Ada Kramm (1899–1981): Forskjell mellom sideversjoner

m
Robot: Endrer mal: Thumb høyre
(→‎Familie: lenke, Olafr Havrevold)
m (Robot: Endrer mal: Thumb høyre)
 
(16 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>{{thumb høyre| Ada Kramm foto 1966.jpg|Ada Kramm fotografert i sitt hjem i [[Tuengen allé]] 21c i Oslo i 1966.|[[Rigmor Dahl Delphin]]/Oslo Museum.}}'''
<onlyinclude>{{Thumb| Ada Kramm foto 1966.jpg|Ada Kramm fotografert i sitt hjem i [[Tuengen allé]] 21c i Oslo i 1966.|[[Rigmor Dahl Delphin]]/Oslo Museum.}}'''
'''[[Ada Kramm]]''' (født ''Egede-Nissen'' 24. mars 1899 i [[Vardø]], død 17. desember 1981 i [[Oslo]]) var skuespiller, i likhet med seks av sine søsken. Hun hadde et stort og rikholdig rolleregister, og var tilknyttet flere teatre, fra 1934 og ut karrieren var hun ansatt ved [[Nationaltheatret]]. </onlyinclude>
'''[[Ada Kramm (1899–1981)|Ada Kramm]]''' (født ''Egede-Nissen'' 24. mars 1899 i [[Vardø]], død 17. desember 1981 i [[Oslo]]) var skuespiller, i likhet med seks av sine søsken. Hun hadde et stort og rikholdig rolleregister, og var tilknyttet flere teatre, fra 1934 og ut karrieren var hun ansatt ved [[Nationaltheatret]]. </onlyinclude>


== Familie ==
== Familie ==


<onlyinclude>Ada Kramm var datter av postmester og politiker [[Adam Egede-Nissen]] (1868–1953) og Georga Wilhelma Ellertsen (1871–1959), og var gift med musikeren og dirigenten [[Hugo Kramm]] (1890-1958).</onlyinclude> Hun var søster til blant andre skuespiller, filmprodusent og instruktør [[Aud Richter]] (1893–1974), skuespiller og instruktør [[Gerd Grieg]] (1895–1988) - som var enke av forfatteren [[Nordahl Grieg]] (1902-1943) - og skuespilleren [[Gøril Havrevold]] (1914–1992), som en periode var gift med skuespilleren [[Olafr Havrevold]] (1894-1972), og var tante til skuespilleren [[Georg Richter]] (1915-1972).
<onlyinclude>Ada Kramm var datter av postmester og politiker [[Adam Egede-Nissen]] (1868–1953) og Georga Wilhelma Ellertsen (1871–1959), og ble gift i 1920 med musikeren og dirigenten [[Hugo Kramm]] (1890-1958).</onlyinclude> Hun var søster til blant andre skuespiller, filmprodusent og instruktør [[Aud Richter]] (1893–1974), skuespiller og instruktør [[Gerd Grieg (1895–1988)|Gerd Grieg]] (1895–1988)enke av forfatteren [[Nordahl Grieg]] (1902-1943), og skuespilleren [[Gøril Havrevold]] (1914–1992), som en periode var gift med skuespilleren [[Olafr Havrevold]] (1895-1972), senere med professor [[Ragnvald Ingebrigtsen (1882-1975)|Ragnvald Ingebrigtsen]] (1882–1975). Hun var tante til skuespilleren [[Georg Richter]] (1915-1972).


== Liv og virke ==
== Liv og virke ==
{{thumb høyre| Ada Kramm Aud Richter Gøril Havrevold Aftenposten 1935.jpg|Faksimile fra Aftenposten 21. januar 1935: utsnitt fra artikkel om at Ada Kramm (til venstre på bildet) spilte i samme stykke som sine søstre Aud Richter og Gøril Havrevold  på Nationaltheatret.}}
{{Thumb| Ada Kramm Aud Richter Gøril Havrevold Aftenposten 1935.jpg|Faksimile fra Aftenposten 21. januar 1935: utsnitt fra artikkel om at Ada Kramm (til venstre på bildet) spilte i samme stykke som sine søstre Aud Richter og [[Gøril Havrevold]] på Nationaltheatret.}}
Ada Egede-Nissen var født i [[Vardø]], hvor faren var postmester mellom 1897 og 1911.  I 1911 flyttet familien til Stavanger, da faren ble postmester der. Etter å ha tatt middelskoleeksamen  ble hun ansatt ved ''Stavanger Faste Scene'', hvor hun debuterte i 1916 i Selma Lagerlöfs ''Dunungen''.
Ada Egede-Nissen var født i [[Vardø]], hvor faren var postmester mellom 1897 og 1911.  I 1911 flyttet familien til Stavanger, da faren ble postmester der. Etter å ha tatt middelskoleeksamen  ble hun ansatt ved ''Stavanger Faste Scene'', hvor hun debuterte i 1916 i Selma Lagerlöfs ''Dunungen''.


Linje 14: Linje 14:
Fra 1925 bodde ekteparet Kramm i Oslo. Etter å ha vært ansatt ved [[Centralteatret]], begynte hun ved [[Det Nye Teater]] i 1928. Her var hun til 1934, da hun ble ansatt ved [[Nationaltheatret]]. Kramm ble ved Nationaltheatret karrieren ut.
Fra 1925 bodde ekteparet Kramm i Oslo. Etter å ha vært ansatt ved [[Centralteatret]], begynte hun ved [[Det Nye Teater]] i 1928. Her var hun til 1934, da hun ble ansatt ved [[Nationaltheatret]]. Kramm ble ved Nationaltheatret karrieren ut.


