av nok et tre.
I tiden 1888 til 1896 leide [[Vinterlandbruksskolen]] lokaler i skolebygningen.


== Om jubileumsfesten 30. september 1913 ==
Mellom 1912 og 1914 leide ''Den nye lærerskole i Kristiania'' (senere Oslo lærerskole) seg inn hos Aars og Voss skole, før de flyttet til [[Wergelandsveien 29 (Oslo)|Wergelandsveien 29]], der et nytt bygg senere ble reist (det nåværende Litteraturhuset).


Den 30. september 1913 ble det arrangert 50-års jubileumsfest for Aars og Voss skole. Festen fant sted på Grand Hotel i Kristiania, med en rekke daværende og tidligere lærere og elever til stede. Blant disse var [[Carl Berner (1841 – 1918)]], stortingspresident 1898–1909, som var lærer og senere inspektør ved skolen mellom 1866 og 1874.
Det sto et kirsebærtre utenfor skolen, ut mot St. Olavs gate, som var kjent for sin tidlige blomstring. Treet er med i et dikt av [[Olaf Bull (1883–1933)|Olaf Bull]], som altså var elev ved skolen. Da skolen ble revet ble kirsebærtreet også tatt bort, men det ble plantet et nytt tre i 1989, samme år som det ble reist en byste av Olaf Bull rett ved siden av, utført av [[Joseph Grimeland]].  Dette treet ble imidlertid hugget ned i 2009, fordi det var dødt, men ble senere erstattet av nok et tre. Bysten og treet var de eneste minnene om Aars og Voss skole i dagens bybilde i Oslo, men i 2018 ble bysten av Bull flyttet til [[Olaf Bulls plass]] (tidligere Skillebekkparken). Det står heller ikke noe tre her lenger.
 
En bronsebyste av skolens elev [[Fridtjof Nansen]] ble gitt til Aars og Voss skole i 1948 (utført av [[Dagfin Werenskiold]]). Denne ble i 1974 flyttet til [[Vinderen skole]].
 
== Om 50-årsferingen 30. september 1913 ==
{{Thumb| Jacob Jonathan Aars gravminne.jpg| [[Jonathan Aars|Jonathan Aars]]' gravminne på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}
Den 30. september 1913 ble det arrangert 50-års jubileumsfest for Aars og Voss skole. Festen fant sted på [[Grand Hotel (Oslo)|Grand Hotel]] i Kristiania, med en rekke daværende og tidligere lærere og elever til stede. Blant disse var [[Carl Berner (1841 – 1918)|Carl Berner]], stortingspresident 1898–1909, som var lærer og senere inspektør ved skolen mellom 1866 og 1874.


Aftenposten refererte dagen etter fra arrangementet:
Aftenposten refererte dagen etter fra arrangementet:
Linje 21: Linje 27:


== Om 100-årsfeiringen 14. september 1963 ==
== Om 100-årsfeiringen 14. september 1963 ==
{{Thumb|Peter Voss gravminne.jpg| [[Peter Voss]]’ gravminne på Vestre gravlund i Oslo.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}
100-årsmarkeringen for Aars og Voss skole fant sted lørdag 14. september 1963, seks år før skolen ble nedlagt.  Først var det et fanetog og festmøte i [[Oslo rådhus]] på dagtid, før tidligere elever og lærere samlet seg til festmiddag på Grand hotell på kvelden, for øvrig samme sted som under 50-årsjubileet. Skolens daværende elever samlet seg til egen feiring i velferdsbygget på Blindern påfølgende mandag.
100-årsmarkeringen for Aars og Voss skole fant sted lørdag 14. september 1963, seks år før skolen ble nedlagt.  Først var det et fanetog og festmøte i [[Oslo rådhus]] på dagtid, før tidligere elever og lærere samlet seg til festmiddag på Grand hotell på kvelden, for øvrig samme sted som under 50-årsjubileet. Skolens daværende elever samlet seg til egen feiring i velferdsbygget på Blindern påfølgende mandag.


