Akershus festning (kulturminneløype): Forskjell mellom sideversjoner

{{thumb|Akershus_festning.jpg|Akershus festning}}

'''Akershus festning''' er et av landets viktigste kulturminner, med bygninger og anlegg fra middelalderen og frem til vår tid. Festningen har en særlig posisjon som nasjonalmonument på grunn av sin plassering i hovedstaden og rike historie knyttet til konge- og statsmakt. Historien spenner fra dramatiske krigshandlinger, dystre kapitler knyttet til fengsel og okkupasjonstid, samt til dagens fredelige rolle som sted for militære skoler og kontorer, kulturaktiviteter og representasjon. I festningens bygninger og anlegg kan en følge utviklingen opp gjennom århundrene, med endringer som følge av militærtekniske nyvinninger, ny bruk og behov samt veksling mellom nedgangs- og oppgangstider. Fra vårt århundre er festningen preget av store restaureringsarbeider hvor de forskjellige historiske lagene er avdekket og eksponert, utearealene er opparbeidet og slottet istandsatt som representasjonslokaler. Foruten sin historiske og miljømessige betydning er festningen en stor arbeidsplass, med kontorer, undervisningslokaler og museer. Akershus er en av Oslos største turistattraksjoner og fremstår i mange sammenhenger som byens ansikt utad.

Kong Frederik III bestemte i en forordning av 8. april 1652 at alle som ble dømt for «ringe tyveri» skulle arbeide i jern og god forvaring på Akershus. Utover 1770-årene ble dette omtalt som Slaveriet. Den tids kriminalomsorg var en blanding av oppbevaring og ”moralsk oppbyggelse” gjennom hardt arbeid. I stedet for å henrette kriminelle, ble de satt i tvangsarbeid. Slavene kunne settes til alle slags offentlige arbeider eller leies ut til private. Blant de innsatte var kjente størrelser som utbryterkongen Gjest Baardsen og Ole Høiland. I 1842 satt det så mange som 530 fanger her, alltid mannlige. Institusjonen ble omgjort til Akershus landsfengssel i 1902, sikringsanstalt fra 1937 og tysk militærfengsel i tiden 1940-1945. Etter 1945 ble det benyttet som fengsel for landssvikere og endelig nedlagt i 1950.

Knutstårnet ble i middelalderen kalt Kanniketårnet og bygget som et flankeringstårn mot nordvest. I tårnet var det i en lang periode fangerom. I 1641 ble det oppført en hestemølle her og tårnet ble senere også brukt som kruttårn. Navnet Knutstårnet henspeiler på ridderen Knut Alvssøn som etter sigende ble liggende ubegravet i tårnet i 12 år etter å ha blitt drept av Henrik Krummedike i 1502. Tårnet er i nyere tid delvis gjenreist på de gamle murene.

Skarpenords kruttårn også kalt store kruttårn, ble oppført som bombesikkert kruttlager og porttårn i 1657. Over inngangen til øvre hvelvgang kan man se innmurt Fredrik 3.s monogram, årstallet 1657 samt tre ornamenterte sandsteiner som alle stammer fra stattholder Hannibal Sehsteds aldri fullførte festningsport. Sandsteinene ble brutt ved et steinbrudd i Brumunddal.

[[Kategori:Festningsverk]]