322 840
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
m (→Slaveriet) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 19: | Linje 19: | ||
Da betegnelsen landsfengsel ble innført i [[1900]] hadde anstalten allerede vært gjennom mange endringer, og det var ikke mye annet enn navnet som ble forandra. Fram til begynnelsen av [[1930-åra]] ble Akershus brukt til soningsfengsel for tidligere straffedømte som skulle sone lengre dommer. De ble plassert i felles sovesaler, i motsetning til i [[Botsfengselet]] der man i [[1850-åra]] hadde innført den nye tanken om isolering for å unngå negativ påvirkning. Som nevnt ovenfor hadde dette vært tatt opp i forbindelse med slaveriet også, uten at man i første omgang gjorde endringer. Ved overgangen var det plass til omkring 300 fanger. | Da betegnelsen landsfengsel ble innført i [[1900]] hadde anstalten allerede vært gjennom mange endringer, og det var ikke mye annet enn navnet som ble forandra. Fram til begynnelsen av [[1930-åra]] ble Akershus brukt til soningsfengsel for tidligere straffedømte som skulle sone lengre dommer. De ble plassert i felles sovesaler, i motsetning til i [[Botsfengselet]] der man i [[1850-åra]] hadde innført den nye tanken om isolering for å unngå negativ påvirkning. Som nevnt ovenfor hadde dette vært tatt opp i forbindelse med slaveriet også, uten at man i første omgang gjorde endringer. Ved overgangen var det plass til omkring 300 fanger. | ||
I [[1932]] brøt det flere ganger ut opptøyer i fengselet. Etter disse ble det delvis ombygd, blant annet med | I [[1932]] brøt det flere ganger ut opptøyer i fengselet. Etter disse ble det delvis ombygd, blant annet med flere eneceller; noen eneceller hadde man innrettet også før dette. I [[1937]] begynte fengselet å ta imot sikrings- og forvaringsdømte, noe som var mulig etter ombyggingene. | ||
[[15. april]] [[1940]] tok okkupasjonsmakten over fengselet, og den ble brukt som tysk fengsel gjennom hele [[andre verdenskrig|okkupasjonen]]. Den ble da særlig brukt som varetektsfengsel i påvente av overføring til [[Grini fangeleir]] eller til Tyskland. Mange av de som havnet på Akershus ble utsatt for grov tortur. Gisler ble også satt på festningen, og flere av dem ble henrettet på [[retterstedet (Akershus)|retterstedet]]. | [[15. april]] [[1940]] tok okkupasjonsmakten over fengselet, og den ble brukt som tysk fengsel gjennom hele [[andre verdenskrig|okkupasjonen]]. Den ble da særlig brukt som varetektsfengsel i påvente av overføring til [[Grini fangeleir]] eller til Tyskland. Mange av de som havnet på Akershus ble utsatt for grov tortur. Gisler ble også satt på festningen, og flere av dem ble henrettet på [[retterstedet (Akershus)|retterstedet]]. | ||
I [[1945]] ble festningen overlatt til allierte styrker, som brukte den til tyske krigsfanger. I [[1946]] ble den så brukt som landssvikeranstalt. I [[1950]] var det ikke lenger behov for den til dette, og fengselet ble lagt ned. | I [[1945]] ble festningen overlatt til allierte styrker, som brukte den til tyske krigsfanger. I [[1946]] ble den så brukt som landssvikeranstalt. I [[1950]] var det ikke lenger behov for den til dette, og fengselet ble lagt ned. | ||
==Bilder== | |||
<gallery> | |||
Fil:Akershus landsfengsel 1929 celle Wilse OB.Y3302.jpg|Celle i fengselet i 1929. {{byline|Anders Beer Wilse}} | |||
Fil:Akershus landsfengsel 1950 OB.FS0366.jpg|Landsfengselet ca. 1950. {{byline|Aage Storløkken}} | |||
==Kilder== | ==Kilder== | ||