Festmøtet i rådhuset ble ledet av tidligere elev [[Rolf Stranger]], mens en annen tidligere elev, [[Francis Bull]], holdt festtalen. Skuespilleren [[Olafr Havrevold]] leste fra [[Olaf Bull]]s «Memoirer, også disse tidligere elever. Statsråd Olaf Kortner og rektor Magnus Jensen var blant de øvrige talerne i rådhuset.
Festmøtet i rådhuset ble ledet av tidligere elev [[Rolf Stranger]], mens en annen tidligere elev, professor [[Francis Bull]], holdt festtalen. Skuespilleren [[Olafr Havrevold]] leste fra [[Olaf Bull (1883–1933)|Olaf Bull]]s «Memoirer», begge også tidligere elever. Kirke- og undervisningsminister [[Olaf Kortner]] (i [[John Lyng]]s kortvarige regjering), og skolens rektor (1953-69), historikeren [[Magnus Jensen]], var blant de øvrige talerne i rådhuset.


Aftenposten oppsummerte inntrykkene fra festmøtet i Oslo rådhus:
Aftenposten oppsummerte inntrykkene fra festmøtet i Oslo rådhus:


{{sitat|Festmøtet i Rådhushallen gav inntrykk av en skole som sandelig har preget generasjoner av forskere og kunstnere i landet. Ved jubileet betalte de tilbake i takknemlighet. …}}
{{sitat|Festmøtet i Rådhushallen gav inntrykk av en skole som sandelig har preget generasjoner av forskere og kunstnere i landet. Ved jubileet betalte de tilbake i takknemlighet.}}


Avisen refererte videre blant annet fra [[Francis Bull]]s tale:
Avisen refererte videre blant annet fra [[Francis Bull]]s tale:


[[sitat|- Jeg var elev ved skolen i ti år, og lærer der i seks år. … Idag vil jeg si så store ord som at vi feirer minnet om stiftelsen av en av Nordens største og  beste privatskoler. … Aars og Voss samlet yngre, lovende lærerkrefter i sitt kollegium. Voss holdt selv øye med dem, og skolen ble til oppdragelse ikke bare for elevene, men også for lærerne.}}
{{sitat|- Jeg var elev ved skolen i ti år, og lærer der i seks år. … Idag vil jeg si så store ord som at vi feirer minnet om stiftelsen av en av Nordens største og  beste privatskoler. … Aars og Voss samlet yngre, lovende lærerkrefter i sitt kollegium. Voss holdt selv øye med dem, og skolen ble til oppdragelse ikke bare for elevene, men også for lærerne.}}
 
== Rektorer ==
{{Thumb|Aars og Voss skole annonse Aftenposten juli 1878.JPG| Faksimile av annonse i Aftenposten 29. juli 1878 om innmelding av nye elever.|}}
{| class="wikitable"
|-
! Navn
! Tidsrom
! Bakgrunn/utdanning
|-
|
|
|
|-
|[[Magnus Jensen]] (1902–1990)
|1953–69
|Historiker
|-
|}
 
