Veiledere, Administratorer
172 712
redigeringer
Akershus landsfengsel: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
ingen redigeringsforklaring
m (→Slaveriet) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (14 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb høyre|Kornmagasinet Akershus.jpg|Det gamle [[kornmagasinet (Akershus)|kornmagasinet]] ble en av slaveriets og senere fengselets hovedbygninger.}} | {{thumb høyre|Kornmagasinet Akershus.jpg|Det gamle [[kornmagasinet (Akershus)|kornmagasinet]] ble en av slaveriets og senere fengselets hovedbygninger.|Mahlum|2007}} | ||
'''[[Akershus landsfengsel]]''' (fra | '''[[Akershus landsfengsel]]''' (fra opprettelsen [[1739]] til [[1854]] '''Akershus festnings slaveri''' eller '''Slaveriet på Akershus''', 1854–[[1900]] '''Akershus straffanstalt''') var et [[fengsel]] på [[Akershus slott og festning|Akershus festning]] i [[Oslo]]. Det hadde sitt opphav i [[slaveri]]et, tungt straffarbeid på festningene, som ble innført fra [[1730-åra]] som alternativ til straffarbeid på [[Bremerholm]] i Danmark. Fengselet ble nedlagt i [[1950]]. | ||
==Slaveriet== | ==Slaveriet== | ||
| Linje 13: | Linje 13: | ||
Fangene bodde i store sovesaler. Fra [[1840-åra]] kom det inn nye tanker i straffeordningen. Man tok sikte på å isolere fangene fra hverandre, slik at de ikke kunne påvirke hverandre negativt. Slike løsninger ble ikke gjennomført på Akershus, og i andre halvdel av 1800-tallet ble det protestert mot at unge lovbrytere ble plassert sammen med hardbarkede kriminelle som kunne lære dem opp. Man hadde i [[1836]] bygd et «ensomt fengsel», men dette var straffeceller for fanger som brøt regler, og ikke et vanlig bosted for fanger. | Fangene bodde i store sovesaler. Fra [[1840-åra]] kom det inn nye tanker i straffeordningen. Man tok sikte på å isolere fangene fra hverandre, slik at de ikke kunne påvirke hverandre negativt. Slike løsninger ble ikke gjennomført på Akershus, og i andre halvdel av 1800-tallet ble det protestert mot at unge lovbrytere ble plassert sammen med hardbarkede kriminelle som kunne lære dem opp. Man hadde i [[1836]] bygd et «ensomt fengsel», men dette var straffeceller for fanger som brøt regler, og ikke et vanlig bosted for fanger. | ||
I [[1854]] ble ordet slaveri avskaffa, og man kalte i stedet fengselet ''Akershus straffanstalt''. De store sovesalene ble beholdt, men man begynte å ta inn primært tidligere domfelte, mens førstegangssonere havnet på [[Botsfengselet]] eller andre steder. Arbeidet inne på festningen fortsatte som før, men det ble etterhvert slutt på å jobbe utenfor festningsområdet. | I [[1854]] ble ordet slaveri avskaffa, og man kalte i stedet fengselet ''Akershus straffanstalt''. De store sovesalene ble til dels beholdt, men man begynte å ta inn primært tidligere domfelte, mens førstegangssonere havnet på [[Botsfengselet]] eller andre steder. Arbeidet inne på festningen fortsatte som før, men det ble etterhvert slutt på å jobbe utenfor festningsområdet. | ||
==Landsfengselet== | ==Landsfengselet== | ||
Da betegnelsen landsfengsel ble innført i [[1900]] hadde anstalten allerede vært gjennom mange endringer, og det var ikke mye annet enn navnet som ble forandra. Fram til begynnelsen av [[1930-åra]] ble Akershus brukt til soningsfengsel for tidligere straffedømte som skulle sone lengre dommer. De ble plassert i felles sovesaler, i | Da betegnelsen landsfengsel ble innført i [[1900]] hadde anstalten allerede vært gjennom mange endringer, og det var ikke mye annet enn navnet som ble forandra i første omgang. Fram til begynnelsen av [[1930-åra]] ble Akershus brukt til soningsfengsel for tidligere straffedømte som skulle sone lengre dommer. De ble plassert i felles sovesaler, men en stadig større del av fengselet ble inndelt i enkeltceller. Ved overgangen var det plass til omkring 300 fanger. | ||
