276 671
redigeringer
m
Robot: Erstatter mal: WP-artikkel
Ingen redigeringsforklaring |
m (Robot: Erstatter mal: WP-artikkel) |
||
| (124 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 13: | Linje 13: | ||
Festningsområder dekker rundt 170 dekar, mens bygningsmassen er på til sammen rundt 91 000 m². Området består av to hoveddeler: Indre festningsområde og ytre festningsområde. Den opprinnelige middelalderborgen er omkranset av en [[ringmur]], og utenfor denne ligger flere [[bastion]]er. På det ytre området ligger nyere anlegg som [[Festningsplassen (Akershus)|Festningsplassen]], kvartalet i [[Myntgata]] og området rundt [[Forsvarsdepartementet]]. Det meste av bebyggelsen i den ytre delen er fra [[1800-tallet]], etter at festningen gikk ut av operativ bruk. | Festningsområder dekker rundt 170 dekar, mens bygningsmassen er på til sammen rundt 91 000 m². Området består av to hoveddeler: Indre festningsområde og ytre festningsområde. Den opprinnelige middelalderborgen er omkranset av en [[ringmur]], og utenfor denne ligger flere [[bastion]]er. På det ytre området ligger nyere anlegg som [[Festningsplassen (Akershus)|Festningsplassen]], kvartalet i [[Myntgata]] og området rundt [[Forsvarsdepartementet]]. Det meste av bebyggelsen i den ytre delen er fra [[1800-tallet]], etter at festningen gikk ut av operativ bruk. | ||
===Indre | ===Indre festningsområde=== | ||
Indre festningsområde er et muromkranset område som er avgrenset av [[Kongens gate (Oslo)|Kongens gate]], [[Akershusstranda]], [[Kontraskjæret]] og [[Myntgata (Oslo)|Myntgata]]. Dette kan igjen deles i to deler: Akershus slott og Indre bastionsfestning eller Hovedfestningen med utenverker. Borgen, eller slottet, ble bygget om fra slutten av 1500-tallet slik at den kunne fungere sammen med bastionsfestningen. | Indre festningsområde er et muromkranset område som er avgrenset av [[Kongens gate (Oslo)|Kongens gate]], [[Akershusstranda]], [[Kontraskjæret]] og [[Myntgata (Oslo)|Myntgata]]. Dette kan igjen deles i to deler: Akershus slott og Indre bastionsfestning eller Hovedfestningen med utenverker. Borgen, eller slottet, ble bygget om fra slutten av 1500-tallet slik at den kunne fungere sammen med bastionsfestningen. | ||
| Linje 31: | Linje 31: | ||
* [[Myntgatekvartalet]] og tilliggende bebyggelse i [[Myntgata (Oslo)|Myntgata]], solgt til [[Oslo kommune]] i 2017 | * [[Myntgatekvartalet]] og tilliggende bebyggelse i [[Myntgata (Oslo)|Myntgata]], solgt til [[Oslo kommune]] i 2017 | ||
* [[Festningsplassen (Akershus festning)|Festningsplassen]] og tilliggende bebyggelse | * [[Festningsplassen (Akershus festning)|Festningsplassen]] og tilliggende bebyggelse | ||
* [[ | * [[Verkstedsbygningen (Akershus festning)|Verkstedsbygningen]] | ||
* [[Vedlikeholdsgården (Akershus festning)|Vedlikeholdsgården]] | * [[Vedlikeholdsgården (Akershus festning)|Vedlikeholdsgården]], delvis erstattet av [[Forsvarets ledelsesbygg]] i 2006 | ||
* [[Festningsgraven (Akershus festning)|Festningsgraven]] | * [[Festningsgraven (Akershus festning)|Festningsgraven]] med [[Festningsporten (Akershus festning)|port og bru]], [[Kongens gate (Oslo)|Kongens gate]] erstatter den tidigere vanngraven. | ||
* Forterrenget mot [[Akershusstranda]] | * Forterrenget mot [[Akershusstranda]] | ||
* Diverse fortifikatoriske anlegg i nærområdet | * Diverse fortifikatoriske anlegg i nærområdet | ||
Det ytre festningsområdet har et tydelig militært preg, men er svært åpent ettersom vollene | Det ytre festningsområdet har et tydelig militært preg, men er svært åpent ettersom vollene ble fjernet på midten av 1800-tallet. | ||
==Militærhistorie== | ==Militærhistorie== | ||
{{thumb|Skarpenord Akershus.jpg|[[Skarpenords bastion]]}} | {{thumb|Skarpenord Akershus.jpg|[[Skarpenords bastion]]}} | ||
Akershus festning har vært sentral i forsvaret av Oslo gjennom historien. I [[1624]], etter [[bybrannen i Oslo 1624|bybrannen]], ble byen fra dagens [[Gamlebyen (Oslo)|Gamlebyen]] til området som nå er kjent som [[Kvadraturen (Oslo)|Kvadraturen]], rett ved festningen. Den har blitt angrepet flere ganger, men har aldri blitt tatt med storm. | Akershus festning har vært sentral i forsvaret av Oslo gjennom historien. I [[1624]], etter [[bybrannen i Oslo 1624|bybrannen]], ble byen fra dagens [[Gamlebyen (Oslo)|Gamlebyen]] til området som nå er kjent som [[Kvadraturen (Oslo)|Kvadraturen]], rett ved festningen. Den har blitt angrepet flere ganger, men har aldri blitt tatt med storm. Derimot har festningen blitt overgitt flere ganger, sist i [[1940]], etter at den ikke lenger var operativ festning. | ||
===Begynnelsen=== | ===Begynnelsen=== | ||
| Linje 49: | Linje 49: | ||
Første gang festningen ble testet var i [[1308]]. Den ble da beleiret av [[Erik av Södermanland]] støttet av norske stormenn. Festningen sto imot beleiringen inntil hertugen trakk seg tilbake etter å ha møtt en norsk bondehær i slag ved Oslo bro. Flere opprør fulgte i [[1330-åra]]. Enkelte ganger hadde opprørerne også kontroll over Akershus, ikke ved at de tok borgen med storm, men fordi også høvedsmannen støttet opprør. | Første gang festningen ble testet var i [[1308]]. Den ble da beleiret av [[Erik av Södermanland]] støttet av norske stormenn. Festningen sto imot beleiringen inntil hertugen trakk seg tilbake etter å ha møtt en norsk bondehær i slag ved Oslo bro. Flere opprør fulgte i [[1330-åra]]. Enkelte ganger hadde opprørerne også kontroll over Akershus, ikke ved at de tok borgen med storm, men fordi også høvedsmannen støttet opprør. | ||
