Aker prestegjeld: Forskjell mellom sideversjoner

m
Linje 79: Linje 79:
{{thumb|Bykart Kristiana Oslo-1911.jpg|Kart over Oslo/Oslo Hospitals menighet i 1911.}}
{{thumb|Bykart Kristiana Oslo-1911.jpg|Kart over Oslo/Oslo Hospitals menighet i 1911.}}
== Oslo og Oslo Hospitals menighet (Gamlebyen menighet) ==
== Oslo og Oslo Hospitals menighet (Gamlebyen menighet) ==
Oslo og Oslo Hospital var egen menighet i tida 1663-1801. I tida 1801-1823 var den slått sammen med Kristiania Tukthus til en menighet, og i tida 1823-1861 hørte den til Aker prestegjeld. Deretter gikk menigheten inn i den nyopprettede Grønland menighet som Oslo anneks. Ved kongelig resolusjon 29. mai 1880 ble Oslo anneks skilt ut som egen menighet. Grensene for menigheten fulgte Schweigaards gate, Munkebekken og Strømsveien i nord og bygrensen i sør. I vest nådde den ned til sjøen og Akerselva. Ved kongelig resolusjon 19. april 1899 ble den nordøstre delen av Oslo menighet skilt ut som egen menighet; [[#Vålerenga menighet|Vålerenga menighet]], og nordgrensen for Oslo menighet fulgte etter det Schweigaards gate til Harald Hardrådes plass, så en rett linje mot sør til Loelva, og deretter Loelva opp til bygrensen. kongelig resolusjon 28. november 1924 fastsatte at Oslo menighet skulle hete Gamlebyens menighet. Ved kongelig resolusjon 11. februar 1938 ble et område som var begrenset av Klostergata, Gjøvikbanelinjen til brua over elva ved Kværner Brug og av Loelvdalen til Klostergatas forlengelse skilt ut fra Vålerenga menighet og lagt til Gamlebyen menighet. I den utstrekning det er ført egne kirkebøker for Oslo og Oslo Hospital i den tida da menigheten var forent med andre menigheter, er disse ført opp her.
 
{{utdypende artikkel|Gamlebyen menighet}}
 
Oslo og Oslo Hospital var egen menighet i tida 1663-1801. I tida 1801-1823 var den slått sammen med Kristiania Tukthus til en menighet, og i tida 1823-1861 hørte den til Aker prestegjeld. Deretter gikk menigheten inn i den nyopprettede [[Grønland menighet]] som Oslo anneks. Ved kongelig resolusjon 29. mai 1880 ble Oslo anneks skilt ut som egen menighet. Grensene for menigheten fulgte Schweigaards gate, Munkebekken og Strømsveien i nord og bygrensen i sør. I vest nådde den ned til sjøen og Akerselva. Ved kongelig resolusjon 19. april 1899 ble den nordøstre delen av Oslo menighet skilt ut som egen menighet; [[#Vålerenga menighet|Vålerenga menighet]], og nordgrensen for Oslo menighet fulgte etter det Schweigaards gate til Harald Hardrådes plass, så en rett linje mot sør til Loelva, og deretter Loelva opp til bygrensen. kongelig resolusjon 28. november 1924 fastsatte at Oslo menighet skulle hete Gamlebyens menighet. Ved kongelig resolusjon 11. februar 1938 ble et område som var begrenset av Klostergata, Gjøvikbanelinjen til brua over elva ved Kværner Brug og av Loelvdalen til Klostergatas forlengelse skilt ut fra Vålerenga menighet og lagt til Gamlebyen menighet. I den utstrekning det er ført egne kirkebøker for Oslo og Oslo Hospital i den tida da menigheten var forent med andre menigheter, er disse ført opp her. Menigheten ble i 2013 slått sammen med Grønland til [[Gamlebyen og Grønland menighet]].


{{thumb|Bykart Kristiana Paulus-1911.jpg|Kart over Paulus menighet i 1911.}}
{{thumb|Bykart Kristiana Paulus-1911.jpg|Kart over Paulus menighet i 1911.}}
== Paulus menighet ==
== Paulus menighet ==
Ved kongelig resolusjon 10. juli 1874 ble et område begrenset av Akerselva, Fossveien, Sannergata, den gamle bygrensen og Trondheimsveien skilt ut fra Gamle Aker menighet som egen menighet; Paulus menighet. kongelig resolusjon 28. september 1897 fastsatte at grensene skulle følge nordre gate fra Akerselva, Toftes gate, Helgesens gate, Teglverksgata, Verksgata, Fagerheimsgata, Sannergata og Akerselva. Ved kongelig resolusjon 17. november 1916 ble området sør for Helgesens gate skilt ut som Hauges menighet. Men av denne menigheten kom alt nordenfor Sofienberggata igjen under Paulus menighet ved kongelig resolusjon 11. februar 1938, mens resten av Hauges menighet ble lagt til Jacob menighet. Samtidig ble Lilleborg menighet formelt lagt til Paulus menighet, mens befolkningen reelt skulle høre til Lilleborg småkirkemenighet. Kongelig resolusjon 30. november 1956 opprettet Lilleborg menighet fra 1. juli 1957 av blant annet deler av Paulus menighet.
Ved kongelig resolusjon 10. juli 1874 ble et område begrenset av Akerselva, Fossveien, Sannergata, den gamle bygrensen og Trondheimsveien skilt ut fra Gamle Aker menighet som egen menighet; Paulus menighet. kongelig resolusjon 28. september 1897 fastsatte at grensene skulle følge nordre gate fra Akerselva, Toftes gate, Helgesens gate, Teglverksgata, Verksgata, Fagerheimsgata, Sannergata og Akerselva. Ved kongelig resolusjon 17. november 1916 ble området sør for Helgesens gate skilt ut som Hauges menighet. Men av denne menigheten kom alt nordenfor Sofienberggata igjen under Paulus menighet ved kongelig resolusjon 11. februar 1938, mens resten av Hauges menighet ble lagt til Jacob menighet. Samtidig ble Lilleborg menighet formelt lagt til Paulus menighet, mens befolkningen reelt skulle høre til Lilleborg småkirkemenighet. Kongelig resolusjon 30. november 1956 opprettet Lilleborg menighet fra 1. juli 1957 av blant annet deler av Paulus menighet.