323 355
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 26: | Linje 26: | ||
Med innføringa av [[eneveldet]] i 1660 mista adelen det meste av sin makt. Rett nok beholdt de skattefrihet for setegårder, og mange kunne gå inn i høyere posisjoner, men de mista personlige skattefordeler. I 1671 oppretta [[Christian V]] en ny høyadel, som han kalte [[lensadel]]. De ble også omtalt som brevadel, ettersom de ble utnevnt gjennom adelsbrev. Der hadde man titlene [[greve]], baron og [[friherre]]. Dette ble utbredt i Danmark, men i Norge var det et begrensa fenomen. Vi fikk de to [[Grevskap|grevskapene]] [[Jarlsberg grevskap|Jarlsberg]] og [[Larvik grevskap|Larvik]] og ett [[baroni]], [[Rosendal baroni|Rosendal]]. Innehaverne fikk [[Birk|birkehøyhet]] og [[patronatsrett]] – men dette gjaldt altså forvinnende få personer og en liten del av landet. | Med innføringa av [[eneveldet]] i 1660 mista adelen det meste av sin makt. Rett nok beholdt de skattefrihet for setegårder, og mange kunne gå inn i høyere posisjoner, men de mista personlige skattefordeler. I 1671 oppretta [[Christian V]] en ny høyadel, som han kalte [[lensadel]]. De ble også omtalt som brevadel, ettersom de ble utnevnt gjennom adelsbrev. Der hadde man titlene [[greve]], baron og [[friherre]]. Dette ble utbredt i Danmark, men i Norge var det et begrensa fenomen. Vi fikk de to [[Grevskap|grevskapene]] [[Jarlsberg grevskap|Jarlsberg]] og [[Larvik grevskap|Larvik]] og ett [[baroni]], [[Rosendal baroni|Rosendal]]. Innehaverne fikk [[Birk|birkehøyhet]] og [[patronatsrett]] – men dette gjaldt altså forvinnende få personer og en liten del av landet. | ||
I 1679 oppsto også en [[rangadel]]. Dette var ikke personer med adelsbrev, men embetsinnehavere som gjennom sin rang automatisk fikk adelsstatus. Dette førte til at noen flere ble regna med til adelen, men dansker fylte mange av posisjonene. Rangadelen hadde i liten grad privilegier, ut over det de allerede hadde som kongelige embetsmenn. Ordninga ga først og fremst en høyere sosial status. For de fleste ble den gitt for embetsinnehaveren, ektefelle og for deres barn – den ble ikke overdratt videre til deres barnebarn, men sjansen for at noen barna også ville få et embete med høy rang var nokså stor. For de høyeste embetene ble det tittelen gjort arvelig til evig tid. | I 1679 oppsto også en [[rangadel]]. Dette var ikke personer med adelsbrev, men embetsinnehavere som gjennom sin rang automatisk fikk adelsstatus. Dette førte til at noen flere ble regna med til adelen, men dansker fylte mange av posisjonene. Rangadelen hadde i liten grad privilegier, ut over det de allerede hadde som kongelige embetsmenn. Ordninga ga først og fremst en høyere sosial status. For de fleste ble den gitt for embetsinnehaveren, ektefelle og for deres barn – den ble ikke overdratt videre til deres barnebarn, men sjansen for at noen barna også ville få et embete med høy rang var nokså stor. For de høyeste embetene ble det tittelen gjort arvelig til evig tid. I og med at personer med de rette forbindelser kunne kjøpe seg en embetstittel, ble det indirekte mulig å kjøpe seg inn i adelen for de rikeste borgerne. | ||
==Avskaffelsen av adelen i Norge== | ==Avskaffelsen av adelen i Norge== | ||