Lenge var vår eneste kilde til borgens eldste historie en beretning fra slutten av 1500-tallet. Der het det at det lenge bare var tre tårn på Akershus og at hele den nordlige delen ble murt opp under [[Håkon VI]] og dronning [[Margrete Valdemarsdatter|Margrete]], mens [[Kristian II]] skulle ha latt reise hele [[Sydfløyen|sørfløyen]].<ref>[[Jens Christian Berg (1775 - 1852)|Berg, Jens Christian]] 1833, "[https://books.google.no/books?id=T8I_AAAAYAAJ&pg=PA355&lpg=PA355&dq=kraft+norgesbeskrivelse&source=bl&ots=ZOtfXyayZm&sig=teltltl3Kmnasqm-jxWjoVlX5KQ&hl=no&sa=X&ved=0ahUKEwj_19u52v3SAhWTa5oKHatbAi8Q6AEILTAD#v=onepage&q=agershuus&f=false Om Agershuus, hvem som först lod bygge, og siden Slotsherrene hver efter Kongernes befaling, siden haver forbedret og bygget]", i Samlinger til det norske folks sprog og historie, bd 2 1833, s. 355-60.</ref> I 1924 publiserte imidlertid Holger Sinding-Larsen sin teori om at hele anlegget var bygget ut under ett, basert på sine 18 år med bygningsarkeologiske undersøkelser. Siden hans tid har disse to konkurrerende teoriene med modifikasjoner hatt sine forkjempere. Til dels kan konkurransen også sies å ha et ideologisk element, der sistnevnte teori plasserer festningsverket som et nasjonalt selvstendighets-symbol, mens førstnevnte gjør det til et symbol for fremmed styre. Arkeolog Gerhard Fischer sluttet seg helhjertet til Sinding-Larsens teori, uten å utelukke at verket har blitt flikket på også i Håkon VIs tid. | Lenge var vår eneste kilde til borgens eldste historie en beretning fra slutten av 1500-tallet. Der het det at det lenge bare var tre tårn på Akershus og at hele den nordlige delen ble murt opp under [[Håkon VI]] og dronning [[Margrete Valdemarsdatter|Margrete]], mens [[Kristian II]] skulle ha latt reise hele [[Sydfløyen (Akershus festning)|sørfløyen]].<ref>[[Jens Christian Berg (1775 - 1852)|Berg, Jens Christian]] 1833, "[https://books.google.no/books?id=T8I_AAAAYAAJ&pg=PA355&lpg=PA355&dq=kraft+norgesbeskrivelse&source=bl&ots=ZOtfXyayZm&sig=teltltl3Kmnasqm-jxWjoVlX5KQ&hl=no&sa=X&ved=0ahUKEwj_19u52v3SAhWTa5oKHatbAi8Q6AEILTAD#v=onepage&q=agershuus&f=false Om Agershuus, hvem som först lod bygge, og siden Slotsherrene hver efter Kongernes befaling, siden haver forbedret og bygget]", i Samlinger til det norske folks sprog og historie, bd 2 1833, s. 355-60.</ref> I 1924 publiserte imidlertid Holger Sinding-Larsen sin teori om at hele anlegget var bygget ut under ett, basert på sine 18 år med bygningsarkeologiske undersøkelser. Siden hans tid har disse to konkurrerende teoriene med modifikasjoner hatt sine forkjempere. Til dels kan konkurransen også sies å ha et ideologisk element, der sistnevnte teori plasserer festningsverket som et nasjonalt selvstendighets-symbol, mens førstnevnte gjør det til et symbol for fremmed styre. Arkeolog Gerhard Fischer sluttet seg helhjertet til Sinding-Larsens teori, uten å utelukke at verket har blitt flikket på også i Håkon VIs tid. | ||
{{thumb|Knutstaarnet Akershus.jpg|Knutstårnet het opprinnelig Kanniktårnet, men fikk nytt navn etter Knut Alvsson}} | {{thumb|Knutstaarnet Akershus.jpg|Knutstårnet het opprinnelig Kanniktårnet, men fikk nytt navn etter Knut Alvsson}} | ||
| Linje 81: | Linje 81: | ||
===Unionstiden=== | ===Unionstiden=== | ||
{{thumb|Gjøs Utsikt fra Helverschou løkke mot Akershus.png|Oljemaleri av festningen sett fra omtrent der [[Vestbanen]] er i dag.|maler=[[Ferdinand Gjøs (1790–1852)|Ferdinand Gjøs]]/[[Oslo Museum]](1840)}} | {{thumb|Gjøs Utsikt fra Helverschou løkke mot Akershus.png|Oljemaleri av festningen sett fra omtrent der [[Vestbanen]] er i dag.|maler=[[Ferdinand Gjøs (1790–1852)|Ferdinand Gjøs]]/[[Oslo Museum]](1840)}} | ||
==== Riving av festningsvoller ==== | |||
Ettersom den militære nytten av festningen i stor grad var borte og byen trengte plass til nye byggeprosjekter, ble deler av de ytre murene revet. Tomtene som dermed ble liggende åpne ble brukt til både offentlige og private formål. [[Oslo Børs]], [[Christiania Theater]], [[Norges Bank]] og [[Frimurerlosjen (Oslo)|Frimurerlosjen]] er blant bygningene som ble reist i dette området. Vollene ble åpnet som friluftsområde, og Akershusstranda ble et populært badested. | Ettersom den militære nytten av festningen i stor grad var borte og byen trengte plass til nye byggeprosjekter, ble deler av de ytre murene revet. Tomtene som dermed ble liggende åpne ble brukt til både offentlige og private formål. [[Oslo Børs]], [[Christiania Theater]], [[Norges Bank]] og [[Frimurerlosjen (Oslo)|Frimurerlosjen]] er blant bygningene som ble reist i dette området. Vollene ble åpnet som friluftsområde, og Akershusstranda ble et populært badested. | ||
Inne på festningen ble flere av bygningene tatt i bruk som lagre. [[Riksarkivet]] hadde sine første lokaler der fra [[1840]]; i [[1866]] flyttet arkivet ut blant annet fordi forholdene ikke var egnet for langvarig oppbevaring av dokumenter. | ==== Annet bruk av bygningene ==== | ||
Inne på festningen ble flere av bygningene tatt i bruk som lagre. [[Riksarkivet]] hadde sine første lokaler der fra [[1840]]; i [[1866]] flyttet arkivet ut blant annet fordi forholdene ikke var egnet for langvarig oppbevaring av dokumenter. | |||
{{thumb|Kornmagasinet Akershus | ==== Slaveri/fengsel ==== | ||
Fra [[1820]] tok slaveriet over en større del av festningen, og ble en av de viktigste aktivitetene der. Man hadde tatt imot straffanger i slaveriet siden [[1739]], og allerede i middelalderen hadde man brukt forbrytere som arbeidskraft<ref>[http://www.arkivverket.no/fk/classes/fk_arkivskaper.php?ft=0&qc=b43c097e999f9a33c559533e85307a07&arkivskaperid=4101 AS-10691 / Akershus festnings slaveri og arbeidsanstalt] i Felleskatalogen for Arkivverket]</ref>. [[Gjest Baardsen]] og [[Ole Høiland]] er blant de mest kjente fangene som satt der. Mennene som ble dømt etter [[Kautokeinoopprøret]] i [[1852]], unntatt [[Aslak Hætta]] og [[Mons Somby]] som ble henrettet, ble satt i slaveriet på Akershus. Under sitt opphold der gjorde [[Lars Hætta]] den første oversettelsen av [[Bibelen]] til [[nordsamisk]]. Fengselet ble opprinnelig kalt ''[[Akershus landsfengsel|Akershus festnings slaveri]]''. I [[1854]] fikk det navnet ''Akershus | {{thumb|Akerhus festning tidl fengsel.jpg|Gata med det tidligere slaveriet/fengselet i dag:<br>venstre side: [[Bakeriet (Akershus festning)|Bakeriet]] (1759) (nærmest), [[Store provianthus]] (1690),<br>høyre side: [[Lille provianthus]] (hvit bygning, øverst, 1751, påbygget), [[Fengselskirken (Akershus festning)|Fengselskirken]] (1866), og [[Kornmagasinet (Akershus festning)|Kornmagasinet]] (1788).|Holger Uwe Schmitt|2023}} | ||
