Skribenter
95 341
redigeringer
→Slaveriet
(→Bilder) |
|||
| (6 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Akerhus festning tidl fengsel.jpg| | {{thumb|Akerhus festning tidl fengsel.jpg|Bilde tatt omtrent der porten var (bildet nedenfor) med gata med de tidligere fengselsbygningene, fra venstre: [[Bakeriet (Akershus festning)|Bakeriet]] (1759), [[Store provianthus]] (1690), på høyre side: [[Lille provianthus]] (hvit bygning, 1751, påbygget), [[Fengselskirken (Akershus festning)|Fengselskirken]] (1866), og [[Kornmagasinet (Akershus festning)|Kornmagasinet]] (1788).|Holger Uwe Schmitt|2023}} | ||
{{thumb| | {{thumb|Akershus slaveriet port.jpg|Porten inn til slaveriet med gavlen til [[Kornmagasinet (Akershus festning)|Kornmagasinet]].|[[Hans Wiingaard Friis (1870–1936)|Hans Wiingaard Friis]]/[[Oslo Museum]]|ca 1895}} | ||
'''[[Akershus landsfengsel]]''' (fra opprettelsen [[1739]] til [[1854]] '''Akershus festnings slaveri''' eller '''Slaveriet på Akershus''', 1854–[[1900]] '''Akershus straffanstalt''') var et [[fengsel]] på [[Akershus slott og festning|Akershus festning]] i [[Oslo]]. Det hadde sitt opphav i [[slaveri]]et, tungt straffarbeid på festningene, som ble innført fra [[1730-åra]] som alternativ til straffarbeid på [[ | '''[[Akershus landsfengsel]]''' (fra opprettelsen [[1739]] til [[1854]] '''Akershus festnings slaveri''' eller '''Slaveriet på Akershus''', 1854–[[1900]] '''Akershus straffanstalt''') var et [[fengsel]] på [[Akershus slott og festning|Akershus festning]] i [[Oslo]]. Det hadde sitt opphav i [[slaveri]]et, tungt straffarbeid på festningene, som ble innført fra [[1730-åra]] som alternativ til straffarbeid på [[Bremerholms orlogsverft]] i [[København]] i [[Danmark]]. Fengselet ble nedlagt i [[1950]]. | ||
==Slaveriet== | ==Slaveriet== | ||
Slaveriet på Akershus ble opprettet nokså raskt etter at ordningen ble tatt i bruk i 1730-åra, allerede i [[1739]], | Slaveriet på Akershus ble opprettet nokså raskt etter at ordningen ble tatt i bruk i 1730-åra, allerede i [[1739]], og holdt da til i [[Hovedvakten (Akershus festning)|Hovedvakten]] fra [[1724]], den var da mindre enn dagens bygning som ble påbygget i 1820 og ombygget til dagens utseende i 1855. | ||
Det var først etter at festningen gikk ut av aktiv militær bruk i [[1815]] ble det utvidet til en større straffeanstalt. Fra [[1820-åra]] tok slaveriet over flere bygninger, og ble den viktigste aktiviteten på festningen. | |||
De som havnet på slaveriene var fanger som hadde blitt domfelt for alvorlige forbrytelser, men som hadde unnsluppet dødsstraff. Blant fangene som satt på Akershus er det mange navn som er kjent i ettertiden, som mestertyven [[Ole Høiland]], [[Gjest Baardsen]] og [[Lars Hætta]] fra [[Kautokeinoopprøret]]. | De som havnet på slaveriene var fanger som hadde blitt domfelt for alvorlige forbrytelser, men som hadde unnsluppet dødsstraff. Blant fangene som satt på Akershus er det mange navn som er kjent i ettertiden, som mestertyven [[Ole Høiland]], [[Gjest Baardsen]] og [[Lars Hætta]] fra [[Kautokeinoopprøret]]. | ||
| Linje 22: | Linje 24: | ||
I [[1932]] brøt det flere ganger ut opptøyer i fengselet. Etter disse ble det delvis ombygd, blant annet med flere eneceller; noen eneceller hadde man innrettet også før dette. I [[1937]] begynte fengselet å ta imot sikrings- og forvaringsdømte, noe som var mulig etter ombyggingene. | I [[1932]] brøt det flere ganger ut opptøyer i fengselet. Etter disse ble det delvis ombygd, blant annet med flere eneceller; noen eneceller hadde man innrettet også før dette. I [[1937]] begynte fengselet å ta imot sikrings- og forvaringsdømte, noe som var mulig etter ombyggingene. | ||
