Adams-Sønju 1723-1929: Forskjell mellom sideversjoner

m
Teksterstatting – «{{bm}}{{bm}}» til «{{bm}}»
(Opprettet)
 
m (Teksterstatting – «{{bm}}{{bm}}» til «{{bm}}»)
Tagg: Manuell tilbakestilling
 
(35 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{Infoboks gard
| målform      = nb
| bgfarge      =
| navn          = Sønju
| bilde        =
| bildetekst    =
| altnavn      =
| førstnevnt    =
| ryddet        =
| utskilt      =
| sted          = [[Bingen (Buskerud)|Bingen]]
| sokn          = [[Bakke sogn (Eiker)|Bakke]]
| kommune      = [[Øvre Eiker kommune|Øvre Eiker]]
| fylke        = [[Buskerud]]
| gnr          = 180
| bnr          =
| folketellinger=
| areal        =
| bruk          =
| type          = Gårdsbruk
| gateadr      =
| postnr        = 3330 Skotselv
}}
'''[[Adams-Sønju 1723-1929|Adams-Sønju]]''' var i mer enn 200 år ett av brukene under matrikkelgården [[Sønju (Øvre Eiker)|Sønju]] i [[Øvre Eiker kommune|Øvre Eiker]]. Det er i dag sammenføyd med nabobruket Sønjuhaugen, og gårdens historie etter 1929 er behandlet i artikkelen [[Sønju (Øvre Eiker, 180/13)|Sønjuhaugen med Adams-Sønju]]. Sønjuhaugens historie før 1929 er behandlet i artikkelen [[Sønjuhaugen 1801-1929]].
'''[[Adams-Sønju 1723-1929|Adams-Sønju]]''' var i mer enn 200 år ett av brukene under matrikkelgården [[Sønju (Øvre Eiker)|Sønju]] i [[Øvre Eiker kommune|Øvre Eiker]]. Det er i dag sammenføyd med nabobruket Sønjuhaugen, og gårdens historie etter 1929 er behandlet i artikkelen [[Sønju (Øvre Eiker, 180/13)|Sønjuhaugen med Adams-Sønju]]. Sønjuhaugens historie før 1929 er behandlet i artikkelen [[Sønjuhaugen 1801-1929]].
<br />
 
<br />
 


===Delingen av Fremmere Sønju i 1723===
===Delingen av Fremmere Sønju i 1723===
Ved et skifte i 1723 ble gården [[Fremmere Sønju 1686-1723|«Fremmere Sønju»]] delt mellom tre brødre - Ole, Anders og Peder Anderssønner. Denne delingen er opprinnelsen til de tre moderne [[Sønju (Øvre Eiker, 180/1)|Fram-Sønju]] (også kalt Østre Sønju), [[Sønju (Øvre Eiker, 180/4)|Stor-Sønju]] (også kalt Vestre Sønju) og Sønjuhagen, som også omfattet det bruket som i mange år var kjent som Adams-Sønju. Denne gårdparten tilfalt Peder Andersen.
Ved et skifte i 1723 ble gården [[Fremmere Sønju 1686-1723|«Fremmere Sønju»]] delt mellom tre brødre - Ole, Anders og Peder Anderssønner. Denne delingen er opprinnelsen til de tre moderne [[Sønju (Øvre Eiker, 180/1)|Fram-Sønju]] (også kalt Østre Sønju), [[Sønju (Øvre Eiker, 180/4)|Stor-Sønju]] (også kalt Vestre Sønju) og Sønjuhagen, som også omfattet det bruket som i mange år var kjent som Adams-Sønju. Denne gårdparten tilfalt Peder Andersen.
<br />
 
<br />
 


===Ca.1723-ca.1764: Peder Andersen Sønju===
===Ca.1723-ca.1764: Peder Andersen Sønju===
Det er mye som er uklart rundt hva som egentlig skjedde med Peder Andersens gårdpart i løpet av de 30 årene han var eier. I kirkebøkene fra Eiker er han verken registrert med vielse eller barn, så mye tyder på at han har bodd utenfor Eiker det meste av denne perioden. Det er derfor ikke sikkert at det ble satt opp hus på dette bruket i hans tid.  
Det er mye som er uklart rundt hva som egentlig skjedde med Peder Andersens gårdpart i løpet av de 30 årene han var eier. I kirkebøkene fra Eiker er han verken registrert med vielse eller barn, så mye tyder på at han har bodd utenfor Eiker det meste av denne perioden. Det er derfor ikke sikkert at det ble satt opp hus på dette bruket i hans tid.  
<br />
 