{{Utdypende artikkel|Akershus landsfengsel}} | |||
Fra [[1820]] tok slaveriet over en større del av festningen, og ble en av de viktigste aktivitetene der. Man hadde tatt imot straffanger i slaveriet siden [[1739]] da [[Bremerholms orlogsverft|Bremerholm]] i København ble lagt ned, og allerede i middelalderen hadde man brukt forbrytere som arbeidskraft<ref>[http://www.arkivverket.no/fk/classes/fk_arkivskaper.php?ft=0&qc=b43c097e999f9a33c559533e85307a07&arkivskaperid=4101 AS-10691 / Akershus festnings slaveri og arbeidsanstalt] i Felleskatalogen for Arkivverket]</ref>. [[Gjest Baardsen]] og [[Ole Høiland]] er blant de mest kjente fangene som satt der. Mennene som ble dømt etter [[Kautokeinoopprøret]] i [[1852]], unntatt [[Aslak Hætta]] og [[Mons Somby]] som ble henrettet, ble satt i slaveriet på Akershus. Under sitt opphold der gjorde [[Lars Hætta]] den første oversettelsen av [[Bibelen]] til [[nordsamisk]]. Fengselet ble opprinnelig kalt ''[[Akershus landsfengsel|Akershus festnings slaveri]]''. I [[1854]] fikk det navnet ''Akershus straffanstalt'', og fra [[1900]] ble det hetende ''Akershus landsfengsel''. | |||
==== Nye militære bygninger ==== | |||
I [[1850]] ble festningen et militært hovedkvarter, og man begynte å reise nye militære bygninger. [[Heinrich Ernst Schirmer]] og [[Wilhelm von Hanno]] sto bak flere av disse. Samtidig kom det stadig sterkere krav om å rive festningsanlegget. Redningen ble en økt forståelse for betydningen av å bevare [[kulturminne]]r på slutten av 1800-tallet. | I [[1850]] ble festningen et militært hovedkvarter, og man begynte å reise nye militære bygninger. [[Heinrich Ernst Schirmer]] og [[Wilhelm von Hanno]] sto bak flere av disse. Samtidig kom det stadig sterkere krav om å rive festningsanlegget. Redningen ble en økt forståelse for betydningen av å bevare [[kulturminne]]r på slutten av 1800-tallet. | ||
=== Restaureringsarbeider === | === Restaureringsarbeider === | ||
Rundt århundreskiftet startet et omfattende restaureringsarbeid. Dette fortsatte helt | Rundt århundreskiftet startet et omfattende restaureringsarbeid. Dette fortsatte helt fram til [[1960]], og også senere har det blitt utført arbeider på enkelte bygninger. [[Peter Andreas Blix]] la i [[1896]] fram det første utkastet, og [[Stortinget]] bevilget penger i [[1897]]. Det var en omfattende diskusjon om hvordan arbeidet skulle gjennomføres og hvilke prinsipper som skulle legges til grunn. [[Harry Fett]] fikk gjennomslag for mange av sine tanker, der det mest sentrale var at bygninger fra alle perioder i festningens historie måtte bevares, ikke bare middelalderbygningene. | ||
Fra [[1905]] til [[1925]] hadde arkitekt [[Holger Sinding-Larsen]] en sentral rolle restaureringen. Hans bidrag var lite synlig utenfra, men i denne perioden fikk man rettet opp skader i murer, gulv og takkonstruksjoner for å sikre bygningene. Sinding-Larsen gjorde også den arkeologiske registreringen av bygningene, og dette er fortsatt for den kunnskap en fortsatt har om den første festningen. | Fra [[1905]] til [[1925]] hadde arkitekt [[Holger Sinding-Larsen]] en sentral rolle restaureringen. Hans bidrag var lite synlig utenfra, men i denne perioden fikk man rettet opp skader i murer, gulv og takkonstruksjoner for å sikre bygningene. Sinding-Larsen gjorde også den arkeologiske registreringen av bygningene, og dette er fortsatt for den kunnskap en fortsatt har om den første festningen. | ||
| Linje 123: | Linje 128: | ||
Etter krigens slutt ble Quisling fengslet på en celle i [[Kronprinsens kruttårn]] på festningen og deretter i [[Møllergata 19]] etter at dommen hadde falt. Han, og flere andre som ble dømt til døden under [[rettsoppgjøret etter andre verdenskrig]], ble henrettet på festningen. | Etter krigens slutt ble Quisling fengslet på en celle i [[Kronprinsens kruttårn]] på festningen og deretter i [[Møllergata 19]] etter at dommen hadde falt. Han, og flere andre som ble dømt til døden under [[rettsoppgjøret etter andre verdenskrig]], ble henrettet på festningen. | ||
Etter krigen ble landsfengselet brukt som soningssted for landsviksdømte, og ble lagt ned i 1950. | |||
==Bygningshistorie== | ==Bygningshistorie== | ||
{{thumb|Akerhus festning kart før 2004.jpg|Kart over festningen fra før [[Forsvarets ledelsesbygg]] ble etablert 2004-2006, bygning 54, 55 og 56 ble revet.|type=Kart|''Verneplanen for Akershus festning''}} | |||
Festningens bygningshistorie kan deles inn i noen hovedperioder: | Festningens bygningshistorie kan deles inn i noen hovedperioder: | ||
* Middelalderborgen fram til midten av [[1600-tallet]] | * Middelalderborgen fram til midten av [[1600-tallet]] | ||
* Renessanseslottet fra midten av 1600-tallet til begynnelsen av [[1800-tallet]] | * Renessanseslottet fra midten av 1600-tallet til begynnelsen av [[1800-tallet]] | ||
* Endringer etter at festningen gikk ut av aktiv militær | * Endringer etter at festningen gikk ut av bruk som aktiv militær fortifikasjon. | ||
===Middelalderborgen=== | ===Middelalderborgen=== | ||
Det er i dag bare enkeltdeler som gjenstår av middelalderborgen, og det er vanskelig å se mønstre fra denne perioden i bygningsmassen. Enkelte av murene fra perioden står fortsatt. Bygningene er også endret i senere tid. | Det er i dag bare enkeltdeler som gjenstår av middelalderborgen, og det er vanskelig å se mønstre fra denne perioden i bygningsmassen. Enkelte av murene fra perioden står fortsatt. Bygningene er også endret i senere tid. I seinere år er det gjort funn som bidrar til datering av borgen. | ||
