1 558
redigeringer
Akershus festning (kulturminneløype) (vis kilde)
Sideversjonen fra 22. jun. 2012 kl. 16:21
, 22. jun. 2012→7 Kanonene på michael Von sundts plass
(Ny side: {{Mal:Akershus slott og festning (kulturminneløype)}} '''Akershus slott og festning''' er et av landets viktigste kulturminner, med bygninger og anlegg fra middelalderen og frem til vår t...) |
|||
| Linje 24: | Linje 24: | ||
Broen og festningsporten Vindebroen og festningsporten (1653) Allerede i 1620 hadde en stor åpning i muren blitt satt av for porten, men på grunn av krigsfare ble denne gjenmurt i 1624. På midten av 1800-tallet ble det bygget ny vindebro, med heisanord-ning inne i portbygningen. Den ene heisanordningen er fremdeles bevart i nordre del. Brua gikk over en volldam som ble gjenfylt ved gjennomføringen av Kongens gate omkring 1920. | Broen og festningsporten Vindebroen og festningsporten (1653) Allerede i 1620 hadde en stor åpning i muren blitt satt av for porten, men på grunn av krigsfare ble denne gjenmurt i 1624. På midten av 1800-tallet ble det bygget ny vindebro, med heisanord-ning inne i portbygningen. Den ene heisanordningen er fremdeles bevart i nordre del. Brua gikk over en volldam som ble gjenfylt ved gjennomføringen av Kongens gate omkring 1920. | ||
===7 Kanonene på | ===7 Kanonene på Michael von Sundts plass=== | ||
I 1844 satt det omkring 500 fanger i slaveriet. Om morgenen den 13. oktober nektet 200 fanger å ta imot den nye reglementerte frokosten – øl og brød. De truet gevaldigerne (fangevokterne) som rømte i sikkerhet. Opprøret ble avverget av Plassmajor Christian Glads personlige mot ved at han gikk alene inn til fange-ne og rolig og standhaftig talte dem til fornuft samtidig som artilleristene høylytt klargjorde kanonene til skudd. Kanonene, som ble ladet med skrå (små jernstykker), var rettet mot fengselsgårdene for å kunne skyte inn ved fangeopprør. | I 1844 satt det omkring 500 fanger i slaveriet. Om morgenen den 13. oktober nektet 200 fanger å ta imot den nye reglementerte frokosten – øl og brød. De truet gevaldigerne (fangevokterne) som rømte i sikkerhet. Opprøret ble avverget av Plassmajor Christian Glads personlige mot ved at han gikk alene inn til fange-ne og rolig og standhaftig talte dem til fornuft samtidig som artilleristene høylytt klargjorde kanonene til skudd. Kanonene, som ble ladet med skrå (små jernstykker), var rettet mot fengselsgårdene for å kunne skyte inn ved fangeopprør. | ||