Skribenter
30 164
redigeringer
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
Linje 3: | Linje 3: | ||
'''[[Adolf Jensen Talberg]]''' var født i [[Kristiania]] 2. september 1879, og døde i Oslo 18. oktober 1959. Han var en fremtredende arkitekt i hovedstaden i mellomkrigstiden, og startet sin løpebane som assistent hos bl.a. [[Fin Wollebæk]] omkring 1910 og [[Henrik Bull (arkitekt)|Henrik Bull]] omkring 1911. Han var tegnesjef ved Kristiania Boligraads arkitekturavdeling fra 1915, og senere og senere ansatt hos boligdirektøren i Kristiania og som avdelingsarkitekt hos [[Byarkitekten i Oslo]]. | '''[[Adolf Jensen Talberg]]''' var født i [[Kristiania]] 2. september 1879, og døde i Oslo 18. oktober 1959. Han var en fremtredende arkitekt i hovedstaden i mellomkrigstiden, og startet sin løpebane som assistent hos bl.a. [[Fin Wollebæk]] omkring 1910 og [[Henrik Bull (arkitekt)|Henrik Bull]] omkring 1911. Han var tegnesjef ved Kristiania Boligraads arkitekturavdeling fra 1915, og senere og senere ansatt hos boligdirektøren i Kristiania og som avdelingsarkitekt hos [[Byarkitekten i Oslo]]. | ||
Som tegnesjef i Kristiania Boligraad var han en sentral person i kommunens boligprosjekter. Dette omfattet bl.a. hagebyanlegg, først og fremst Ullevål Hageby (1915-22) hvor [[Harald Hals (1876–1959)|Harald Hals]] var hovedansvarlig. Av interesse er fem vertikaldelte tomannsboliger og én enebolig som Talberg tegnet i [[Langlia (vei i Oslo)|Langlia]], [[Nils Lauritssøns vei]] og [[Bergsalléen]]. Disse ble bygd i randsonen av Ullevål Hageby mellom 1925 og 1930, og skiller seg arkitektonisk fra selve hagebybebyggelsen på flere måter. Blant annet er de oppført i tre, og har hele tiden vært i privat eie. | Som tegnesjef i Kristiania Boligraad var han en sentral person i kommunens boligprosjekter. Dette omfattet bl.a. hagebyanlegg, først og fremst [[Ullevål Hageby]] (1915-22) hvor [[Harald Hals (1876–1959)|Harald Hals]] var hovedansvarlig. Av interesse er fem vertikaldelte tomannsboliger og én enebolig som Talberg tegnet i [[Langlia (vei i Oslo)|Langlia]], [[Nils Lauritssøns vei]] og [[Bergsalléen]]. Disse ble bygd i randsonen av Ullevål Hageby mellom 1925 og 1930, og skiller seg arkitektonisk fra selve hagebybebyggelsen på flere måter. Blant annet er de oppført i tre, og har hele tiden vært i privat eie. | ||
Talbergs største selvstendige arbeid var en del av bygningene ved [[Jubileumsutstillinga på Frogner 1914|Jubileumsutstillingen]] i 1914. De fleste av dem var preget av senjugend, i likhet med Henrik Bulls bygninger samme sted. Hans hovedinngang var derimot preget av den nasjonale nybarokken, og således mer i pakt med de øvrige arkitektenes arbeider. | Talbergs største selvstendige arbeid var en del av bygningene ved [[Jubileumsutstillinga på Frogner 1914|Jubileumsutstillingen]] i 1914. De fleste av dem var preget av senjugend, i likhet med Henrik Bulls bygninger samme sted. Hans hovedinngang var derimot preget av den nasjonale nybarokken, og således mer i pakt med de øvrige arkitektenes arbeider. |