I forbindelse med restaureringsarbeider ble det i 2012 gjort funn av en innmurt trestokk nær bakkenivå på østveggen av Sydfløyen. Den ble C-14-datert, og dateringa antydet i følge Forsvarsbyggs antikvar Britt-Alise Hjelmeland at festningen kunne være påbegynt tidligere enn antatt, men at flere funn trengs for å avgjøre det sikkert.<ref>Guhnfeldt, Cato, [https://www.aftenposten.no/norge/i/vQ6Vm/akershus-festning-mer-middelaldrende-enn-vi-trodde «Akershus festning, mer middelaldrende enn vi trodde?»], artikkel i Aftenposten, besøkt 7. oktober 2023.</ref><ref>Hjelmeland, Britt-Alise (2012) «[http://www.disenkolonial.no/userfiles/files/030512%20Britt-Alise%20Hjelmeland.pdf Bløt(strøken) tegl i fremskutte posisjoner - teglstein i Forsvarets bygninger]». Foredragsnotat ''[http://www.disenkolonial.no/?id=85 Breidablikkseminaret]'' 3. mai 2012.</ref> | |||
{|class="wikitable" | {|class="wikitable" | ||
!Bygning | !Bygning | ||
!Oppført | !Oppført | ||
!Nummer | |||
!Beskrivelse | !Beskrivelse | ||
!Tilstand | !Tilstand | ||
| Linje 149: | Linje 154: | ||
|[[Fuglesang (Akershus festning)|Fuglesang]] | |[[Fuglesang (Akershus festning)|Fuglesang]] | ||
|ca. [[1300]] | |ca. [[1300]] | ||
| | |||
|Tårn | |Tårn | ||
|Ingen spor | |Ingen spor | ||
| Linje 155: | Linje 161: | ||
|[[Jomfrutårnet]] | |[[Jomfrutårnet]] | ||
|ca. [[1300]] | |ca. [[1300]] | ||
|0002/8 | |||
|Befestet ytre port. | |Befestet ytre port. | ||
|Slisse for fallgitter og rester etter vindebroen er bevart. Eksisterende tårn er av senere dato. | |Slisse for fallgitter og rester etter vindebroen er bevart. Eksisterende tårn er av senere dato. | ||
| Linje 161: | Linje 168: | ||
|[[Knutstårnet]] | |[[Knutstårnet]] | ||
|ca. [[1300]] | |ca. [[1300]] | ||
|1052 | |||
|Flankeringstårn mot nord. Opprinnelig kalt Kanniktårnet, skiftet navn i [[senmiddelalderen]]. | |Flankeringstårn mot nord. Opprinnelig kalt Kanniktårnet, skiftet navn i [[senmiddelalderen]]. | ||
|Delvis gjenreist på opprinnelige murer. | |Delvis gjenreist på opprinnelige murer. | ||
| Linje 167: | Linje 175: | ||
|[[Nordfløyen (Akershus festning)|Nordfløyen]] | |[[Nordfløyen (Akershus festning)|Nordfløyen]] | ||
|ca. [[1300]] | |ca. [[1300]] | ||
|0002/1 | |||
|Hovedbygningen med storhall og kongens private kammer. | |Hovedbygningen med storhall og kongens private kammer. | ||
| | | | ||
| Linje 173: | Linje 182: | ||
|[[Romeriksfløyen]] | |[[Romeriksfløyen]] | ||
|ca. [[1300]] | |ca. [[1300]] | ||
|0002/10 | |||
|Støttebygning med kjøkken mm. | |Støttebygning med kjøkken mm. | ||
| | | | ||
| Linje 179: | Linje 189: | ||
|[[Sydfløyen (Akershus festning)|Sydfløyen]] | |[[Sydfløyen (Akershus festning)|Sydfløyen]] | ||
|ca. [[1300]] | |ca. [[1300]] | ||
|0002/6 | |||
| | | | ||
| | | | ||
|[[Bilde:Sydfloeyen Akershus.jpg|100px]] | |[[Bilde:Sydfloeyen Akershus.jpg|100px]] | ||
|- | |||
|[[Skriverstuefløyen (Akershus festning)|Skriverstuefløyen]] | |||
||ca. [[1300]] | |||
|0002/9 | |||
|Forbindelsesfløy mellom Sydfløyen og Romeriksfløyen. | |||
| | |||
| | |||
|- | |- | ||
|[[Vågehals]] | |[[Vågehals]] | ||
|ca. [[1300]] | |ca. [[1300]] | ||
|0002/3 | |||
|Sentraltårn | |Sentraltårn | ||
| | |Brannskadet 1527, senere delvis revet. 1932-1958, delvis gjenreist, opprinnelig utstrekning markert med hellelegging, fra rundt 1985 med smågatestein i Borggården. | ||
|[[Bilde:Vaagehalsen Akershus.jpg|100px]] | |[[Bilde:Vaagehalsen Akershus.jpg|100px]] | ||
|- | |- | ||
| Linje 200: | Linje 219: | ||
!Bygning | !Bygning | ||
!Oppført | !Oppført | ||
!Nummer | |||
!Beskrivelse | !Beskrivelse | ||
!Tilstand | !Tilstand | ||
| Linje 205: | Linje 225: | ||
|- | |- | ||
|[[Blykjelleren]] | |[[Blykjelleren]] | ||
| | |Mellom [[1600]]/[[1657]] | ||
|Oppr. antakelig flankeringskasematt. Underjordisk forbindelsesgang til [[Skarpenords kruttårn]]. | |0020 | ||
|Rehablilitert 1999 | |Oppr. antakelig flankeringskasematt før 1600, da utvidet i lengderetning. Underjordisk forbindelsesgang til [[Skarpenords kruttårn]]. | ||
|1836: Kalt Materialhus.<br>Idag ikke i bruk. Rehablilitert 1999 | |||
| | | | ||
|- | |- | ||
|[[Blåtårnet]] | |[[Blåtårnet]] | ||
|[[1623]] | |[[1623]] | ||
|0002/5 | |||
|Trappehus for Sørfløyen og kirketårn. | |Trappehus for Sørfløyen og kirketårn. | ||
| | | | ||
| Linje 218: | Linje 240: | ||
|[[Festningsporten (Akershus festning)|Festningsporten]] | |[[Festningsporten (Akershus festning)|Festningsporten]] | ||
|[[1653]] | |[[1653]] | ||
|0034 | |||
|Port | |Port | ||
|Vindebro fra [[1848]]. | |Vindebro fra [[1848]]. | ||
| Linje 224: | Linje 247: | ||
|[[Munks tårn]] | |[[Munks tårn]] | ||
|Ca. [[1560]] | |Ca. [[1560]] | ||
|1056 | |||
|Krutt- og porttårn, erstattet Jomfrutårnet. Oppkalt etter [[Christiern Munk]]. | |Krutt- og porttårn, erstattet Jomfrutårnet. Oppkalt etter [[Christiern Munk]]. | ||
| | | | ||
| Linje 230: | Linje 254: | ||
|[[Romeriksfløyen]] | |[[Romeriksfløyen]] | ||
|[[Middelalderen]], ny etasje i [[1633]] | |[[Middelalderen]], ny etasje i [[1633]] | ||
|0002/10 | |||
|Administrasjonsrom, bl.a. stattholderens kontorer | |Administrasjonsrom, bl.a. stattholderens kontorer | ||
| | | | ||
| Linje 236: | Linje 261: | ||
|[[Romerikstårnet]] | |[[Romerikstårnet]] | ||
|[[1630-åra]] | |[[1630-åra]] | ||
|0002/11 | |||
| | | | ||
| | | | ||
| Linje 242: | Linje 268: | ||
|[[Skarpenords kruttårn]] | |[[Skarpenords kruttårn]] | ||
|[[1657]] | |[[1657]] | ||
|0019 | |||
|Kruttårn. Også kalt Store kruttårn. Underjordisk forbindelsesgang til [[Blykjelleren]]. | |Kruttårn. Også kalt Store kruttårn. Underjordisk forbindelsesgang til [[Blykjelleren]]. | ||
| | | | ||
| Linje 248: | Linje 275: | ||
|[[Akershus slottskirke|Slottskirken]] | |[[Akershus slottskirke|Slottskirken]] | ||
|[[Middelalderen]], ominnredet [[1620-åra]] og [[1738]]–[[1742]] | |[[Middelalderen]], ominnredet [[1620-åra]] og [[1738]]–[[1742]] | ||
| | |||
|Kirke | |Kirke | ||
| | | | ||
| Linje 254: | Linje 282: | ||
|[[Sydfløyen (Akershus festning)|Sydfløyen]] | |[[Sydfløyen (Akershus festning)|Sydfløyen]] | ||
|ca. [[1300]], restaurert på [[1600-tallet]] | |ca. [[1300]], restaurert på [[1600-tallet]] | ||