<br />
 


===Ca.1756-1781: Jacob Adamsen===
===Ca.1756-1781: Jacob Adamsen===
En del av Peder Andersens gårdpart må på et tidspunkt blitt overdratt til Jacob Adamsen, som trolig var Peders svigersønn.<ref>Foreløpig har det ikke lykkes å finne noen dokumentasjon verken på eiendomsoverdragelsen eller slektskapet. Kirkebøkene for den aktuelle perioden mangler.</ref>
En del av Peder Andersens gårdpart må på et tidspunkt blitt overdratt til Jacob Adamsen, som var Peders svigersønn.<ref>Foreløpig har det ikke lykkes å finne noen dokumentasjon verken på eiendomsoverdragelsen eller slektskapet. Kirkebøkene for den aktuelle perioden mangler.</ref>


Jacob Adamsen (ca.1694-1783)<ref>Kirkebok for Eiker, begravelse 9/2-1783</ref> var eier av en gårdpart av Sønju ved skattemanntallet i 1765. Han var blitt viet til Sidsel Persdatter i 1756<ref>Kirkebok for Eiker, trolovelse 12/9-1756, vielse 1/11-1756</ref> (oppgitt uten gårdsnavn i kirkeboka) og Sidsel Persdatter. Det er sannsynlig at hun var datter av Peder Andersen. Ved skattemanntallet i 1765 heter Jacob Adamsens kone Live Pedersdatter. Dette er muligens en feilskrift, eller det kan tenkes at Live er en annen av Peder Andersens døtre.<ref>Det er vanskelig å finne ut av dette, i og med at kirkebøkene fra Eiker mangler for den aktuelle perioden</ref>
Jacob Adamsen (ca.1694-1783)<ref>Kirkebok for Eiker, begravelse 9/2-1783</ref> var eier av en gårdpart av Sønju ved skattemanntallet i 1765. Han var blitt viet til Sidsel Persdatter i 1756<ref>Kirkebok for Eiker, trolovelse 12/9-1756, vielse 1/11-1756</ref> (oppgitt uten gårdsnavn i kirkeboka) og Sidsel Persdatter. Det er sannsynlig at hun var datter av Peder Andersen. Ved skattemanntallet i 1765 heter Jacob Adamsens kone Live Pedersdatter. Dette er muligens en feilskrift, eller det kan tenkes at Live er en annen av Peder Andersens døtre.<ref>Det er vanskelig å finne ut av dette, i og med at kirkebøkene fra Eiker mangler for den aktuelle perioden</ref>
Linje 56: Linje 79:
Ved skiftet etter Gunnild Hansdatter i 1812 ble enkemannen Adam Jacobsen overdratt gården, med landskyld 2 1/2 lispund, for 1500 riksdaler. <ref>Panteregister III-1, fol.66b: Datert 4.8.1812, tinglyst 26.10.1812.</ref> Ved en skyldsetningsforretning to år seinere ble imidlertid gårdens skyld redusert til 2 1/10 lispund, i forbindelse med at 1/5 lispund av skatteskylden ble overført til Kinnes.<ref>Panteregister V-12, pag.45: Datert 4.11.1814, tinglyst 13.1.1815</ref>
Ved skiftet etter Gunnild Hansdatter i 1812 ble enkemannen Adam Jacobsen overdratt gården, med landskyld 2 1/2 lispund, for 1500 riksdaler. <ref>Panteregister III-1, fol.66b: Datert 4.8.1812, tinglyst 26.10.1812.</ref> Ved en skyldsetningsforretning to år seinere ble imidlertid gårdens skyld redusert til 2 1/10 lispund, i forbindelse med at 1/5 lispund av skatteskylden ble overført til Kinnes.<ref>Panteregister V-12, pag.45: Datert 4.11.1814, tinglyst 13.1.1815</ref>


I 1817 giftet Adam Jacobsen seg på nytt, med enke Marthe Torgersdatter Borge.
I 1817 giftet Adam Jacobsen seg på nytt, med Marthe Torgersdatter Borge.


