Aker-Smørgrav kulturlandskap: Forskjell mellom sideversjoner

(korrektur)
Linje 13: Linje 13:


==Registreringen i 1999==
==Registreringen i 1999==
Det lokale fokuset som «Aker-Smørgrav» fikk fra slutten av 1980-tallet, var nok en sterkt medvirkende årsak til at området ble valgt ut som ett av de områdene i Øvre Eiker kommune som ble registrert i forbindelse med den nasjonale registreringen av verdifulle kulturlandskap ti år seinere.Den faglige registreringen, som ble gjort i 1999, omfattet både botaniske og kulturhistoriske undersøkelser. I rapporten omtales Aker-Smørgrav som ''«et åpent slettelandskap hvor slake, fulldyrkete terrengformer dominerer den brede dalbunnen. Vestfosselva er selve nerven i landskapet og er et vakkert linjedrag med frodige randsoner i et ellers åpent og homogent landskap. Parallelt med elva finnes et annet viktig linjedrag, nemlig Volstadveien, med velholdte gårdstun på rad og rekke.»'' Dessuten ble det lagt vekt på Vestfosselva som et viktig våtmarksområde og at den kalkrike jorda i åsen, som avgrenser området mot øst, gir grobunn for en variert flora.
Det lokale fokuset som «Aker-Smørgrav» fikk fra slutten av 1980-tallet, var en sterkt medvirkende årsak til at området ble valgt ut som ett av de områdene i Øvre Eiker kommune som ble registrert i forbindelse med den nasjonale registreringen av verdifulle kulturlandskap ti år seinere.Den faglige registreringen, som ble gjort i 1999, omfattet både botaniske og kulturhistoriske undersøkelser. I rapporten omtales Aker-Smørgrav som ''«et åpent slettelandskap hvor slake, fulldyrkete terrengformer dominerer den brede dalbunnen. Vestfosselva er selve nerven i landskapet og er et vakkert linjedrag med frodige randsoner i et ellers åpent og homogent landskap. Parallelt med elva finnes et annet viktig linjedrag, nemlig Volstadveien, med velholdte gårdstun på rad og rekke.»'' Dessuten ble det lagt vekt på Vestfosselva som et viktig våtmarksområde og at den kalkrike jorda i åsen, som avgrenser området mot øst, gir grobunn for en variert flora.


Jordbrukslandskapet var preget av korndyrking, men med innslag av beitedyr på enkelte gårder. Bebyggelsen på gårdene var preget av 1800-tallets arkitektur, men med innslag av både eldre og nyere bygninger: «''Hvert enkelt gårdsanleg har sitt særpreg, samtidig som bruk av tradisjonelle byggematerialer og hustyper der området sammen til et hele. Hvite innhus og røde uthus ligger vinkelrett på hverandre og danner velordnede, lune tun, godt synlig i det frodige kulturlandskapet.»''
Jordbrukslandskapet var preget av korndyrking, men med innslag av beitedyr på enkelte gårder. Bebyggelsen på gårdene var preget av 1800-tallets arkitektur, men med innslag av både eldre og nyere bygninger: «''Hvert enkelt gårdsanleg har sitt særpreg, samtidig som bruk av tradisjonelle byggematerialer og hustyper der området sammen til et hele. Hvite innhus og røde uthus ligger vinkelrett på hverandre og danner velordnede, lune tun, godt synlig i det frodige kulturlandskapet.»''
Skribenter
6 941

redigeringer