|0002/6 | |||
|Representasjonsrom mm. | |Representasjonsrom mm. | ||
| | | | ||
| Linje 262: | Linje 291: | ||
===1700-tallet og senere=== | ===1700-tallet og senere=== | ||
I denne perioden først strukturer som ble oppført for å modernisere festningen fram til rundt 1750, og deretter bygninger knyttet til den militære administrasjon, fengselet og andre institusjoner. En struktur fra 1600-tallet, [[Det dobbelte batteri]] fra ca. [[1692]], regnes med i denne kategorien fordi det er en modernisering i forhold til renessansefestningen. | I denne perioden først strukturer som ble oppført for å modernisere festningen fram til rundt 1750, og deretter bygninger knyttet til den militære administrasjon, fengselet og andre institusjoner. En struktur fra 1600-tallet, [[Det dobbelte batteri]] fra ca. [[1692]], regnes med i denne kategorien fordi det er en modernisering i forhold til renessansefestningen, samt også andre bygninger i det ytre festningsområdet som var knyttet til driftsmessige funksjoner til den militære fortifikasjonen. | ||
{|class="wikitable" | {|class="wikitable" | ||
!Bygning | !Bygning | ||
!Oppført | !Oppført | ||
!Nummer | |||
!Beskrivelse | !Beskrivelse | ||
!Tilstand | !Tilstand | ||
| Linje 273: | Linje 303: | ||
|[[Arméens depot (Akershus festning)|Arméens depot]] | |[[Arméens depot (Akershus festning)|Arméens depot]] | ||
|[[1832]] | |[[1832]] | ||
|0039 | |||
|Tegnet av ingeniørkaptein [[Michael Smith Arentz (1794–1853)|Michael Smith Arentz]] (1794-1853). | |Tegnet av ingeniørkaptein [[Michael Smith Arentz (1794–1853)|Michael Smith Arentz]] (1794-1853). | ||
|1957–1963 innredet til kontorer. Rehabiliert i 2010, brukes nå som kontor for [[Forsvarsdepartementet]]. | |1957–1963 innredet til kontorer. Rehabiliert i 2010, brukes nå som kontor for [[Forsvarsdepartementet]]. | ||
|[[Bilde:Armeens depot Akershus.jpg|100px]] | |[[Bilde:Armeens depot Akershus.jpg|100px]] | ||
|- | |||
|[[Arsenalforvalterboligen (Akershus festning)|Arsenalforvalterboligen]] | |||
|[[1860]] | |||
|0060 | |||
|Oppført med kontorer i 1.etasje og bolig i 2.etasje, arkitekter [[Heinrich Ernst Schirmer]] og [[Wilhelm von Hanno]]. | |||
|Idag kontorer og verksteder | |||
|[[Fil:Arsenalforvalterboligen Akershus.jpg|100px]] | |||
|- | |- | ||
|[[Artilleribygningen (Akershus festning)|Artilleribygningen]] | |[[Artilleribygningen (Akershus festning)|Artilleribygningen]] | ||
|[[1774]] | |[[1774]] | ||
|Også kalt ''Det lange, røde hus''. | |0018 | ||
|Også kalt ''Det lange, røde hus'', oppført som artillerimagasin i [[utmurt bindingsverk]]. | |||
|Huser nå informasjonssenteret. | |Huser nå informasjonssenteret. | ||
|[[Bilde:Artilleribygningen Akershus.jpg|100px]] | |[[Bilde:Artilleribygningen Akershus.jpg|100px]] | ||
|- | |- | ||
|[[Artillerigården (Akershus festning)|Artillerigården]] | |[[Artillerigården (Akershus festning)|Artillerigården]] | ||
|[[1829]] | |[[1829]] | ||
|0040 | |||
|Tegnet av ingeniørkaptein [[Michael Smith Arentz (1794–1853)|Michael Smith Arentz]] (1794-1853) i to etasjer, første etasje med bl. a. grovsmie og «Cachotter», i andre hovedsaklig kontorer for artilleribrigadesjefen og Felttøymesteren. | |Tegnet av ingeniørkaptein [[Michael Smith Arentz (1794–1853)|Michael Smith Arentz]] (1794-1853) i to etasjer, første etasje med bl. a. grovsmie og «Cachotter», i andre hovedsaklig kontorer for artilleribrigadesjefen og Felttøymesteren. | ||
|Fra 1987 kontorer for [[Forsvarsdepartementet]] | |Fra 1987 kontorer for [[Forsvarsdepartementet]] | ||
| Linje 291: | Linje 331: | ||
|[[Artillerimagasinet]] | |[[Artillerimagasinet]] | ||
|[[1870]] | |[[1870]] | ||
| | |0065 | ||
| | |Oppført som [[arsenal]], tegnet av [[Heinrich Ernst Schirmer]] og [[Wilhelm von Hanno]]. | ||
|[[ | |Restaurert i 1995 til kontorer for FBT ([[Forsvarsbygg]]), museumslokaler og til mottakelser. De fleste endringer fra tidligere perioder fjernet. | ||
|[[Fil:Artillerimagasinet Akershus 1.jpg|100px]] | |||
|- | |- | ||
|[[Artillerikasernen (Akershus)|Artillerikasernen]] | |[[Artillerikasernen (Akershus)|Artillerikasernen]] | ||
|[[1908]] | |[[1908]] | ||
|0064 | |||
|Tegnet av [[Olaf Nordhagen]] | |Tegnet av [[Olaf Nordhagen]] | ||
|Forlegning til 1945, deretter ombygget til kontorer. Rehabilitert i 2003 og brukt av Forsvarets ledelse fram til det nye ledelsesbygget sto ferdig i 2007 . Siden brukt bl.a. av Forsvarets militærgeografiske tjeneste. | |Forlegning til 1945, deretter ombygget til kontorer. Rehabilitert i 2003 og brukt av Forsvarets ledelse fram til det nye ledelsesbygget sto ferdig i 2007 . Siden brukt bl.a. av Forsvarets militærgeografiske tjeneste. | ||
| Linje 303: | Linje 345: | ||
|[[Artilleriets kontorbygning]] | |[[Artilleriets kontorbygning]] | ||
|[[1891]] | |[[1891]] | ||
|Oppført som kontorbygning | |0053 | ||
| | |Oppført som kontorbygning Verkstedsbygningen, fra 1910 for Generalinspektøren for feltartilleriet. Interiøret vesentlig ombygget i 2006, kun eksteriøret er fredet. | ||
| | |Inngår i [[Forsvarets ledelsesbygg]], [[Kontorbygg for forsvarets ledelse|det nye kontorbygget]] fra 2006 knytter den til nabobygningene, [[Skolebygningen (Akershus festning)|Skolebygningen]] og [[Verkstedsbygningen (Akershus festning)|Verkstedsbygningen]]. | ||
|[[Fil:Artilleriets kontorbygning.jpg|100px]] | |||
|- | |- | ||
|[[Artilleristallen og Østre kavaleristall (Akershus festning)|Artilleristallen og Østre kavaleristall]] | |[[Artilleristallen og Østre kavaleristall (Akershus festning)|Artilleristallen og Østre kavaleristall]] | ||
|[[1861]]/[[1867]] | |[[1861]]/[[1867]] | ||
|0030 | |||
|Tegnet av [[Heinrich Ernst Schirmer]] og [[Wilhelm von Hanno]]. Oppført som Artilleristall, 1867 forlenget med Østre kavaleristall. Del av [[Myntgatekvartalet]] | |Tegnet av [[Heinrich Ernst Schirmer]] og [[Wilhelm von Hanno]]. Oppført som Artilleristall, 1867 forlenget med Østre kavaleristall. Del av [[Myntgatekvartalet]] | ||