===1834-1853: Helge Olsen Berganplassen===
===1834-1853: Helge Olsen Berganplassen===
Linje 64: Linje 87:


Helge Olsen (ca.1788-1853) og Berthe Adamsdatter (1791-1861) hadde alt mange barn da de tok over gården:
Helge Olsen (ca.1788-1853) og Berthe Adamsdatter (1791-1861) hadde alt mange barn da de tok over gården:
*Helene Helgesdatter (1812<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000010070037 Kirkebok for Nykirke sogn, Modum: Dåp 18/10-1812. NB. Farens navn er her oppgitt til John Helgesen Berganeie.</ref>-1862) - gift 1845 med Helge Didriksen Sønju
*Helene Helgesdatter (1812<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000010070037 Kirkebok for Nykirke sogn, Modum: Dåp 18/10-1812. NB. Farens navn er her oppgitt til John Helgesen Berganeie. Dette må være en feilskrift, siden det ikke er noe som tyder på at Birthe hadde vært gift tidligere (hun er oppført som "Pige" ved bryllupet i juni 1812 eller at Helene skulle være "uekte barn", det vil si at andre enn Helge Olsen skulle være faren.</ref>-1862) - gift 1845 med Helge Didriksen Sønju
*Anders Helgesen, født ca.1813 - gift første gang med Siri Disdriksdatter Sønju, andre gang med Marte Christensdatter
*Gunnhild Helgesdatter, født 1815<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000010072582 Kirkebok for Nykirke sogn, Modum: Dåp 9/3-1815.</ref> - død i 1816.
*Gunnhild Helgesdatter, født 1815<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000010072582 Kirkebok for Nykirke sogn, Modum: Dåp 9/3-1815.</ref> - gift 1856 med Christian Andreassen Reiersrud
*Ole Helgesen, født 1816 <ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000010074180 Kirkebok for Nykirke sogn, Modum: Dåp 12/8-1816]</ref>
*Ole Helgesen, født 1816 <ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000010074180 Kirkebok for Nykirke sogn, Modum: Dåp 12/8-1816]</ref>
*Torger Helgesen, født ca. 1825 - gift 1853 med Dortea Andersdatter Borge
*[[Anders Helgesen (1820-1893)|Anders Helgesen]] (1820-1893) - gift første gang med i 1846 med Marthe Christendatter Klægstad og andre gang i 1886 med Anne Olsdatter Ingebu
*Hans Helgesen, født ca.1831
*Gunnhild Helgesdatter, født 1823 - gift 1856 med Christian Andreassen Reiersrud.
*Torger Helgesen, født 1825 - gift 1853 med Dortea Andersdatter Borge
*Hans Helgesen, født 1831


===Delingen av gården i 1853/54===
===Delingen av gården i 1853/54===
Linje 76: Linje 100:


Den nordre delen, med plassen [[Sønju (Øvre Eiker, 180/12)|Biringvad]], tilfalt Ole Helgesen og fikk løpenummer 592a (seinere bnr.12) med en landskyld på 4 ort og 17 skilling. Dette ble seinere bruksnummer 12. Den søndre delen, som tilfalt Torger, fikk løpenummer 592b (seinere bnr.13), med en landskyld på 4 ort og 16 skilling. <ref>Panteregister III-2, s.18: Delingsforretning, avholdt 18.4.1854 og avhjemlet 19.6.1854</ref> Det gamle gårdstunet lå på den søndre halvdelen, og dette bruket beholdt navnet «Adams-Sønju». I 1929 ble den kjøpt av eieren av nabogården [[Haugen (Øvre Eiker, 180/8)|Sønjuhaugen]] (bnr.13). Husene ble deretter revet, og Adams-Sønju forsvant som eget bruk, men ved en sammenføyning av bruksnumre i 1951 fikk hele gården Adams-Sønjus gamle bruksnummer, altså bnr.13.  
Den nordre delen, med plassen [[Sønju (Øvre Eiker, 180/12)|Biringvad]], tilfalt Ole Helgesen og fikk løpenummer 592a (seinere bnr.12) med en landskyld på 4 ort og 17 skilling. Dette ble seinere bruksnummer 12. Den søndre delen, som tilfalt Torger, fikk løpenummer 592b (seinere bnr.13), med en landskyld på 4 ort og 16 skilling. <ref>Panteregister III-2, s.18: Delingsforretning, avholdt 18.4.1854 og avhjemlet 19.6.1854</ref> Det gamle gårdstunet lå på den søndre halvdelen, og dette bruket beholdt navnet «Adams-Sønju». I 1929 ble den kjøpt av eieren av nabogården [[Haugen (Øvre Eiker, 180/8)|Sønjuhaugen]] (bnr.13). Husene ble deretter revet, og Adams-Sønju forsvant som eget bruk, men ved en sammenføyning av bruksnumre i 1951 fikk hele gården Adams-Sønjus gamle bruksnummer, altså bnr.13.  
<br />
 
