Skribenter
15 705
redigeringer
Agnar Kaarbø (1881–1962): Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
→Bakgrunn og familie
m (→Kilder og litteratur: Pirk og lenker) |
Tagg: 2017-kilderedigering |
||
| (6 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 2: | Linje 2: | ||
'''[[Agnar Kaarbø (1881-1962)|Agnar Kaarbø]]''' (født 19. april [[1881]] i [[Harstad]], død [[1962]]) var maskiningeniør og veftsdirektør ved [[Bodø Skipsverft]] og [[Kaarbøs Mek. Verksted]] i Harstad. Kaarbø utviklet Kaarbøs Mek. Verksted til Nord-Norges fremste skipsverft innen vinsjproduksjon, ombygging og nybygg. | '''[[Agnar Kaarbø (1881-1962)|Agnar Kaarbø]]''' (født 19. april [[1881]] i [[Harstad]], død [[1962]]) var maskiningeniør og veftsdirektør ved [[Bodø Skipsverft]] og [[Kaarbøs Mek. Verksted]] i Harstad. Kaarbø utviklet Kaarbøs Mek. Verksted til Nord-Norges fremste skipsverft innen vinsjproduksjon, ombygging og nybygg. | ||
Agnar Kaarbø ble valgt inn i bystyret i Harstad 1937 på [[Harstad Høyre]]s liste. Rett etter krigen ble han oppnevnt til varaordfører under ordfører [[Alf Haaland]]. Han ble konstituert som ordfører en kort tid før ordinært valg kunne finne sted | Agnar Kaarbø ble valgt inn i bystyret i Harstad 1937 på [[Harstad Høyre]]s liste. Rett etter krigen ble han oppnevnt til varaordfører under ordfører [[Alf Haaland]]. Han ble konstituert som ordfører en kort tid før ordinært valg kunne finne sted. Valget ga forsvarsbyen Harstad sin kommunistiske ordfører [[Sigurd Simensen]]. </onlyinclude> | ||
== Bakgrunn og familie == | == Bakgrunn og familie == | ||
Han var sønn av byens grunnlegger og verkstedeier [[Rikard Kaarbø]] og [[Anna Elisabeth Kaarbø|Anna Elisabeth Kaarbø]], gift med Helga Dahl fra [[Trondheim]]. De fikk fem barn. | |||
Han var sønn av byens grunnlegger og verkstedeier [[Rikard Kaarbø]] og [[ Anna Elisabeth | |||
Kaarbø studerte ved [[Trondhjems Tekniske Læreanstalt]]. Deretter hadde han praksis ved [[Bergens Mek. Verksted]] (det som senere ble [[Bergens Mek. Verksteder]] (BMV), og ett år ved skipsverft i Glasgow, Skottland. Hans bror [[Reidar Kaarbø]], som hadde kjøpt farsbedriften i Harstad, eide også Bodø Skibsverft og ansatte Agnar som direktør fra [[1907]]. | Kaarbø studerte ved [[Trondhjems Tekniske Læreanstalt]]. Deretter hadde han praksis som konstruktør ved [[Bergens Mek. Verksted]] (det som senere ble [[Bergens Mek. Verksteder]] (BMV), og ett år ved skipsverft i Glasgow, Skottland. Hans bror [[Reidar Kaarbø]], som hadde kjøpt farsbedriften i Harstad, eide også Bodø Skibsverft og ansatte Agnar som direktør fra [[1907]]. Mens han var i Bodø hadde han utenlandsreiser med teknikerstipend til USA. Dessuten gjorde han en studiereise til England, Holland, Danmark og Sverige. | ||
== Til USA == | == Til USA == | ||
| Linje 16: | Linje 15: | ||
== Tilbake til Nord-Norge == | == Tilbake til Nord-Norge == | ||
{{thumb høyre|Sildoljefabrikk.jpg|Sildoljefabrikken på Skjærstad i Kasfjord der Agnar Kaarbø konstruerte både sildoljemaskineriet og dampmaskinen til denne.|[[Sør-Troms Museum]]}} | {{thumb høyre|Sildoljefabrikk.jpg|Sildoljefabrikken på Skjærstad i Kasfjord der Agnar Kaarbø konstruerte både sildoljemaskineriet og dampmaskinen til denne.|[[Sør-Troms Museum]]}} | ||
I [[1920]] kom Kaarbø tilbake til Harstad. Her drev han sitt eget konsulentkontor med konstruksjon av vinsjer og linespill for fiskeflåten samt utstyr til sildoljefabrikker. Han deltok blant annet i et selskap som bygde [[Skjærstad Sildoljefabrikk]] i Kasfjorden, der han var medeier, og konstruerte både sildoljemaskineriet og dampmaskinen til denne. Fabrikken som var i drift bare en kort periode, står fortsatt ([[ | I [[1920]] kom Kaarbø tilbake til Harstad. Her drev han sitt eget konsulentkontor med konstruksjon av vinsjer og linespill for fiskeflåten samt utstyr til sildoljefabrikker. Han deltok blant annet i et selskap som bygde [[Skjærstad Sildoljefabrikk]] i Kasfjorden, der han var medeier, og konstruerte både sildoljemaskineriet og dampmaskinen til denne. Fabrikken som var i drift bare en kort periode, står fortsatt ([[2018]]) og er Norges eneste med komplett utstyr. Se: [http://stmu.no/default.aspx?subAction=RegionMuseet&Action=Department&Museumsenhet=Skj%C3%A6rstad%20Sildoljefabrikk&pkMuseumsenhet=7&pkEnhetArtikkel=24&pkDepartment=1] | ||