|1952-1953: ombygget til kontorer. 2017: Solgt til [[Oslo kommune]]. | |1952-1953: ombygget til kontorer. 2017: Solgt til [[Oslo kommune]] og leies ut til kommunale, statlige og private virksomheter som Forsvaret, Bykuben, kunstnere og private virksomheter. | ||
|[[Fil:Nedre Slottsgate Oslo 2012.jpg|100px]] | |[[Fil:Nedre Slottsgate Oslo 2012.jpg|100px]] | ||
|- | |- | ||
|[[Bakeriet (Akershus festning)|Bakeriet]] | |[[Bakeriet (Akershus festning)|Bakeriet]] | ||
|[[1759]] | |[[1759]] | ||
|Bakeri | |0014 | ||
| | |Bakeri med fire bakerovner og fire tørkeovner i 1. etasje og fire håndmøller på loftet | ||
|Kontor/undervisning | |||
|[[Bilde:Bakeriet Akershus.jpg|100px]] | |[[Bilde:Bakeriet Akershus.jpg|100px]] | ||
|- | |- | ||
|[[Barakkene (Akershus festning)|Barakkene]] | |[[Barakkene (Akershus festning)|Barakkene]] | ||
|[[1747]]–[[1778]] | |[[1747]]–[[1778]] | ||
|0003 | |||
|Mannskapsbrakker på nedre festningsområde | |Mannskapsbrakker på nedre festningsområde | ||
| | | | ||
| Linje 327: | Linje 373: | ||
|[[Corps de Garde (Akershus festning)|Corps de Garde]] | |[[Corps de Garde (Akershus festning)|Corps de Garde]] | ||
|[[1751]] | |[[1751]] | ||
|0001 | |||
|Vaktstue | |Vaktstue | ||
| | | | ||
| Linje 333: | Linje 380: | ||
|[[Den militære kontorbygning]] | |[[Den militære kontorbygning]] | ||
|[[1834]] | |[[1834]] | ||
|0038 | |||
|Oppr. tegnet av ingeniørkaptein [[Michael Smith Arentz (1794–1853)|Michael Smith Arentz]] (1794-1853), utvidet 1864–65 ved [[Heinrich Ernst Schirmer]] og [[Wilhelm von Hanno]], ny fasade 1898–99 ved [[Christian Fürst]] | |Oppr. tegnet av ingeniørkaptein [[Michael Smith Arentz (1794–1853)|Michael Smith Arentz]] (1794-1853), utvidet 1864–65 ved [[Heinrich Ernst Schirmer]] og [[Wilhelm von Hanno]], ny fasade 1898–99 ved [[Christian Fürst]] | ||
|Lokaler for militære overkommandoer, for [[Norges Bank]] og nå for [[Forsvarsdepartementet]] | |Lokaler for militære overkommandoer, for [[Norges Bank]] og nå for [[Forsvarsdepartementet]] | ||
| Linje 338: | Linje 386: | ||
|- | |- | ||
|[[Det dobbelte batteri]] | |[[Det dobbelte batteri]] | ||
| | |[[1691]] | ||
|0021 | |||
|Dobbelt kanonbatteri i halvbastion, med panelt bindingsverk som kunne fjernes. | |Dobbelt kanonbatteri i halvbastion, med panelt bindingsverk som kunne fjernes. | ||
|Bygget om til dagens utseende med tegl og åpent bindingsverk. Huser Norges Hjemmefrontmuseum. | |Bygget om til dagens utseende med tegl og åpent bindingsverk. Huser Norges Hjemmefrontmuseum. | ||
| Linje 345: | Linje 394: | ||
|[[Det kongelige mausoleum]] | |[[Det kongelige mausoleum]] | ||
|[[1948]] | |[[1948]] | ||
|0002/7 | |||
| | | | ||
| | | | ||
| Linje 351: | Linje 401: | ||
|[[Fengselsdirektørboligen (Akershus festning)|Fengselsdirektørboligen]] | |[[Fengselsdirektørboligen (Akershus festning)|Fengselsdirektørboligen]] | ||
|[[1858]] | |[[1858]] | ||
| | |0007 | ||
| | |Oppført som bolig og kontor | ||
|Kontor for feltprosten fra 1996, fra 1954 tatt i bruk til skolerom og kontorer. | |||
|[[Bilde:Fengselsdirektoerboligen Akershus.jpg|100px]] | |[[Bilde:Fengselsdirektoerboligen Akershus.jpg|100px]] | ||
|- | |- | ||
|[[Fengselskirken (Akershus festning)|Fengselskirken]] | |[[Fengselskirken (Akershus festning)|Fengselskirken]] | ||
|[[1866]] | |[[1866]] | ||
| | |0009 | ||
| | |Oppført som kirke, kjøkken, bad, tegnet av [[Heinrich Ernst Schirmer]] og [[Wilhelm von Hanno]]. | ||
|Ombygget til undervisningsformål i 1948, huser idag undervisingslokaler for [[Forsvarets høgskole]]. | |||
|[[Bilde:Fengselskirka Akershus.jpg|100px]] | |[[Bilde:Fengselskirka Akershus.jpg|100px]] | ||
|- | |- | ||
|[[Festningsbroen (Akershus festning)|Festningsbroen]] | |[[Festningsbroen (Akershus festning)|Festningsbroen]] | ||
|[[1921]] | |[[1921]] | ||
|1058 | |||
|Bro over [[Kongens gate (Oslo)|Kongens gate]]. | |Bro over [[Kongens gate (Oslo)|Kongens gate]]. | ||
| | | | ||
|[[Bilde:Festningsbroen - Akershus 21.04.2014 12-58-02.JPG|100px]] | |[[Bilde:Festningsbroen - Akershus 21.04.2014 12-58-02.JPG|100px]] | ||
|- | |- | ||
|[[ | |[[Lille provianthus|Fyrhuset]] | ||
|[[ | |1851 | ||
| | |0010/2 | ||
| | |Utvidet 1867/1868, bygget til [[Lille provianthus]] i forbindelse med at dette ble en del av [[Slaveriet på Akershus|slaveriet]]. | ||
|Fyrhus | |||
| | | | ||
|- | |- | ||
|[[Gamle ridehus]] | |[[Gamle ridehus]] | ||
|[[1828]] | |[[1828]] | ||
|0043 | |||
|Tegnet av ingeniørkaptein [[Michael Smith Arentz (1794–1853)|Michael Smith Arentz]] (1794-1853) i empirestil. | |Tegnet av ingeniørkaptein [[Michael Smith Arentz (1794–1853)|Michael Smith Arentz]] (1794-1853) i empirestil. | ||
|1978 til 2003 bygningen disponert av [[Riksteateret]]. Fra 2007 vært den faste konsertscene til [[Forsvarets stabsmusikkorps]] | |1978 til 2003 bygningen disponert av [[Riksteateret]]. Fra 2007 vært den faste konsertscene til [[Forsvarets stabsmusikkorps]] | ||
| Linje 380: | Linje 435: | ||
|- | |- | ||
|[[General Glads bolig]] | |[[General Glads bolig]] | ||
|[[1844]] | |[[1844]]-[[1846]] | ||
|Kommandantbolig, | |0058 | ||
| | |Kommandantbolig, ark. [[Johan Henrik Nebelong|J.H. Nebelong]], erstattet [[Kommandantskapet (Akershus festning)|Kommandantskapet]]. | ||
|2010-2013: Totalrehabilitert utvendig og innvendig. Brukes i dag til kontorer. | |||
|[[Bilde:General Glads gaard Akershus.jpg|100px]] | |[[Bilde:General Glads gaard Akershus.jpg|100px]] | ||
|- | |- | ||
|[[Generalintendanturens kontorbygning]] | |[[Generalintendanturens kontorbygning]] | ||
|[[1790]]/[[1911]] | |[[1790]]/[[1911]] | ||
|0041 | |||
|Også kalt ''Intendanturverkstedet'', oppført for arsenalets kontorer og håndverksverksteder for Intendanturen.<br> | |Også kalt ''Intendanturverkstedet'', oppført for arsenalets kontorer og håndverksverksteder for Intendanturen.<br> | ||
1911: ominnredet og oppusset til kontorer for Generalintendanturen | 1911: ominnredet og oppusset til kontorer for Generalintendanturen | ||
| Linje 394: | Linje 451: | ||