<br />
 


===1855-1893: Anders Helgesen===
===1855-1893: Anders Helgesen===
Alt året etter at gården var blitt delt tok Torger Helgesens bror, Andersen Helgesen (1820-1893), gården på odel for 140 spesidaler.<ref>Panteregister III-3, s.401: Odelsskjøte datert 11.8.1855, tinglyst 18.8.1855</ref>
Alt året etter at gården var blitt delt tok Torger Helgesens eldre bror, [[Anders Helgesen (1820-1893)|Anders Helgesen]], gården på odel for 140 spesidaler.<ref>Panteregister III-3, s.401: Odelsskjøte datert 11.8.1855, tinglyst 18.8.1855</ref>


Anders Helgesen var gift med Marthe Kristiansdatter (ca.1823-1884). De hadde barna:
Anders ble gift i 1846 med Marthe Kristensdatter Klægstad (1823-1884).<ref>Født på Lie 27.7.1823 og død på Sønju 16.7.1884, ifølge Sidsel Sønju.</ref> De hadde barna:
*Hans Andersen, født 1847.
*Christian Andersen, født 1849<ref>Kirkebok for Eiker, dåp 9/9-1849</ref>
*Christian Andersen, født 1849<ref>Kirkebok for Eiker, dåp 9/9-1849</ref>
*Johannes Andersen, født 1853 <ref>Kirkebok for Eiker, dåp 8/5-1853</ref>
*Johannes Andersen, født 1853 <ref>Kirkebok for Eiker, dåp 8/5-1853</ref>
Linje 88: Linje 113:
*Anders Andersen, født 1859<ref>Kirkebok for Eiker, dåp 25/2-1860</ref>
*Anders Andersen, født 1859<ref>Kirkebok for Eiker, dåp 25/2-1860</ref>


Ved folketellingen i 1865 ble det dyrket 3/16 tønner rug, 1/4 tønner bygg, 4 tønner havre o 1 tønne poteter på gården, og den hadde 1 hest, 3 kuer og 1 sau.
Ved folketellingen i 1865 ble det dyrket 3/16 tønner rug, 1/4 tønner bygg, 4 tønner havre og 1 tønne poteter på gården, og den hadde 1 hest, 3 kuer og 1 sau.


Ved folketellingen i 1875 bodde fortsatt de to yngste sønnene hjemme på gården.
Ved folketellingen i 1875 bodde fortsatt de to yngste sønnene hjemme på gården.


Anders Helgesen ble enkemann 1884, og han giftet seg på nytt i 1886, med Anne Olsdatter Ingebu.


I 1887 ble det tinglyst en festeseddel på skoletomt til Øvre Eiker skolekommune på 10 år. <ref>Panteregister III-3, s.401: Festeseddel datert 22.3.1887, tinglyst 19.4.1887</ref>
I 1887 ble det tinglyst en festeseddel på skoletomt til Øvre Eiker skolekommune på 10 år. <ref>Panteregister III-3, s.401: Festeseddel datert 22.3.1887, tinglyst 19.4.1887</ref>
Linje 111: Linje 137:


===1893-1923: Johannes A. Sønju===
===1893-1923: Johannes A. Sønju===
Da Anders Helgesen døde i 1893, overtok sønnen Johannes A. Sønju (1853-1923) som eier. Alt året etter mistet han kona, og ved skiftet etter henne ble det gitt panterettsutlegg til de fire sønnene på til sammen 5.276 kroner.<ref>Panteregister III-3, fol.401: Ved skifte efter Elvine Thomasen og gj mand udlagt Enkemanden Johnnes Andersen m.fl.e for kr 5206,76 - thl 16 Jan 1894</ref>
Da Anders Helgesen døde i 1893, overtok sønnen [[Johannes A. Sønju (1853-1923)|Johannes Sønju]] som eier. Han var blitt enkemann to år tidligere, da hans første kone, Eline Thomasdatter, døde. Da Johannes giftet seg på nytt i 1894, med Hanna Mathea Magnusdatter Sætre<ref>gift i Haug kirke 28. januar i 1894</ref>), ble det holdt skifte etter Eline. Det ble gitt panterettsutlegg til de fire sønnene på til sammen 5.276 kroner.<ref>Panteregister III-3, fol.401: Ved skifte efter Elvine Thomasen og gj mand udlagt Enkemanden Johnnes Andersen m.fl.e for kr 5206,76 - thl 16 Jan 1894</ref>


FT 1900
Ved folketellingen i 1900 bodde Johannes og familien fortsatt på [[Bergan (Modum)|Bergan]] på [[odum kommune|Modum]].<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01037118001328 Folketellingen 1900: Modum herred - krets 25, liste 8: Bergan]</ref> Noen år etter etablerte han [[Holtefjeld sanatorium]] ved [[Smedstjern (Flesberg)|Smedstjern]] i [[Flesberg kommune|Flesberg]] og flyttet dit. Adams-Sønju ble dermed stående ubebodd i flere år.


