Aker prestegjeld: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 99: | Linje 99: | ||
Ved høyeste resolusjon av 21. mars og 17. juni 1817 ble det vedtatt å opprette en midlertidig fødselsstiftelse i tilknytning til det sivile sykehus i Christiania. Formålet med stiftelsen skulle være tosidig: å skaffe fødselshjelp til ugifte og fattige mødre og å gi opplæring i fødselsvitenskap til leger og jordmødre. | Ved høyeste resolusjon av 21. mars og 17. juni 1817 ble det vedtatt å opprette en midlertidig fødselsstiftelse i tilknytning til det sivile sykehus i Christiania. Formålet med stiftelsen skulle være tosidig: å skaffe fødselshjelp til ugifte og fattige mødre og å gi opplæring i fødselsvitenskap til leger og jordmødre. | ||
Fødselsstiftelsen ble åpnet 16. august 1818, og fra dette tidspunktet ble det ført kirkebøker over de som ble født i stiftelsen. Ved høyeste resolusjon 16. april 1818 var det imidlertid bestemt at det skulle holdes en hemmelig protokoll in duplo, den ene i prestens, den andre i legens varetekt, over barna som ble født i stiftelsen med navnet på foreldrene. Fordi Fødselsstiftelsen lå i Vår Frelsers menighet, ble en av prestene her tillagt dåpshandlingene og kirkebokføringen. Fra 1824 hadde den midlertidige fødselsstiftelse lokaler i forskjellige privatgårder i byen. I 1827 sto en ny bygning ferdig for Fødselsstiftelsen, men bygningen ble tatt i bruk av Rikshospitalet. Direksjonen ved hospitalet bemyndiget til å overdra den geistlige betjeningen av de syke til en av byens prester. Presten skulle også ha ansvaret for de geistlige handlinger i Fødselsstiftelsen. | [[Fødselsstiftelsen i Christiania|Fødselsstiftelsen]] ble åpnet 16. august 1818, og fra dette tidspunktet ble det ført kirkebøker over de som ble født i stiftelsen. Ved høyeste resolusjon 16. april 1818 var det imidlertid bestemt at det skulle holdes en hemmelig protokoll in duplo, den ene i prestens, den andre i legens varetekt, over barna som ble født i stiftelsen med navnet på foreldrene. Fordi Fødselsstiftelsen lå i Vår Frelsers menighet, ble en av prestene her tillagt dåpshandlingene og kirkebokføringen. Fra 1824 hadde den midlertidige fødselsstiftelse lokaler i forskjellige privatgårder i byen. I 1827 sto en ny bygning ferdig for Fødselsstiftelsen, men bygningen ble tatt i bruk av Rikshospitalet. Direksjonen ved hospitalet bemyndiget til å overdra den geistlige betjeningen av de syke til en av byens prester. Presten skulle også ha ansvaret for de geistlige handlinger i Fødselsstiftelsen. | ||
<!----- | <!----- | ||
Allerede fra åpningen i 1818 hadde Fødselsstiftelsen et visst belegg av betalende, og dersom en ser perioden fram til 1828 under ett, var noe i underkant av 30% av barna født innenfor ekteskap. Fra 1828 økte antall fødende betraktelig, samtidig som det nå ble døpt omtrent like mange barn født innenfor som utenfor ekteskap. I 1832 viser dåpsprotokollen at forholdet var 70 barn født innenfor ekteskap mot 42 barn født av ugifte mødre. Mange betalende foreldre lot sine barn døpe i stiftelsen, men dette betydde at prest og klokker i foreldrenes menighet gikk glipp av betalingen for barnedåpen. | Allerede fra åpningen i 1818 hadde Fødselsstiftelsen et visst belegg av betalende, og dersom en ser perioden fram til 1828 under ett, var noe i underkant av 30% av barna født innenfor ekteskap. Fra 1828 økte antall fødende betraktelig, samtidig som det nå ble døpt omtrent like mange barn født innenfor som utenfor ekteskap. I 1832 viser dåpsprotokollen at forholdet var 70 barn født innenfor ekteskap mot 42 barn født av ugifte mødre. Mange betalende foreldre lot sine barn døpe i stiftelsen, men dette betydde at prest og klokker i foreldrenes menighet gikk glipp av betalingen for barnedåpen. | ||