|[[Gymnastikksalen (Akershus festning)|Gymnastikksalen]] | |[[Gymnastikksalen (Akershus festning)|Gymnastikksalen]] | ||
|[[1861]] | |[[1861]] | ||
|0066 | |||
|Tegnet av [[Heinrich Ernst Schirmer]] og [[Wilhelm von Hanno]]. | |Tegnet av [[Heinrich Ernst Schirmer]] og [[Wilhelm von Hanno]]. | ||
| | | | ||
| Linje 400: | Linje 458: | ||
|[[Halmlageret]] | |[[Halmlageret]] | ||
|[[1861]] | |[[1861]] | ||
| | |0012 | ||
| | |Oppført som lager for halm og brensel langs [[Kongens gate (Oslo)|Kongens gate]] | ||
|1896: Forlenget til dagens lengde. 1965-1991: restaureringsatelier for [[Riksantikvaren]]. I dag: lager/verksted | |||
|[[Bilde:Halmlageret - Akershus festning 21.04.2014 13-16-16.JPG|100px]] | |[[Bilde:Halmlageret - Akershus festning 21.04.2014 13-16-16.JPG|100px]] | ||
|- | |- | ||
|[[Hovedarsenalet (Akershus festning)|Hovedarsenalet]] | |[[Hovedarsenalet (Akershus festning)|Hovedarsenalet]] | ||
|[[1859]]–[[1866]] | |[[1859]]–[[1866]] | ||
|0062 | |||
|Tegnet av [[Heinrich Ernst Schirmer]] og [[Wilhelm von Hanno]]. | |Tegnet av [[Heinrich Ernst Schirmer]] og [[Wilhelm von Hanno]]. | ||
|Sørfløy oppført 1859–1860, vestfløy 1862–1863, østfløy 1865–1866. Huser [[Forsvarsmuseet]]. | |Sørfløy oppført 1859–1860, vestfløy 1862–1863, østfløy 1865–1866. Huser [[Forsvarsmuseet]]. | ||
| Linje 412: | Linje 472: | ||
|[[Hovedportens vakt]] | |[[Hovedportens vakt]] | ||
|[[1989]] | |[[1989]] | ||
| | |0067 | ||
| | |Oppført som vakt- og pauserom med garderober for festningskonstablene til avløsning av en liten bu på samme tomt. | ||
|Utformet i stil med militære vaktstuer fra 1700 tallet i klassisistisk barokkstil med åpen søylehall i fronten, men tilpasset for bedre sikt. | |||
|[[Bilde:Portvakten Akershus 21.04.2014 12-34-10.JPG|100px]] | |[[Bilde:Portvakten Akershus 21.04.2014 12-34-10.JPG|100px]] | ||
|- | |- | ||
|[[Hovedvakten (Akershus festning)|Hovedvakten]] | |[[Hovedvakten (Akershus festning)|Hovedvakten]] | ||
|[[1724]] | |[[1724]] | ||
| | |0004 | ||
|Ombygget i [[1855]] | |Oppført som vakthus og kort etter også benyttet som slaveri. | ||
|Utvidet i [[1820]] mot vest. Ombygget i [[1855]] til dagens utseende i en enkel, [[Senklassisisme|senklassisistisk stil]] | |||
|[[Bilde:Hovedvakten Akershus.jpg|100px]] | |[[Bilde:Hovedvakten Akershus.jpg|100px]] | ||
|- | |- | ||
|[[Høymagasinet (Akershus festning)|Høymagasinet]] | |[[Høymagasinet (Akershus festning)|Høymagasinet]] | ||
|[[1845]] | |[[1845]] | ||
| | |0025 | ||
|Huser [[Oslo bymodell]]. | |Oppført som høylåve i en etasje. | ||
|1975: planlagt revet, istandsatt av [[Oslo byantikvar|Byantikvaren]] i 1985. Huser [[Oslo bymodell]]. | |||
|[[Bilde:Hoeymagasinet Akershus.jpg|100px]] | |[[Bilde:Hoeymagasinet Akershus.jpg|100px]] | ||
|- | |- | ||
|[[Ingeniørstallen (Akershus festning)|Ingeniørstallen]] | |[[Ingeniørstallen (Akershus festning)|Ingeniørstallen]] | ||
|[[1897]] | |[[1897]] | ||
|0031 | |||
|Oppført som ingeniørstall, 1917: ombygget til gymnastikksal, 1949: påbygg med undervisningslokaler, 1955: Ombygget til kontorer. Del av [[Myntgatekvartalet]] | |Oppført som ingeniørstall, 1917: ombygget til gymnastikksal, 1949: påbygg med undervisningslokaler, 1955: Ombygget til kontorer. Del av [[Myntgatekvartalet]] | ||
|2017 solgt til [[Oslo kommune]]. | |2017 solgt til [[Oslo kommune]]. | ||
| | |[[Fil:Ingeniørstallen Akershus.jpg|100px]] | ||
|- | |- | ||
|[[Kavalerikasernen (Akershus festning)|Kavalerikasernen]] | |[[Kavalerikasernen (Akershus festning)|Kavalerikasernen]] | ||
|[[1898]] | |[[1898]] | ||
|0029 | |||
|Oppført som forlegning, eskadron- og rideskole, arkitekt [[Ove Ekman]]. Del av [[Myntgatekvartalet]]. | |Oppført som forlegning, eskadron- og rideskole, arkitekt [[Ove Ekman]]. Del av [[Myntgatekvartalet]]. | ||
|Huset 1972-2015 [[Miljøverndepartementet]], 2017 solgt til [[Oslo kommune]]. | |Huset 1972-2015 [[Miljøverndepartementet]], 2017 solgt til [[Oslo kommune]]. | ||
|[[Bilde:Kavalerikasernen Akershus.jpg|100px]] | |[[Bilde:Kavalerikasernen Akershus.jpg|100px]] | ||
|- | |||
|[[Kommandantens stall]] | |||
|[[1891]] | |||
|0057 | |||
|Ark. [[Ove Ekman]], oppført som erstatning for stall som måtte rives da [[Artillerimagasinet]] ble utvidet. | |||
|1945-1946: Ombygget til formannskontor for festningens vedlikeholdstjeneste. | |||
|[[Fil:Kommandantens stall.jpg|100px]] | |||
|- | |- | ||
|[[Kommandantskapet (Akershus festning)|Kommandantskapet]] | |[[Kommandantskapet (Akershus festning)|Kommandantskapet]] | ||
|[[1800]] | |[[1800]] | ||
|0059 | |||
|Oppført som kommandantbolig, ark. [[Patroclus von Hirsch (1758–1828)|Patroclus von Hirsch]]. Etter 1847 bolig for plassmajoren (nestkommanderende). | |||
|Idag embetsbolig for forsvarssjefen og representasjonslokaler og møterom for denne og Forsvarets ledelse. | |||
|[[Bilde:Kommandantskapet Akershus.jpg|100px]] | |||
|- | |||
|[[Konferansehuset (Akershus festning)|Konferansehuset]] | |||
|[[1975]] | |||
|0037 | |||
|Telefonsentral | |||
|1993/1994:ombygget til konferansesenter for [[Forsvarsdepartementet]] med ny innredning og nytt inngangsparti | |||
| | | | ||
| | |- | ||
|[[ | |[[Kontorbygg for forsvarets ledelse]] | ||
|[[2006]] | |||
|0061 | |||
|Kontorbygg, arkitekt Jarmund/Vigsnæs AS | |||
|Oppført som del av [[Forsvarets ledelsesbygg]] og knytter sammen [[Verkstedsbygningen (Akershus festning)|Verkstedsbygningen]], [[Skolebygningen (Akershus festning)|Skolebygningen]] og [[Artilleriets kontorbygning]]. | |||
|[[Fil:Forsvarets ledelsesbygg3.jpg|100px]] | |||
|- | |- | ||
|[[Kornmagasinet (Akershus festning)|Kornmagasinet]] | |[[Kornmagasinet (Akershus festning)|Kornmagasinet]] | ||
|[[1788]] | |[[1788]] | ||
| | |0008 | ||
| | |Magasinbygning, ombygget til [[slaveri]] [[1820]]. | ||
|Tilbakeført til Forsvaret 1948, idag: Vakt, forlegning, kontorer, selskapslokale. | |||
|[[Bilde:Kornmagasinet Akershus.jpg|100px]] | |[[Bilde:Kornmagasinet Akershus.jpg|100px]] | ||
|- | |- | ||
|[[Kronprinsens kruttårn]] | |[[Kronprinsens kruttårn]] | ||