I [[1932]] brøt det flere ganger ut opptøyer i fengselet. Etter disse ble det delvis ombygd, blant annet med | I [[1932]] brøt det flere ganger ut opptøyer i fengselet. Etter disse ble det delvis ombygd, blant annet med flere eneceller; noen eneceller hadde man innrettet også før dette. I [[1937]] begynte fengselet å ta imot sikrings- og forvaringsdømte, noe som var mulig etter ombyggingene. | ||
[[15. april]] [[1940]] tok okkupasjonsmakten over fengselet, og den ble brukt som tysk fengsel gjennom hele [[andre verdenskrig|okkupasjonen]]. Den ble da særlig brukt som varetektsfengsel i påvente av overføring til [[Grini fangeleir]] eller til Tyskland. Mange av de som havnet på Akershus ble utsatt for grov tortur. Gisler ble også satt på festningen, og flere av dem ble henrettet på [[retterstedet (Akershus)|retterstedet]]. | [[15. april]] [[1940]] tok okkupasjonsmakten over fengselet, og den ble brukt som tysk fengsel gjennom hele [[andre verdenskrig|okkupasjonen]] under navnet ''Kriegswehrmachtgefängnis Akershus''. Den ble da særlig brukt som varetektsfengsel i påvente av overføring til [[Grini fangeleir]] eller til Tyskland. Mange av de som havnet på Akershus ble utsatt for grov tortur. Gisler ble også satt på festningen, og flere av dem ble henrettet på [[retterstedet (Akershus)|retterstedet]]. | ||
I [[1945]] ble festningen overlatt til allierte styrker, som brukte den til tyske krigsfanger. I [[1946]] ble den så brukt som landssvikeranstalt. I [[1950]] var det ikke lenger behov for den til dette, og fengselet ble lagt ned. | I [[1945]] ble festningen overlatt til allierte styrker, som fra 26./27. mai brukte den til internering av tyske krigsfanger og deres norske medhjelpere i [[Sipo]] under navnet ''Akershus fengsel'' for å skille det fra den tidligere virksomheten. I [[1946]] ble den så brukt som landssvikeranstalt. I [[1950]] var det ikke lenger behov for den til dette, og fengselet ble lagt ned. | ||
==Bilder== | |||
<gallery> | |||
Fil:Slaveriet på Akershus sovesal ca 1895 OB.F04311j.jpg|Sovesal med gitterbur, ca. 1895 {{byline|Hans Wingaard Friis}} | |||
Fil:Akershus landsfengsel 1929 celle Wilse OB.Y3302.jpg|Celle i fengselet i 1929. {{byline|Anders Beer Wilse}} | |||
Fil:Akershus landsfengsel 1950 OB.FS0366.jpg|Landsfengselet ca. 1950. {{byline|Aage Storløkken}} | |||
Fil:Slaveriet på Akershus snekkerverkstedet 1895 OB.F04311i.jpg|Snekkerverkstedet ca. 1895 {{byline|Hans Wingaard Friis}} | |||
Fil:Akershus landsfengsel 1950 snekkerverkstedet OB.Ø50 0974f.jpg|Snekkerverkstedet i 1950. {{byline|Leif Ørnelund}} | |||
</gallery> | |||
==Kilder== | ==Kilder== | ||
* «Akershus landsfengsel» i: Tvedt, Knut Are (red.): ''[[Oslo byleksikon]], Kunnskapsforlaget, Oslo 2010 | * «Akershus landsfengsel» i: Tvedt, Knut Are (red.): ''[[Oslo byleksikon]], Kunnskapsforlaget, Oslo 2010 | ||
* [www.norgeslexi.com/krigslex/a/a1.html#akershus-festning Akershus festning] i ''Norsk krigsleksikon'' | * [http://www.norgeslexi.com/krigslex/a/a1.html#akershus-festning Akershus festning] i ''Norsk krigsleksikon'' | ||
* [https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1950&paid=2&wid=c&psid=DIVL1190&s=False St. Meld. nr. 64 - 1950: ''Angrepene på rettsoppgjøret med landssvikerne''], omtale av virksomheten etter 1945: side 27-32. | |||
==Eksterne lenker== | |||
* {{arkivportalen|aktør=no-a1450-02000000192816|Akershus festnings slaveri og straffeanstalt}} | |||
* {{arkivportalen|aktør=no-a1450-02000000193036|Akershus landsfengsel}} | |||
[[Kategori:Fengsler]] | |||
[[Kategori:Akershus slott og festning]] | |||
[[Kategori:Etableringer i 1739]] | |||
[[Kategori:Opphør i 1950]] | |||