== Enkelte lærere ==
{{thumb|Faksimile invitasjon Aars og Voss 100-årsjubileumsfest 1963.JPG| Faksimile av invitasjon trykket i Aftenposten 19. august 1963 til Aars og Voss skoles  100-årsjubileumsfest i 1963.|}} 
{{thumb|Magnus Jensen rektor foto.JPG|[[Magnus Jensen]] var den siste rektor ved Aars og Voss skole.|Ukjent, hentet fra Gjelsvik 1977: ''Hjemmefronten : den sivile motstand under okkupasjonen 1940-1945''. }} 
{| class="sortable wikitable"
|-
! Navn
! Tidsrom
! Fag
|-
|[[Andreas Emil Erichsen (1841-1913)|Andreas Emil Erichsen]] (1841–1913)
|1863–77
|Historie, filologi
|-
|[[Johan Storm (1836–1920)|Johan Storm]] (1836–1920)
|1864–69
|Filologi
|-
|[[Georg Fasting (1837–1914)|Georg Fasting]] (1837–1914)
|1864–68
|Filologi
|-
|[[Carl Berner (1841–1918)|Carl Berner]] (1841–1918)
|1866-74
|Realfag
|-
|[[Christian Falkenberg]] (1851–1932)
|1870–73
|-
|[[Theodor Henrik Lødrup]] (1853–1921)
|1875–79
|
|-
|[[Elling Bolt Holst]] (1849–1915)
|1875–91
|Matematikk
|-
|[[Otto Anderssen (1851–1922)|Otto Anderssen]] (1851–1922)
|1876–80
|Filologi
|-
|[[Andreas Aubert]] (1851–1913)
|1878–95
|Norsk
|-
|[[Mikkel Bjønness-Jacobsen]]
|1886–95
|
|-
|[[Ole Jacob Skattum (1862-1930)]]
|1888–93
|Geografi?
|-
|[[Ludvig Drivdal]] (1864–1932)
|1889–95
|Sløyd og allmenne fag
|-
|[[Anders Aannerud]] (1865–1936)
|1889–92
|?
|-
|[[Kristian Birkeland]] (1867–1917)
|1890–92 (ca.)
|
|-
|[[Carl Knap]] (1867–1945)
|1891–1903
|Språkfag
|-
|[[Magnus Alfsen]] (1870-1943)
|1894–1901
|Matematikk
|-
|[[Kristian Birch-Reichenwald Aars]] (1868–1917)
|1895
|
|-
|[[Christian Lous Lange]] (1869–1938)
|1899–1900 og 1902–09
|
|-
|[[Johan Fredrik Voss]] (1883–1966)
|1903–09 (ca.)
|
|-
|[[Clara Holst]] (1868–1935)
|1904
|Tysk
|-
|[[Kristian Lous (1875–1941)|Kristian Lous]] (1875–1941)
|1905–06
|Realfag
|-
|[[Francis Bull]] (1887-1974)
|1912–18
|
|-
|[[Marie Aagaard]] (1891–1974)
|1919–22
|Språk
|-
|[[Karl Fougli]] (1892-1957)
|1928-1957
|Historie, engelsk og tysk
|-
|[[Helga Stene]] (1904–1983)
|1938-–medio 1960-tallet
|Språkfag
|-
|[[Hans Jakob Rugstad]] (1898-1968)
|1939-1956
|Realfag (fra 1946 også inspektør)
|-
|[[Dagfinn Mannsåker]] (1916–1994)
|1954–59
|Historie?
|-
|}
 