== Kriegswehrmachtgefängnis Akershus == | |||
[[15. april]] [[1940]] tok okkupasjonsmakten over fengselet, og den ble brukt som tysk fengsel gjennom hele [[andre verdenskrig|okkupasjonen]] under navnet ''Kriegswehrmachtgefängnis Akershus''. Den ble da særlig brukt som varetektsfengsel i påvente av overføring til [[Grini fangeleir]] eller til Tyskland. Mange av de som havnet på Akershus ble utsatt for grov tortur. Gisler ble også satt på festningen, og flere av dem ble henrettet på [[retterstedet (Akershus)|retterstedet]]. | [[15. april]] [[1940]] tok okkupasjonsmakten over fengselet, og den ble brukt som tysk fengsel gjennom hele [[andre verdenskrig|okkupasjonen]] under navnet ''Kriegswehrmachtgefängnis Akershus''. Den ble da særlig brukt som varetektsfengsel i påvente av overføring til [[Grini fangeleir]] eller til Tyskland. Mange av de som havnet på Akershus ble utsatt for grov tortur. Gisler ble også satt på festningen, og flere av dem ble henrettet på [[retterstedet (Akershus)|retterstedet]]. | ||
I [[1945]] ble festningen overlatt til allierte styrker, som fra 26./27. mai brukte den til internering av tyske krigsfanger og deres norske medhjelpere i [[Sipo]] under navnet ''Akershus fengsel'' for å skille det fra den tidligere virksomheten. I oktober 1945 satt 846 tyske fanger her. I [[1946]] ble den så brukt som landssvikeranstalt. | == Landsvikeranstalt == | ||
I [[1945]] ble festningen overlatt til allierte styrker, som fra 26./27. mai brukte den til internering av tyske krigsfanger og deres norske medhjelpere i [[Sipo]] under navnet ''Akershus fengsel'' for å skille det fra den tidligere virksomheten. [[Vidkun Quisling]] satt i en celle i [[Kronprinsens kruttårn]] sommeren 1945 fram til dommen falt 10. september. I oktober 1945 satt 846 tyske fanger her. I [[1946]] ble den så brukt som landssvikeranstalt. | |||
I [[1950]] var det ikke lenger behov for den til dette, og fengselet ble lagt ned og bygningsmassen tilbakeført til Forsvaret, og brukes i dag hovedsakelig av [[Forsvarets høgskole]]. | I [[1950]] var det ikke lenger behov for den til dette, og fengselet ble lagt ned og bygningsmassen tilbakeført til Forsvaret, og brukes i dag hovedsakelig av [[Forsvarets høgskole]]. | ||
| Linje 43: | Linje 47: | ||
| [[Laboratoriekjøkkenet]] || 1836-1862 || «Ensomt fengsel» (isolat) || Restaurantvirksomhet || [[Fil:Laboratoriekjoekkenet Akershus.jpg|150px]] | | [[Laboratoriekjøkkenet]] || 1836-1862 || «Ensomt fengsel» (isolat) || Restaurantvirksomhet || [[Fil:Laboratoriekjoekkenet Akershus.jpg|150px]] | ||
|- | |- | ||
| [[Bakeriet (Akershus festning)|Bakeriet]] || 1862-1948 || Fengselets kontorbygning, | | [[Bakeriet (Akershus festning)|Bakeriet]] || 1862-1948 || Fengselets kontorbygning, [[marketenter]]i || Kontorer, undervisningslokaler || [[Fil:Bakeriet Akershus.jpg|150px]] | ||
|- | |- | ||
| [[Fengselskirken (Akershus festning)|Fengselskirken]] || 1866-1948 || Kirke, kjøkken, bad || Undervisningslokaler [[Forsvarets høgskole]] || [[Fil:Fengselskirka Akershus.jpg|150px]] | | [[Fengselskirken (Akershus festning)|Fengselskirken]] || 1866-1948 || Kirke, kjøkken, bad || Undervisningslokaler [[Forsvarets høgskole]] || [[Fil:Fengselskirka Akershus.jpg|150px]] | ||