Skribenter
9 935
redigeringer
noe mer
(hbr) |
(noe mer) |
||
| Linje 3: | Linje 3: | ||
== Bakgrunn == | == Bakgrunn == | ||
<onlyinclude>Han ble født på gården Austdal på Nes som sønn av to lærere, Andreas Houg og Marie, f. Pettersen. Fra 1880 til 1885 gikk han på [[Hamar katedralskole|Hamar offentlige høiere almenskole]], og tok [[artium]] på latinlinja i 1885 og anneneksamen i 1886. Houg ble filologutdanna, med embetseksamen fra universitetet i [[Kristiania]] på høsten 1892. Mens han gikk her, var han aktiv i [[Den frisindede studenterforening]], til dels også i [[Studentersamfundet]].</onlyinclude> | <onlyinclude>Han ble født på gården Austdal på Nes som sønn av to lærere, Andreas Houg og Marie, f. Pettersen. Fra 1880 til 1885 gikk han på [[Hamar katedralskole|Hamar offentlige høiere almenskole]], og tok [[artium]] på latinlinja i 1885 og anneneksamen i 1886. Houg ble filologutdanna, med embetseksamen fra universitetet i [[Kristiania]] på høsten 1892. Mens han gikk her, var han aktiv i [[Den frisindede studenterforening]], til dels også i [[Studentersamfundet]].</onlyinclude> | ||
| Linje 9: | Linje 8: | ||
== Til Gjøvik == | == Til Gjøvik == | ||
Han ble ansatt som engelsklærer ved fortsettelsesskolen i Gjøvik i 1895 og var skoleinspektør ved [[Gjøvik skole]] fra 1. januar 1896. Han fortsatte her mens han også fra 1898 ble adjunkt og bestyrer av [[Gjøvik kommunale høiere almenskole]], en slags ungdomsskole. Han ble rektor ved den nyopprettede [[Gjøvik høyere skole]] i 1913 og ved Gjøvik skole i 1918, og fortsatte til sin død. Lokalhistorikeren [[Reidar Mollgard]] skriver at Houg «mer enn noen annen har vært med på å forme skolevesenet i byen». | Han ble ansatt som engelsklærer ved fortsettelsesskolen i Gjøvik i 1895 og var skoleinspektør ved [[Gjøvik skole]] fra 1. januar 1896. Han fortsatte her mens han også fra 1898 ble adjunkt og bestyrer av [[Gjøvik kommunale høiere almenskole]], en slags ungdomsskole. Han ble rektor ved den nyopprettede [[Gjøvik høyere skole]] i 1913 og ved Gjøvik skole i 1918, og fortsatte til sin død. Lokalhistorikeren [[Reidar Mollgard]] skriver at Houg «mer enn noen annen har vært med på å forme skolevesenet i byen». | ||
Adolf Houg var fra ganske tidlig av medlem av Gjøvik bystyre, kom inn i formannskapet, var varaordfører fra 1902 til 1905 og Gjøviks ordfører i 1906. I 1907 var han igjen varaordfører før han frasa seg gjenvalg for en stund. Han representerte da [[Venstre]], men ble seinere mer konservativ. I mellomkrigsåra var Houg og lærerkollegene [[Johan Granvin]] og [[P. Brudevold]] ledende i [[Gjøvik Borgerparti]] og i bystyret. | Adolf Houg var fra ganske tidlig av medlem av Gjøvik bystyre, kom inn i formannskapet, var varaordfører fra 1902 til 1905 og Gjøviks ordfører i 1906. I 1907 var han igjen varaordfører før han frasa seg gjenvalg for en stund. Han representerte da [[Venstre]], men ble seinere mer konservativ. I mellomkrigsåra var Houg og lærerkollegene [[Johan Granvin]] og [[P. Brudevold]] ledende i [[Gjøvik Borgerparti]] og i bystyret. | ||
Houg stilte også opp i stortingsvalget i 1909. Stortingskandidaten var arbeiderdemokraten [[A. C. Lie]], mens Venstre og Arbeiderdemokratene ikke klarte å enes om Lies varakandidat i enmannskretsen ''Lillehammer, Hamar, Gjøvik og Kongsvinger''. Houg forsøkte å stille som Lies vara sammen med kollega og arbeiderdemokrat [[Bernt Thorud]] og venstremann L. Larsen fra Hamar. Til slutt ble de presset helt ut av Høyre og Arbeiderpartiet, som gjorde opp seg i mellom i en andre valgomgang. | |||
Både i Fredrikstad og på Gjøvik skole underviste han i latin, mens han på den høyere skolen tok seg mest av franskundervisningen. «Han interesserte sig særlig for de moderne sprog», skreiv en kollega. I 1901 meddelte ''[[Aftenposten]]'' at Houg var innvilga 800 kr. i reisestipend «for under et 3 Mndrs Ophold i England at studere Sproget». Kurset foregikk på Cambridge. [[Leif Castberg]], hans seinere partifelle i Gjøvik Borgerparti, var Hougs latinelev i både Fredrikstad og Gjøvik: {{sitat|2 gange i ugen reiste jeg til Fredrikstad for at læse latin. Først med cand. mag. [sic] Houg som var lærer ved Fredrikstad skole. Besynderlig nok, da jeg vaaren 1896 kom til Gjøvik blev ogsaa min lærer i latin, A. Houg, som da var kommet hid.}} | Både i Fredrikstad og på Gjøvik skole underviste han i latin, mens han på den høyere skolen tok seg mest av franskundervisningen. «Han interesserte sig særlig for de moderne sprog», skreiv en kollega. I 1901 meddelte ''[[Aftenposten]]'' at Houg var innvilga 800 kr. i reisestipend «for under et 3 Mndrs Ophold i England at studere Sproget». Kurset foregikk på Cambridge. [[Leif Castberg]], hans seinere partifelle i Gjøvik Borgerparti, var Hougs latinelev i både Fredrikstad og Gjøvik: {{sitat|2 gange i ugen reiste jeg til Fredrikstad for at læse latin. Først med cand. mag. [sic] Houg som var lærer ved Fredrikstad skole. Besynderlig nok, da jeg vaaren 1896 kom til Gjøvik blev ogsaa min lærer i latin, A. Houg, som da var kommet hid.}} | ||
| Linje 31: | Linje 31: | ||
*{{Mollgard Gjøvik}}, s. 145, 229, 230, 233, 274, 319, 348, 349, 385, 460, 461, 465 og 467. | *{{Mollgard Gjøvik}}, s. 145, 229, 230, 233, 274, 319, 348, 349, 385, 460, 461, 465 og 467. | ||
*[http://www.opa.no/sekretariat/assets/files/kommunevalg_1.pdf Opplandsarkivets avskrift av kommunevalgresultater 1902–37] | *[http://www.opa.no/sekretariat/assets/files/kommunevalg_1.pdf Opplandsarkivets avskrift av kommunevalgresultater 1902–37] | ||
*SSB om [http://www.ssb.no/a/histstat/nos/nos_v_128.pdf stortingsvalget i 1909] | |||
*[http://www.oa.no/nyheter/article2255686.ece Oppland Arbeiderblad, 25/8 2006: «Slik blir Houggården».] | *[http://www.oa.no/nyheter/article2255686.ece Oppland Arbeiderblad, 25/8 2006: «Slik blir Houggården».] | ||