== Enkelte elever ==
{| class="sortable wikitable"
|-
! Navn 
! Eksamen
! Virke
|-
|[[Christian Falkenberg]] (1851-1932)
| 1868
| Bestyrer ved [[Klæbu seminar]], rektor ved Levanger lærerskole
|-
|[[Albert Severin Strøm]] (1850-1898)
|1869
|Lege
|-
|[[Emil Knudsen (1856–1945)|Emil Knudsen]] (1856–1945)
|1873
|Bergverksingeniør
|-
|[[Herman Major Backer]] (1856-1932)
|1875 (ca.)
|Arkitekt. Far til [[Lars Backer]].
|-
|[[Moltke Moe]] (1859-1913)
|1876
|Professor, folklorist, sønn av [[Jørgen Moe]]
|-
|[[Johan Nicolaysen (1860–1944)|Johan Nicolaysen]] (1860-1944)
|1877
|Professor i medisin
|-
|[[Ole Jacob Skattum (1862-1930)|Ole Jacob Skattum]] (1862-1930)
|1880
|Skolemann og geograf
|-
|[[Fridtjof Nansen]] (1861-1930)
|1880
|Polarfarer, professor, diplomat
|-
|[[Nils Roth Heyerdahl]] (1862-1956)
|1881
|Prest
|-
|[[Henrik Bull (arkitekt)|Henrik Bull]] (1864-1953)
|1883
|Arkitekt, direktør for Haandverks- og Kunstindustriskolen i Kristiania
|-
|[[Axel Thue]] (1863-1922)
|1883
|Matematiker
|-
|[[Jakob Thrap-Meyer]] (1864-1920)
|1883
|Lege
|-
|[[Kristian Birkeland]] (1867-1917)
|1885
|Professor i fysikk, oppfinner, medgrunnlegger av [[Norsk Hydro]]
|-
|[[Bjarne Sinding]] (1868-1926)
|1886
|Lege i hovedstaden fra 1893
|-
|[[Kristian Birch-Reichenwald Aars]] (1868-1917)
|1887
|Teolog, filosof og psykolog, sønn av skolegrunnlegger Aars.
|-
|[[Wilhelm Lorentz Lexau Nicolaysen (1869–1944)|Wilhelm Lorentz Lexau Nicolaysen]] (1869–1944)
|1887
|Jurist og forretningsmann
|-
|[[Severin Andreas Heyerdahl (1870-1940)|Severin Andreas Heyerdahl]] (1870-1940)
|1888
|Lege, dr. med., den første direktør for [[Radiumhospitalet]] i 1932.
|-
|[[Jens Thiis (1870–1942)|Jens Thiis]] (1870-1942)
|1888
|Kunsthistoriker, direktør for [[Nasjonalgalleriet]] 1908-41
|-
|[[Hans Dedekam (1872–1928)|Hans Dedekam]] (1872-1928)
|1891
|Kunsthistoriker og museumsmann
|-
|[[Eivind Eckbo]] (1873-1966)
|1891
|Offiser, forretningsmann og legatstifter
|-
|[[Asbjørn Balthazar Syrrist]] (1874-1953)
|1891
|Jurist, redaktør (''[[Tønsbergs Blad]]'') og stortingsrepresentant
|-
|[[Otto Backe]] (1874-1928)
|1892
|Jurist med virke som politimester, fylkesmann og riksadvokat.
|-
|[[Johannes Hygen]] (1876-1965)
|1894
|Domprost i Oslo 1935-1946
|-
|[[Karl Falch Wasserfall (1882–1960)|Karl Falch Wasserfall]] (1882–1960)
|1899
|Mangnetolog
|-
|[[Arent de Besche]] (1878-1945)
|1896
|Lege, dr. med., universitetesdosent
|-
|[[Eilert Sundt (1881–1973)|Eilert Lund Sundt]]
|1900
|Handelsmann
|-
|[[Ephraim Wolff Koritzinsky]]
|1901
|Lege
|-
|[[Rudolf Falck Ræder]] (1881-1951)
|1901
|Ingeniør, rådmann i Trondheim, stortingsmann (FV)
|-
|[[Werner Werenskiold (1883–1961)|Werner Werenskiold]] (1883-1961)
|1901
|Professor i geografi
|-
|[[Haakon Bryhn]] (1885-1971)
|1902
|Forretningsmann, konsul
|-
|[[Birger Malling]] (1884-1989)
|1902
|Øyelege, professor.
|-
|[[Wilhelm Frimann Koren Christie (1885–1956)|Wilhelm Frimann Koren Christie]] (1885–1956)
|1902
|Jurist og NS-politiker
|-
|[[Nicolai Beer]] (1885-1950)
|1903
|Arkitekt
|-
|[[Helga Eng]] (1875-1966)
|1903
|Pedagog, professor, en pioner innen forskning på barns utvikling og læring.
|-
|[[Trygve Utheim]] (1884-1952)
|1903
|Venstrepolitiker, sosialminister 1933-35, stortingsrepresentant, fylkesmann.
|-
|[[Francis Bull]]
|1905
|Litteraturhistoriker
|-
|[[Bernhard Mathisen]] (1873-1933)
|1900 (ca.)
|Sakfører og ordfører i [[Harstad]]
|-
|[[Margrethe Parm]] (1882-1966)
|1902
|Lærer, speiderleder, fengselsdirektør og lokalpolitiker i [[Oslo]]
|-
|[[Fredrik Vogt]] (1892-1970)
|1910
|Ingeniør, rektor ved NTH, NVE-direktør.
|-
|[[Gunnar Hansen Horn]]
|1912
|Bergingeniør, geolog, ansatt ved Norges Svalbard- og Ishavsundersøkelser.
|-
|[[Gunnar Schjelderup (1895-1972)|Gunnar Schjelderup]] (1895-1972)
|1913
|Industrileder, adm. dir. [[Christiania Spigerverk]] 1926-61
|-
|[[Ragnar Frisch]] (1896-1973)
|1913
|Professor i sosialøkonomi, Nobelprisvinner.
|-
|[[Bergliot Aass]] (1894-1964)
|1913
|Tannlege med egen praksis i hovedstaden i nesten 40 år.
|-
|[[Olafr Havrevold]] (1895-1972) 
|1914
|Skuespiller og instruktør
|-
|[[Ernst Anton Henrik Sinding (1898–1962)|Ernst Anton Henrik Sinding]]
|1916
|Lektor i Narvik 1925-1935, lektor i Oslo 1935-1962.
|-
|[[Even Oudenstad]] (1896–1968)
|1917
|Gårdbruker og ordfører
|-
|[[Mentz Darre Lødrup]] (1901-1968)
|1919
|Sorenskriver
|-
|[[Alf Kinge]] (1902-1989)
|1921
|Lektor
|-
|[[Haakon Lie (1905–2009)|Haakon Lie]] (1905–2009)
|1925
|Partisekretær i [[Arbeiderpartiet|Ap]] 1945-1969.
|-
|[[Aase Lionæs]]
|1926
|Stortingsprepresentant (Ap), leder av [[Nobelkomiteen]].
|-
|[[Arne Thirud]]
|1926
|Lege, drev privat praksis i [[Kjølberggata (Oslo)|Kjølberggata]] 22 i Oslo i 40 år.
|-
|[[Arne Thomas Olsen]] (1909-2000)
|1928
|Skuespiller, instruktør, styrer av Statens teaterskole 1953–63.
|-
|[[Arne Walentin]] (1915-2006)
|1931
|Mangeårig scenograf ved [[Det Norske Teatret]]
|-
|[[Terje Baalsrud]] (1914-2003)
|1932
|Pressemann, redaktør i Norges Handels- og Sjøfartstidende fra 1962 til 1978.
|-
|[[Alf Hartmann]] (1915-2004)
|1934
|Journalist og tekstforfatter.
|-
|[[Gidske Anderson]] (1921-1993)
|1937
|Journalist, forfatter, medlem av [[Nobelkomiteen]]
|-
|}