== Motstandskvinne ==
Under [[andre verdenskrig]] var hun motstandsdame og med i [[Teaterstreiken]]. Det var store konflikter mellom norske teaterfolk og myndigheter under krigen, og i mai 1941 kom det til en fem ukers teaterstreik. NS-byråkrater overtok ledelsen av [[Nationaltheatret]], [[Det norske teatret]] og [[Trøndelag Teater]], og alle som drev teater, måtte søke om tillatelse for ett år av gangen. Parallelt hadde den tyske okkupasjonsmakten Deutsches Theater i Oslo.
Kretsen rundt [[Gerda Ring (1891–1999)|Gerda Ring]] og [[Ella Hval]] brukte deres garderober til å diskutere politikk, og det utviklet seg til å bli et «motstandssentrum». Tidlig i mai 1941 utformet [[Synnøve Gleditsch]] de norske skuespilleres streikeparole:
{{sitat|Hvis en skuespiller mister arbeidet av ikke-kunstneriske grunner, er undertegnede villig til å ta konsekvensene av dette og nedlegge arbeidet.»}} Teksten ble kopiert opp og distribuert og innen to dager hadde et flertall av skuespillerne i hovedstaden signert oppropet.
Hun (eller [[Ella Hval]]) er sitert på å uttrykke: «Men dere, vi har da vel jomen underskrevet en streikeparole.»<ref>Jonassen, Mari: ''Norske kvinner i krig : 1939-1945.'' Aschehoug, 2020, s. 330. ISBN 9788203267512.</ref>
== Skuespillerkarrieren ==
Ada Kramm hadde et stort og rikholdig rolleregister, blant annet gjorde hun seg bemerket som ''fru Solness'' i ''Byggmester Solness'', ''fru Borkman'' i ''John Gabriel Borkman'', ''tante Julie'' i ''Hedda Gabler'', ''Linda'' i ''En handelsreisendes død'' av Arthur Miller, ''Donna Olympia'' i Holbergs ''Don Ranudo'', ''Salome'' i ''En idealist'' av Kaj Munk og ''Store-Mamma'' i ''Katt på hett blikktak'' av Williams.  
Ada Kramm hadde et stort og rikholdig rolleregister, blant annet gjorde hun seg bemerket som ''fru Solness'' i ''Byggmester Solness'', ''fru Borkman'' i ''John Gabriel Borkman'', ''tante Julie'' i ''Hedda Gabler'', ''Linda'' i ''En handelsreisendes død'' av Arthur Miller, ''Donna Olympia'' i Holbergs ''Don Ranudo'', ''Salome'' i ''En idealist'' av Kaj Munk og ''Store-Mamma'' i ''Katt på hett blikktak'' av Williams.  


Linje 23: Linje 31:


== Ettermæle ==
== Ettermæle ==
{{thumb høyre| Ada og Hugo Kramm gravminne.jpg|Ada Kramm og ektemannen er gravlagt på [[Vestre gravlund (Oslo)|Vestre gravlund]] i Oslo.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen (2015)]]}}
{{Thumb| Ada og Hugo Kramm gravminne.jpg|Ada Kramm og ektemannen er gravlagt på [[Vestre gravlund (Oslo)|Vestre gravlund]] i Oslo.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen (2015)]]}}


I en større artikkel om Ada Kramm i Aftenposten 24. mars 1979, skrevet av Odd-Stein Adressen i forbindelse med hennes 80-årsdag, ble hun beskrevet slik som skuespiller (utdrag):
I en større artikkel om Ada Kramm i Aftenposten 24. mars 1979, skrevet av Odd-Stein Adressen i forbindelse med hennes 80-årsdag, ble hun beskrevet slik som skuespiller (utdrag):
Linje 30: Linje 38:


Ada Kramm og ektemannen er gravlagt på [[Vestre gravlund (Oslo)|Vestre gravlund]] i Oslo.
Ada Kramm og ektemannen er gravlagt på [[Vestre gravlund (Oslo)|Vestre gravlund]] i Oslo.
 
== Referanser ==
<references/>
== Kilder ==
== Kilder ==
*[http://arkivverket.no/URN:db_read/db/49269/896/?size=bigger&mode=0 Adressebok for Oslo 1937]
*[http://arkivverket.no/URN:db_read/db/49269/896/?size=bigger&mode=0 Adressebok for Oslo 1937]
Linje 37: Linje 46:
*Aftenposten 18. desember 1981: redaksjonell omtale av Ada Kramms bortgang.
*Aftenposten 18. desember 1981: redaksjonell omtale av Ada Kramms bortgang.
*[https://nbl.snl.no/Ada_Kramm Haagen Ringnes om Ada Kramm i Norsk biografisk leksikon]
*[https://nbl.snl.no/Ada_Kramm Haagen Ringnes om Ada Kramm i Norsk biografisk leksikon]
* [https://www.begravdeioslo.no/maler/grav/grave_id/117237|''Begravde i Oslo.''] Besøkt 27.02.2024.
* Egede-Nissen, Adam: ''Et liv i strid. '' Cappelen, 1945. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2018022807076}}.
* Jonassen, Mari: ''Norske kvinner i krig : 1939-1945.'' Aschehoug, 2020, s. 330, 539. ISBN 9788203267512.


==Eksterne lenker==
==Eksterne lenker==
Linje 53: Linje 66:
[[Kategori:Kongens fortjenstmedalje]]
[[Kategori:Kongens fortjenstmedalje]]
[[Kategori:St. Olavs Orden]]
[[Kategori:St. Olavs Orden]]
[[Kategori:Motstandsfolk]]
{{F1}}
{{F1}}
{{kvinner i lokalhistoria}}
{{kvinner i lokalhistoria}}
{{bm}}