Aase Bjerkholt: Forskjell mellom sideversjoner

I 1938 fikk hun jobb i [[Norges Handels- og Kontorfunksjonærers Forbund]] (nå Handel og Kontor), og ble mer aktiv innenfor arbeiderbevegelsen. Etter krigsutbruddet arbeidet hun ved et feltlasarett i [[Åndalsnes]] i april-mai 1940. Hennes politiske karriere skjøt fart i 1945, da hun ble valgt inn i bystyret i Oslo, hvor hun satt til 1947. I denne perioden var hun også leder i Oslo og Akershus distriktslag av [[AUF]]. Fra 1951 til 1955 var hun varamedlem i formannskapet i Oslo.  Tiden som statsråd begynte da hun i august 1955 ble konsultativ statsråd i [[Departementet for familie- og forbrukersaker]]. I desember 1956 ble hun så statsråd samme sted. Mens hun fortsatt hadde denne posten var hun fra 4. januar til 4. februar 1963 også konstituert statsråd i [[Sosialdepartementet]]. Den 28. august 1963 måtte Einar Gerhardsens tredje regjering gå som følge av [[Kings Bay-ulykka]], men mindre enn en måned etter var hun tilbake som statsråd for familie- og forbrukersaker. Hun ble sittende i den posten til Einar Gerhardsens fjerde regjering gikk av 12. oktober 1965 etter nederlag i stortingsvalget. Aase Bjerkholt var eneste kvinne i begge disse regjeringer. Familie- og forbrukerdepartementet hadde få egne saksområder, og jobba primært overfor andre departementer. De var blant annet sterkt involvert i u-hjelpsprosjekter sammen med [[Utenriksdepartemenet]]. En annen sak hun jobba med, og som langt på vei gjennomsyra alt hun arbeida med, var likestilling. Hennes egne erfaringer førte til at hun var opptatt av likestilling i skolen, slik at jenter kunne få den samme utdanninga som gutter. Hun arbeide også for å få flere industriarbeidsplasser, noe som ville gagne kvinner i distriktene som ofte hadde enda færre muligheter enn kvinner i byene.