Adolf Østbye: Forskjell mellom sideversjoner

retter lenke, {{bm}}
(retter lenke, {{bm}})
 
(15 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|Torggata 9A i Oslo.JPG|''Eldorado'', der Østbye opptrådte på 1890-tallet.|Chris Nyborg|2013}}
{{thumb|Eldorado1895.jpg|''Eldorado'', der Østbye opptrådte på 1890-tallet.}}
'''[[Adolf Østbye|Gustav Adolf Olsen Østbye]]''' (født [[31. januar]] [[1868]] i [[Kristiania]], død [[5. september]] [[1907]] samme sted) var barberer, sanger, skuespiller og underholder. Hans foreldre var fyrbøter Carl Gustav Olsen og Karen Andrea Olsen.  
'''[[Adolf Østbye|Gustav Adolf Olsen Østbye]]''' (født [[31. januar]] [[1868]] i [[Kristiania]], død [[5. september]] [[1907]] samme sted) var barberer, sanger, skuespiller og underholder. Hans foreldre var fyrbøter Carl Gustav Olsen og Karen Andrea Olsen.  


== Barberer og skuespiller ==  
== Barberer og skuespiller ==  
I unge år valgte Østbye yrket som barberer. Etter noen år forlot han det for å bli skuespiller og vendte tilbake til det de siste årene av sitt liv. Rudolf Muus skriver i boka ''Kristianias forstadsscener og deres skuespillere'' (1924) at folk tidlig la merke til hans vakre sangstemme. I 1889 spilte han en rolle i den musikalske farsen ''Han går på kommers'' på [[Victoria Theater]]. Samtidig var Østbye barbersvenn og hadde egen salong ved [[Grønlands torg]]. Noen år senere ble han gift med Anna Biermann. De fikk sønnene Gothard og Olaf.  
I unge år valgte Østbye yrket som barberer. Etter noen år forlot han det for å bli skuespiller og vendte tilbake til det den siste tiden av sitt liv. Rudolf Muus skriver i boka ''Kristianias forstadsscener og deres skuespillere'' (1924) at folk tidlig la merke til hans vakre sangstemme. I 1889 spilte han en rolle i den musikalske farsen ''Han går på kommers'' på [[Victoria Theater]]. Samtidig var Østbye barbersvenn og hadde egen salong ved [[Grønlands torg]]. Noen år senere ble han gift med Anna Biermann. De fikk sønnene Gothard og Olaf.  


I 1893 forlot Østbye barberyrket for å bli revyskuespiller og visesanger på heltid. Han opptrådte på ''[[Eldorado kino|Eldorado]]'' i [[Torggata (Oslo)|Torggata]]. Østbye ble en kjent og populær artist, især blant innbyggerne på Kristianias østkant. Han var blant de artistene som hyppig opptrådte på Kristianias forstadsscener og utfartssteder. Når det ble varmt i været var det alminnelig stengning av bylokalene. Skuespillere, sangere og musikere medvirket i friluftsmessige sommerarrangementer rundt i byens utkant. I tiden rundt 1900 spilte Østbye i revyer på sommerteatrene på Nordstrand og Fredriksborg, hvor han gestaltet ulike Kristiania-typer og avleverte sine replikker og kupletter i bred sjargong.
I 1893 forlot Østbye barberyrket for å bli revyskuespiller og visesanger på heltid. Han opptrådte på ''[[Eldorado kino|Eldorado]]'' i [[Torggata (Oslo)|Torggata]]. Østbye ble en kjent og populær artist, især blant innbyggerne på [[Østkanten (Oslo)|Kristianias østkant]]. Han var blant de artistene som hyppig opptrådte på Kristianias forstadsscener og utfartssteder. Når det ble varmt i været var det alminnelig stengning av bylokalene. Skuespillere, sangere og musikere medvirket i friluftsmessige sommerarrangementer rundt i byens utkant. I tiden rundt 1900 spilte Østbye i revyer på sommerteatrene på [[Nordstrand (strøk)|Nordstrand]] og [[Fredriksborg]], hvor han gestaltet ulike Kristiania-typer og avleverte sine replikker og kupletter i bred sjargong.


