Ahnenerbe: Forskjell mellom sideversjoner

Ahnenerbe (vis kilde)

Sideversjonen fra 11. apr. 2020 kl. 14:27

2 byte lagt til , 11. apr. 2020

ingen redigeringsforklaring

Chris Nyborg (Cnyborg)

Byråkrater, Grensesnittadministratorer, Veiledere, Administratorer

322 969

redigeringer

@@ Linje 7: / Linje 7: @@
 Jankuhn var Ahnenerbes representant i Norge fram til 1942, da [[Hans Schwalm]] tok hans plass. Han var professor i ''Volkslehre, Grenz- und Volksdeutschtum'' ved Reichsuniversität Posen. Universitetet hadde blitt oppretta året før i det okkuperte Polen, og det handla om en rent nazistisk institusjon. Hans mål i Norge var å fremme det nazistene kalte ''Germanischer Wissenschaftzeinsatz'', det vil si 'germansk vitenskapsinnsats'. Dette handla dels om å finne ting som kunne styrke raseteoriene, og dels om å gjøre SS til den ledende organisasjonen på det ideologiske feltet. SS fungerte på flere måter som en stat i staten, i et politisk system som var basert på en alles kamp mot alle om å vinne førerens gunst. Det er en ting man kan sette pris på ved Ahnenerbe: De bidro sterkt til at [[Wehrmacht]] ødela så lite som mulig av kulturminner når de bygde forsvarsanlegg. Schwalm la stor vekt på dette, ettersom han i kulturminner som stavkirker og gravhauger mente å finne bevis for germanernes, eller ariernes, overhøyhet. Han forsøkte også å kontrollere [[Oldsaksamlingen]] (en del gjenstander ble brakt i sikkerhet før tyskerne kunne slå kloa i dem), og han var opptatt av å bevare kulturminner som [[Bryggen (Bergen)|Bryggen]] i [[Bergen]].
-Ahnenerbe var også opptatt av å bidra til nazifisering og indoktrinering av nordmenn. Schwalm mente at det var et godt rasegrunnlag i Norge, men at nordmenn ikke hadde bevissthet om dette. Han mente at engelsk påvirkning, antitysk propaganda og [[jødedom|jødisk]] infiltrasjon hadde gjort mange nordmenn negative til Tyskland og til sin germanske arv. Dette gjaldt ikke minst forskerne ved [[Universitet i Oslo]]. Han forsøkte derfor å få innpass blant norske forskere, men møtte sterk motstand. Her var det ikke bare nasjonalt innstilte nordmenn som sto imot ham. Også [[Nasjonal Samling]] var i stor grad negative til Schwalm, fordi NS ønska å forvalte norsk kulturarv selv – og å framheve nordmenn som eget folk, ikke som ei undergruppe av germanere. Ahnenerbe møtte også motstand fra en del tyske organisasjoner som var skeptiske til SS' forsøk på å nå toppen i hierarkiet.
+Ahnenerbe var også opptatt av å bidra til nazifisering og indoktrinering av nordmenn. Schwalm mente at det var et godt rasegrunnlag i Norge, men at nordmenn ikke hadde bevissthet om dette. Han mente at engelsk påvirkning, antitysk propaganda og [[jødedom|jødisk]] infiltrasjon hadde gjort mange nordmenn negative til Tyskland og til sin germanske arv. Dette gjaldt ikke minst forskerne ved [[Universitetet i Oslo]]. Han forsøkte derfor å få innpass blant norske forskere, men møtte sterk motstand. Her var det ikke bare nasjonalt innstilte nordmenn som sto imot ham. Også [[Nasjonal Samling]] var i stor grad negative til Schwalm, fordi NS ønska å forvalte norsk kulturarv selv – og å framheve nordmenn som eget folk, ikke som ei undergruppe av germanere. Ahnenerbe møtte også motstand fra en del tyske organisasjoner som var skeptiske til SS' forsøk på å nå toppen i hierarkiet.
 Ahnenerbe hadde sitt norske kontor i [[Drammensveien (Oslo)|Drammensveien]] 99 i [[Oslo]], sammen med [[Germanische Leitstelle in Norwegen]]. Schwalm organiserte flere ekspedisjoner for tyske forskere. Han brukte [[Alfred Hagn]] som reiseleder; Hagn hadde tidligere vært restaureringskonsulent for [[Riksantikvaren]]. Han samarbeida også med folklorist og etnolog [[Lily Weiser-Aall]]. Hun oversatte en del tekster for ham, men vart også blant annet involvert i å hjelpe jøder, og som fikk en ren attest etter krigens slutt. I 1944 forlot Schwalm Norge, og Ahnenerbe hadde etter dette ikke noen kjent aktivitet her i landet.