Adel: Forskjell mellom sideversjoner

'''[[Adel]]''' er betegnelse på en nærmere bestemt, eksklusiv samfunnsgruppe som legitimt innehar det komplekset av rettigheter og plikter som til enhver tid er offisielt anerkjent som adelige. Opprinnelig var adelskap fundert på et gjensidig, føydalt avtale- og troskapsforhold mellom monark og adelsmann, f.o.fr. knyttet til krigstjeneste. Som det heter i privilegiene for den norske adelen fra 1582, avlegger adelsmannen ed på «at vove og oppsette Gods og Liv» mot å nyte kongelig «Hegn, Værn, Fred og Beskjermelse». Det umiddelbare forholdet monark-adelsmann er et vesenskjennetegn ved fenomenet, men hva som konkret er blitt lagt i «Gods og liv» mot «Hegn og Værn» har endret seg sterkt i tidens løp. Selve ordet adel kom inn i norsk språk som innlån fra dansk på 1500-tallet, men også på slutten av 1400-tallet hadde man omtalt «edelige menn», «edlinger» og liknende i Norge. Selve konseptet, det at noen gjennom byrd eller bragd plasserte seg i ei elitegruppe nær monarken, går i norsk sammenheng tilbake til høymiddelalderen. Det er viktig å være klar over at selv om vi ofte omtaler en norsk adel i middelalderen, hadde de ikke spesielle [[standsprivilegier]] før i 1582, og posisjonene var ikke uten videre arvelige. Også i dansketida var den norske adelen lite utbygd; den fikk aldri samme betydning som i våre naboland.