== Karl Pedersen og Dovrehallen ==
== Karl Pedersen og Dovrehallen ==
I 1901 gikk Karl Pedersen over i revyfaget. Han og Østbye reiste på turné til småbyene rundt Kristiania. I 1905 opptrådte de sammen på [[Dovrehallen]] i Kristiania. De må begge regnes blant de mest kjente visesangerne i Norge på den tiden.
Revyskuespilleren [[Karl Pedersen (1881–1972)|Karl Pedersen]] ble født i Kristiania [[31. juli]] [[1881]] og vokste opp på [[Torshov]]. Han startet sin karriere som kraftatlet hos sirkusdirektør [[Karl Norbeck]] i 1898. I 1901 gikk han over i revyfaget. Pedersen reiste i 1901-1902 på turné til småbyene rundt Kristiania sammen med hustruen Minda (som også var skuespiller) og Adolf Østbye. I 1905 opptrådte Pedersen og Østbye sammen på [[Dovrehallen]] i Kristiania. De må begge regnes blant de mest kjente visesangerne i Norge på den tiden. Pedersen døde [[19. juli]] [[1972]].


== Grammofonkarriere ==  
== Grammofonkarriere ==  
Linje 15: Linje 15:
I 1904 opprettet det britiske plateselskapet The Gramophone Company en egen avdeling i Norge. Ansvaret ble gitt til Brødrene Johnsen A/S.
I 1904 opprettet det britiske plateselskapet The Gramophone Company en egen avdeling i Norge. Ansvaret ble gitt til Brødrene Johnsen A/S.


I desember 1904 gjorde Østbye den aller første norske plateinnspilling, ''Parodi paa Terje Vigen''. Hans innspillinger inneholdt både tale og sang, fra komiske småhistorier (som ''Bonden i romerbad'' og ''Trætte mellom mand og kone'') til ball og bondebryllup. De fleste av disse var skrevet av Østbye.  Den mest kjente av hans plater, ''Bal i Hallingdal'', ble utgitt så sent som i 1920-årene - mer enn tredve år etter at den ble innspilt. Ball- og bondebryllupsplatene bestod av trekkspillmusikk, dans, småprating, Adolf Østbye-kurtise av jentene, nynning, skrik og skrål. Noen stor variasjon var det ikke mellom de forskjellige bryllupene, enten de fant sted i Hemsedal, Valdres, Østerdalen eller Hallingdal.
I desember 1904 gjorde Østbye den aller første norske plateinnspilling, ''Parodi paa Terje Vigen''. Hans innspillinger inneholdt både tale og sang, fra komiske småhistorier (som ''Bonden i romerbad'' og ''Trætte mellom mand og kone'') til ball og bondebryllup. De fleste av disse var skrevet av Østbye. Ball- og bondebryllupsplatene bestod av trekkspillmusikk, dans, småprating, Adolf Østbye-kurtise av jentene, nynning, skrik og skrål. Noen stor variasjon var det ikke mellom de forskjellige bryllupene, enten de fant sted i Hemsedal, Valdres, Østerdalen eller Hallingdal.
 
Den mest kjente av hans plater, ''Bal i Hallingdal'', ble utgitt så sent som i 1920-årene - mer enn tyve år etter at den ble innspilt.  


I 1904 og 1905 gjorde Østbye innspillinger for The Gramophone Company, i 1905 dessuten for Pathé og Columbia. Også i 1906 gjorde Østbye mange grammofonopptak. Han kom i 1906 dessuten ut med egne utgivelser på ''Ekko'', det første norske platemerket.
I 1904 og 1905 gjorde Østbye innspillinger for The Gramophone Company, i 1905 dessuten for Pathé og Columbia. Også i 1906 gjorde Østbye mange grammofonopptak. Han kom i 1906 dessuten ut med egne utgivelser på ''Ekko'', det første norske platemerket.
Linje 32: Linje 34:
== Kilder ==
== Kilder ==
*Vanberg, Vidar: [http://www.ballade.no/sak/adolf-ostbye-norges-forste-grammofonstjerne/ ''Adolf Østbye – Norges første grammofonstjerne''] på Ballade.no
*Vanberg, Vidar: [http://www.ballade.no/sak/adolf-ostbye-norges-forste-grammofonstjerne/ ''Adolf Østbye – Norges første grammofonstjerne''] på Ballade.no
==Eksterne lenker==
* {{hbr1-1|pf01037045018813|Adolf Østbye}}.


{{DEFAULTSORT:Østbye, Adolf}}
{{DEFAULTSORT:Østbye, Adolf}}
Linje 41: Linje 47:
[[Kategori:Fødsler i 1868]]
[[Kategori:Fødsler i 1868]]
[[Kategori:Dødsfall i 1907]]
[[Kategori:Dødsfall i 1907]]
{{bm}}
Veiledere, Administratorer
173 321

redigeringer