Aker prestegjeld: Forskjell mellom sideversjoner

Foruten hele Aker og Bymarka hørte også Akershus slottsmenighet med til dette prestegjeldet inntil 1823. Bymarka omfattet området nord og vest for byen mellom Akerselva i øst og Frognerelva i vest. Slottsmenigheten ble skilt ut fra Aker ved [[kongelig resolusjon]] 6. mai 1823. Fra samme tid ble Oslo (Gamlebyen) og Oslo Hospitals Menighet slått sammen med Aker prestegjeld. Den delen av Aker som lå øst for Strømsveien, øyene i fjorden og den tidligere Oslo menighet skulle fremdeles høre til Oslo Hospitalskirke som soknekirke. Grønland, Leret, Lakkegt. og Enerhaugen skulle høre til Akers kirke, men de som bodde der kunne søke Oslo Hospitalskirke om de ønsket. Byutvidelsen i 1857 medførte flere forandringer i den geistlige inndelingen. Ved kongelig resolusjon 22. februar 1858 ble det bestemt at den vestre delen av Bymarka skulle skilles ut fra Aker og innlemmes i den nyopprettede Trefoldighets menighet. Ved kongelig resolusjon 16. februar 1861 ble det fastsatt at Aker prestegjeld skulle deles. Den østre delen av bymarka og den delen av det nye byområdeet som lå vest for Trondheimsveien skulle skilles ut fra Aker som Gamle Aker menighet, med Gamle Aker kirke som soknekirke. Resten av det nye byområdet skulle utgjøre den nye Grønland menighet. Resten av Aker prestegjeld ble samtidig delt i [[#Vestre Aker menighet|Vestre Aker menighet]] og [[#Østre Aker menighet|Østre Aker menighet]].

Fagerborg menighet ble Bogstadveien, Hegdehaugsveien, Oscars gate, Pilestredet, Thereses gate og bygrensen (Kirkeveien). Den vestre delen av menigheten ble skilt ut ved kongelig resolusjon 23. mars 1923 som Majorstua småkirkemenighet. En ny Majorstua menighet ble opprettet 1. januar 1957 ved [[kongelig resolusjon|kronprinsregentens resolusjon]] 30. november 1956 av blant annet deler av Fagerborg menighet.

Tukthusmenigheten var egen menighet fra Kristiania Tukthus ble opprettet ifølge [[kongelig anordning]] 2. desember 1741 til 1801. I tida 1801-1823 var menigheten forent med Oslo og Oslo Hospitals menighet, og i tida 1823-1838 hørte den med til Garnisonsmenigheten. Deretter ble Tukthusmenigheten skilt ut igjen, og hadde så prest sammen med Akershus Festnings slaveri (Akershus Landsfengsel) til 1854. Etter det har Kristiania Tukthus hatt egen prest. Ved kongelig resolusjon 29. juni 1881 ble mannsavdelingen ved Kristiania Tukthus nedlagt, slik at det senere har vært en anstalt for kvinnefanger fra hele landet og skiftet dermed navn til ''Fengselet og arbeidshuset for kvinner''.

Vår Frelsers menighet var den egentlige bymenighet fra 1624. Den omfattet i Bymarka, som i geistlig henseende hørte til Aker. Menigheten ble ved kongelig resolusjon 22. mars 1858 delt i to: Vår Frelsers menighet og Trefoldighets menighet. Vår Frelsers menighet skulle etter det omfatte den del av byen som lå mellom Akerselva og en grenselinje Kongens gate, Møllergata og Møllerveien til Grünerbrua. Ved kongelig resolusjon 10. juli 1874 ble [[#Jacobs menighet|Jacobs menighet]] skilt ut. Kongelig resolusjon 28. september 1897 fastsatte grensene for menigheten slik: Fra Akerselvas utløp til Vaterlands bru, Brugata, Storgata, Youngs gate, Hospitalsgata, Akersgata, Apotekergata, Rosenkrantz gate, Kristian 4.s gate, Universitetsgata, Karl Johans gate, Nedre Slottsgate, Festningsterritoriets grense og ned til sjøen. Ved kongelig resolusjon 18. november 1899 ble strøket mellom Stenersgata og Østbanestasjonen (Sentralbanestasjonen) lagt til [[#Vaterland småkirkemenighet|Vaterland småkirkemenighet]]. Ved kongelig resolusjon 17. november 1916 ble et område som begrenses av Universitetsgata, Kristian 4.s gate, Wergelandsveien, Parkveien, Hegdehaugsveien, Oscars gate, Frognerveien, Observatoriegata, Parkveien, Drammensveien og Karl Johans gate skilt ut fra Trefoldighets menighet og lagt til Vår Frelsers menighet. Ifølge kongelig resolusjon 6. desember 1929 ble [[#Johannes menighet|Johannes menighet]] nedlagt og lagt inn under Vår Frelsers menighet. [[#Garnisonsmenigheten|Garnisonsmenigheten]] ble nedlagt ved kongelig resolusjon 11. februar 1938, og festningsområdet ble lagt inn under Vår Frelsers menighet. Fra 1950 er menighetens navn Oslo Domkirkes menighet. kongelig resolusjon 16. juli 1959 nedla småkirkemenigheten i Vaterland fra 1. september 1959 og regulerte, som en følge av nedleggelsen, grensene mellom Domkirkens, Jacobs og Grønlands menigheter.  

Tøyen småkirkemenighet ble opprettet ved kongelig resolusjon 19. februar 1907, og omfattet den delen av Grønland og Petrus menigheter som ble begrenset av Heimdalsgata, Lakkegata, Blytts gate, Sars gate, Jens Bjelkes gate og Tøyengata. Da Matteus menighet ble nedlagt ved kongelig resolusjon 11. februar 1938, ble det fastsatt at befolkningen i strøket mellom Trondheimsveien, Lakkegata og Herslebs gate skulle høre til Tøyen småkirkemenighet. Formelt skulle strøket ligge under Grønland menighet.

Østre Aker menighet ble opprettet ved deling av Aker prestegjeld ifølge kongelig resolusjon 16. februar 1861, og omfattet den delen av Aker som lå øst for byen; nord for byen gikk grensen mellom Sinsen og Torshaug og lenger nord på østre siden av gården Grefsen. Øyene i fjorden som tidligere hadde soknet til Oslo menighet, skulle høre til Østre Aker. I 1906 ble den søndre delen av menigheten skilt ut som [[#Nordstrand prestegjeld|Nordstrand prestegjeld]]. Ved kongelig resolusjon 7. mars 1947 ble den nordøstre delen av Østre Aker skilt ut som Grorud menighet, jamfør resolusjon 11. juni 1948. Hasle småkirkemenighet ble dannet 1. april 1954 ved kongelig resolusjon 19. mars 1954 av deler av Østre Aker menighet. Sinsen menighet ble opprettet fra 1. oktober 1957 ved kronprinsregenten resolusjon 30. november 1956 av blant annet deler av Østre Aker menighet. Grensene mot Grorud, Grefsen, Kampen og Vålerenga menigheter er regulert i kongelig resolusjon 3. oktober 1958. Tonsen, Oppsal og Manglerud menigheter ble opprettet 1. januar 1959 ved kongelig resolusjon 3. oktober 1958 av blant annet deler av Østre Aker menighet. Resolusjon 1. oktober 1965 overførte en del av menigheten til en nyopprettet Tveten menighet.