== Kilder og referanser ==
== Kilder og litteratur ==
* Oslo byleksikon 2000.
{{Thumb|Kristian Birkeland foto 1902.jpg|Professor [[Kristian Birkeland]] var både elev og lærer ved Aars og Voss skole.|[[Ludwik Szacinski]]}}
* Aftenposten 1. oktober 1913, om 50-års jubileumsfesten.
* Aftenposten 16. september 1963, om 100-årsjubileet.
* ''Festskrift utgit i anledning av Aars og Voss' skoles femtiaars jubilæum'', Kristiania, Aschehoug, 1913.  
*[http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/ostlandssendingen/1.6837505 NRK Østlandsendingen om nedhuggingen av kirsebærtreet ved St. Olavs gate i 2009].
*[http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/ostlandssendingen/1.6837505 NRK Østlandsendingen om nedhuggingen av kirsebærtreet ved St. Olavs gate i 2009].
*[http://snl.no/.nbl_biografi/Jonathan_Aars/utdypning Om Aars i Norsk biografisk leksikon / snl.no].
*[http://snl.no/.nbl_biografi/Jonathan_Aars/utdypning Om Aars i Norsk biografisk leksikon].
*[http://snl.no/.nbl_biografi/Peter_Voss/utdypning Om Voss i Norsk biografisk leksikon / snl.no].
*[http://snl.no/.nbl_biografi/Peter_Voss/utdypning Om Voss i Norsk biografisk leksikon].
* Aftenposten 1. oktober 1913, om 50-års jubileumsfesten.
*[http://www.nb.no/nbsok/nb/bb2721164842e51da5c31d94fca8575f?index=19#25 Bjarne Bjørndal. P. Voss og hans samtid : pedagogiske brytningar 1869-1896 . Oslo : Universitetsforlaget, 1959].
* Aftenposten 16. september 1963.
*{{Oslo byleksikon 2000}}


[[Kategori:Utdanning i Oslo kommune]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
{{Henrik Thrap-Meyer}}
[[Kategori:Etableringer i 1863]]
[[Kategori:Etableringer i 1863]]
[[Kategori:Opphør i 1969]]
[[Kategori:Opphør i 1969]]
[[Kategori:Privatskole]]
[[Kategori:Videregående utdanning]]
{{F2}}
{{bm}}
{{artikkelkoord|59.917833|N|10.734487|Ø}}
Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Spesial:Mobildiff/287275...2100825»

Navigasjonsmeny