I [[1925]] ble han igjen leder for [[Bodø Skibsverft og Mekanisk Verksted A/S]] og ble i [[Bodø]] til [[1929]], da han ble oppfordret av [[Senjens Privatbank]] sammen med andre til å danne et selskap av «almeninteressenter» for å overta det konkursrammede [[Kaarbøs Mek. Verksted|Harstad Mek. Verksted]], men først i 1931 ble det enighet med banken om betingelsene. | I [[1925]] ble han igjen leder for [[Bodø Skibsverft og Mekanisk Verksted A/S]] og ble i [[Bodø]] til [[1929]], da han ble oppfordret av [[Senjens Privatbank]] sammen med andre til å danne et selskap av «almeninteressenter» for å overta det konkursrammede [[Kaarbøs Mek. Verksted|Harstad Mek. Verksted]], men først i 1931 ble det enighet med banken om betingelsene. | ||
| Linje 22: | Linje 21: | ||
== Kaarbøs Mek. Verksted A/S == | == Kaarbøs Mek. Verksted A/S == | ||
I [[1932]] lyktes det Agnar Kaarbø å danne [[Kaarbøs Mek. Verksted]] A/S med seg selv og hans hustru med 51,25% av aksjene og hans bror [[Einar Kaarbø]] (f. 1884) med 48,75%. Agnar ble disponent og Einar kontorsjef. Einar Kaarbø hadde utdannelse fra | I [[1932]] lyktes det Agnar Kaarbø å danne [[Kaarbøs Mek. Verksted]] A/S med seg selv og hans hustru med 51,25% av aksjene og hans bror [[Einar Kaarbø]] (f. 1884) med 48,75%. Agnar ble disponent og Einar kontorsjef. Einar Kaarbø hadde utdannelse fra Landbrukshøyskolen på Ås, som langt seinere ble til [[Norges miljø- og biovitenskapelige universitet]] og hadde vært dampskipsekspeditør siden [[1919]]. Under [[Første verdenskrig]] hadde Einar vært rasjoneringsinspektør for Tromsø amt ([[Troms fylke]]). I tillegg hadde han vært leder for det kommunale provianteringsrådet i 1917. Under [[Andre verdenskrig]] satt Einar fengslet i tysk tukthus i halvannet år for deltakelse i motstandsgruppen til [[Per Spilling]]. Som sin bror ble også Agnar Kaarbø arrestert og satt fengslet i Tromsø i et par måneder. Einar Kaarbø fratrådte som kontorsjef i [[1957]]. | ||
Agnar Kaarbø gjorde en viktig lederinnsats for å utvikle Kaarbøs Mek. Verksted til Nord-Norges fremste skipsverft innen vinsjproduksjon, ombygging og nybygg. Han arbeidet også iherdig i 16 år for å skaffe bedriften en tørrdokk. Og det ble han som var ansvarlig for den tekniske prosjekteringen av dokkanlegget som sto ferdig i [[1953]] og kunne ta båter på opptil 125 meters lengde. Dermed hadde Harstad styrket sin posisjon som «Verkstedbyen i nord». | Agnar Kaarbø gjorde en viktig lederinnsats for å utvikle Kaarbøs Mek. Verksted til Nord-Norges fremste skipsverft innen vinsjproduksjon, ombygging og nybygg. Han arbeidet også iherdig i 16 år for å skaffe bedriften en tørrdokk. Og det ble han som var ansvarlig for den tekniske prosjekteringen av dokkanlegget som sto ferdig i [[1953]] og kunne ta båter på opptil 125 meters lengde. Dermed hadde Harstad styrket sin posisjon som «Verkstedbyen i nord». | ||
Begge sønnene til Agnar Kaarbø, Rikard og Erik, gikk etter endt utdannelse inn i bedriften. I 1959 gikk han av og overlot ledelsen av verftet til sønnene. | Begge sønnene til Agnar Kaarbø, Rikard og Erik, gikk etter endt utdannelse inn i bedriften. I 1959 gikk han av og overlot ledelsen av verftet til sønnene. | ||
== Kilder og litteratur == | == Kilder og litteratur == | ||
| Linje 31: | Linje 30: | ||
*Gulowsen, Jon: ''Nordnorsk- og for egen maskin – verkstedindustrien i Harstad 1895-1995'', Harstad 1995. | *Gulowsen, Jon: ''Nordnorsk- og for egen maskin – verkstedindustrien i Harstad 1895-1995'', Harstad 1995. | ||
*[[Steinnes, Kristian]]: ''Ved egne krefter'', Harstad 2003. | *[[Steinnes, Kristian]]: ''Ved egne krefter'', Harstad 2003. | ||
*Informasjon fra [[Kristian Holst]] 2012. | *Informasjon fra [[Kristian Holst (1949)|Kristian Holst ]] 2012. | ||
==Eksterne lenker== | ==Eksterne lenker== | ||