I 1901 ble det holdt en utskiftningsforretning over skogen, der rettighetene til [[Kinnes (Øvre Eiker, 180/7)|Kinnes]], [[Moen (Øvre Eiker, 180/15)|Moen]] og [[Mastebråtan (Øvre Eiker, 180/31)|Mastebråtan]] ble avløst.<ref>Panteregister V-12, s.57: Udskiftning hvorved bno 7, 15 og 31s skogrettigheder i d.E er afløste - thl 12 Jan 1901</ref>
I 1901 ble det holdt en utskiftningsforretning over skogen, der rettighetene til [[Kinnes (Øvre Eiker, 180/7)|Kinnes]], [[Moen (Øvre Eiker, 180/15)|Moen]] og [[Mastebråtan (Øvre Eiker, 180/31)|Mastebråtan]] ble avløst.<ref>Panteregister V-12, s.57: Udskiftning hvorved bno 7, 15 og 31s skogrettigheder i d.E er afløste - thl 12 Jan 1901</ref>


Intet nevn under FT1900/FT1910.
I 1920 ble det tinglyst en uthogstkontrakt fra Johannes Sønju til Nils Nilsen Klægstad på skog under gården til en verdi av 160 000 kroner.<ref>Panteregister V-12, s.57: Udhugstkontrakt fra Joh Sønju til Nils Nilsen Klægstad paa skog av d.e.m.fl for 160 000 kr, dat 2 tgl 22 novbr 1920</ref>
 
Johannes Sønju eide også flere skogeiendommer i [[Eiker]], [[Sigdal]] og [[Flesberg]], samt [[Blårud flusspattgruve]] i [[Sandsvær]] og et par bygårder i [[Oslo]]: [[Rosenkrantz' gate (Oslo)|Rosenkrantz' gate]] 15 og [[Rosteds gate]] 16. Alle eiendommene var imidlertid sterkt belånte, slik at boet var insolvent.
 


I 1920 ble det tinglyst en uthogstkontrakt fra Johannes Sønju til Nils Nilsen Klægstad på skog under gården til en verdi av 160 000 kroner.<ref>Panteregister V-12, s.57: Udhugstkontrakt fra Joh Sønju til Nils Nilsen Klægstad paa skog av d.e.m.fl for 160 000 kr, dat 2 tgl 22 novbr 1920</ref>


===Johannes Sønjus konkursbo===
===1923-1929: Johannes Sønjus konkursbo===
Da Johannes Andersen Sønju døde i 1929, var boet insolvent. Seks år seinere ble gården solgt Hans E. Østerud, som var eier av nabogården [[Haugen (Øvre Eiker, 180/8)|Sønjuhaugen]].<ref>Panteregister V-12, s.58: Skjøde fra Joh A Sønjus konkursbo til H.E.Østerud paa d.e.m.fl for 50 000 kr, dat 20 juni tgl 8 juli 1929</ref>
Da Johannes Andersen Sønju døde i 1923, viste det seg at han hadde tatt opp lån i en rekke banker, til sammen over 1 million kroner. Etter at boet var gjort opp, var nettogjelden på kr.511 518,19. En av de største kreditorene begjærte boet konkurs, og bobehandlingen ble fullført først i 1929. Da ble Adams-Sønju solgt til Hans E. Østerud, som var eier av nabogården [[Haugen (Øvre Eiker, 180/8)|Sønjuhaugen]].<ref>Panteregister V-12, s.58: Skjøde fra Joh A Sønjus konkursbo til H.E.Østerud paa d.e.m.fl for 50 000 kr, dat 20 juni tgl 8 juli 1929</ref>


Husene på Adams-Sønju ble etter hvert revet, og jorda har siden vært drevet som en del av Sønjuhaugen. Ved en sammenføyning av bruksnummer i 1951, fikk imidlertid hele eiendommen bnr.13,  som er det gamle bruksnummeret til Adams-Sønju.
Husene på Adams-Sønju ble etter hvert revet, og jorda har siden vært drevet som en del av Sønjuhaugen. Ved en sammenføyning av bruksnummer i 1951, fikk imidlertid hele eiendommen bnr.13,  som er det gamle bruksnummeret til Adams-Sønju.
==Kildehenvisninger:==
<references/>
[[Kategori:Garder]]{{bm}}
[[Kategori:Øvre Eiker kommune]]