|[[1755]] | |[[1755]] | ||
|Kruttårn | |0011 | ||
| | |[[Kruttårn]], oppført av [[Hans Jacob Scheel (1714–1774)|Hans Jacob Scheel]], innredet til fengsel i 1830 | ||
|[[Fil:Akershus | |1983/1984: Eksteriør restaurert, markering av opprinnelig ytre profil, delvis restaurert innvendig. Museum. | ||
|[[Fil:Kronprinsens kruttårn Akershus.jpg|100px]] | |||
|- | |- | ||
|[[Laboratoriekjøkkenet]] | |[[Laboratoriekjøkkenet]] | ||
|[[1836]] | |[[1836]] | ||
|Oppført som «ensomt fengsel», tegnet av ingeniørkaptein [[Michael Smith Arentz (1794–1853)|Michael Smith Arentz]] (1794-1853). Fra | |0022 | ||
|Fra 1945: Kontorer. Fra 2013 leid ut til restaurantvirksomhet («Festningen restaurant»). | |Oppført som «ensomt fengsel», tegnet av ingeniørkaptein [[Michael Smith Arentz (1794–1853)|Michael Smith Arentz]] (1794-1853). Fra 1862; kjøkken for laboratoriene, 1915: Forlenget mot sørøst. | ||
|Fra 1945: Kontorer. Fra 2013 leid ut til restaurantvirksomhet («Festningen restaurant»). Ødelagt i brann i februar 2023. | |||
|[[Bilde:Laboratoriekjoekkenet Akershus.jpg|100px]] | |[[Bilde:Laboratoriekjoekkenet Akershus.jpg|100px]] | ||
|- | |||
|[[Lille provianthus]] | |||
|[[1751]] | |||
|0010/1 | |||
|Oppført som proviantmagasin, ombygget 1833/1834 til slaveri/fengsel, påbygget 1840, 1851, 1887 og 1902/1903. Ombygget til kontorer og undervisningslokaler i 1952. | |||
|Huser idag ledelse, drift- og fagstab til [[Forsvarets høgskole]], sammen med to av skolens enheter [[Stabsskolen]] og [[Institutt for forsvarsstudier]]. | |||
|[[Fil:Lille provianthus Akershus.jpg|100px]] | |||
|- | |||
|[[Materialgården]] | |||
|[[1778]]-[[1790]] | |||
|0048 | |||
|Bolig/lager | |||
|1962-1964: innredet til kontorer med kantine på loftet. | |||
|[[Fil:Materialgården.jpg|100px]] | |||
|- | |||
|[[Materialskur (Akershus festning)|Materialskur]] | |||
|[[1897]] | |||
|0055 | |||
|Lager | |||
|Oppført i to etasjer i panelt bindingsverk og [[labankdør]]er. Revet i 2004 for oppføring av [[Kontorbygg for forsvarets ledelse|det nye kontorbygget]] til [[Forsvarets ledelsesbygg]]. | |||
| | |||
|- | |||
|[[Midtre brakkestokk]] | |||
|[[1744]] | |||
|0046 | |||
|Mannskapsforlegning, oppført i en etasje. | |||
|Ombygget i 1825 til fire større arbeidssaler for håndverkere, fra 1852 kontorer og tilskjærerverksted, fra 1880 som undervisningslokaler. Ominnredet til kontorer fra 1910. | |||
| | |||
|- | |||
|[[Nordre brakkestokk]] | |||
|Mellom [[1744]]/[[1759]] | |||
|0047 | |||
|Mannskapsforlegning, oppført i en etasje. | |||
|Fra 1825 brukt av gifte mannskaper og 1862-1865b til bedre fasiliteterfor færre mannskaper, fra 1902 til tre leiligheter. Fra 1911 fire kontorer, en 5-roms-, og en 7-roms leilighet, fra 1930 tre leiligheter. | |||
| | |||
|- | |||
|[[Nordre brohus]] | |||
|[[1877]] | |||
|0006 | |||
|Lagerbygning | |||
|Transformator. Eksteriøret fredet | |||
| | |||
|- | |- | ||
|[[Nye ridehus]] | |[[Nye ridehus]] | ||
|[[1900]] | |[[1900]] | ||
|Kopi av tidligere bygning som sto på [[Vippetangen]] og måtte rives. | |0044 | ||
|Fra 2007 disponert av [[Forsvarets stabsmusikkorps]] | |Kopi av tidligere bygning som sto på [[Vippetangen]] og måtte rives, utført i [[utmurt bindingsverk]]. | ||
|Fra 2007 disponert av [[Forsvarets stabsmusikkorps]] som lager og øvingslokaler. | |||
|[[Fil:Nye ridehus - Akershus festning 21.04.2014 13-04-11.JPG|100px]] | |[[Fil:Nye ridehus - Akershus festning 21.04.2014 13-04-11.JPG|100px]] | ||
|- | |- | ||
|[[Offisersstallen (Akershus festning)|Offisersstallen]] | |[[Offisersstallen (Akershus festning)|Offisersstallen]] | ||
|[[1891]] | |[[1891]] | ||
|0028 | |||
|Arkitekt [[Henrik Nissen]]. Del av [[Myntgatekvartalet]]. | |Arkitekt [[Henrik Nissen]]. Del av [[Myntgatekvartalet]]. | ||
|Brukes siden 1974 av Politiets rytterkorps. | |Brukes siden 1974 av Politiets rytterkorps. | ||
|[[Bilde:Offisersstallen Akershus.jpg|100px]] | |[[Bilde:Offisersstallen Akershus.jpg|100px]] | ||
|- | |||
|[[Ridehuset på Kontraskjæret]] | |||
|[[1900]] | |||
|0033 | |||
|Oppført som kopi av [[Nye ridehus]], bygning 0044 | |||
| | |||
|[[Fil:Ridehuset på Kontraskjæret.jpg|100px]] | |||
|- | |- | ||
|[[Skolebygningen (Akershus festning)|Skolebygningen]] | |[[Skolebygningen (Akershus festning)|Skolebygningen]] | ||
|[[1858]] | |[[1858]] | ||
|0049 | |||
|Tegnet av [[Heinrich Ernst Schirmer]] og [[Wilhelm von Hanno]]. | |Tegnet av [[Heinrich Ernst Schirmer]] og [[Wilhelm von Hanno]]. | ||
| | |Inngår i [[Forsvarets ledelsesbygg]], [[Kontorbygg for forsvarets ledelse|det nye kontorbygget]] fra 2006 knytter den til nabobygningen, [[Artilleriets kontorbygning]] | ||
|[[Bilde:Skolebygningen Akershus.jpg|100px]] | |[[Bilde:Skolebygningen Akershus.jpg|100px]] | ||
|- | |- | ||
|[[Sortieporten (Akershus festning)|Sortieporten]] | |[[Sortieporten (Akershus festning)|Sortieporten]] | ||
|[[1834]] | |[[1834]] | ||
| | | | ||
|Oppført i murt stein, åpnet etter at de ytre festningsverker ble nedlagt. | |||
|[[Sortiport]] er en mindre port i vollsystemet for adkomst til et utenverk eller for utfall fra festningen. Idag publikumsadgang | |||
|[[Bilde:Sortieporten - Akershus 21.04.2014 13-23-01.JPG|100px]] | |[[Bilde:Sortieporten - Akershus 21.04.2014 13-23-01.JPG|100px]] | ||
|- | |||
|[[Store provianthus]] | |||
|[[1690]] | |||
|0013 | |||
|Oppført som proviantmagasin. Forlenget i 1751, i årene 1826-1911 var det et av de tre vestre [[kornmagasin]]ene. | |||
|I 1830 ble vinduer og dører flyttet til dagens plassering på vestre langvegg da veien til øvre festningsområde ble flyttet på grunn av [[Akershus landsfengsel]]. I dag: Kafe, kantine, garderober | |||
|[[Fil:Akershus Store provianthus.jpg|100px]] | |||
|- | |- | ||
|[[Søndre brakkestokk]] | |[[Søndre brakkestokk]] | ||
|[[1744]] | |[[1744]] | ||
|Mannskapsforlegning | |0045 | ||
|Mannskapsforlegning, oppført i en etasje. | |||
|Ombygget i 1825 og 1862 til bedre fasiliteter, fra 1880 undervisningslokaler og tilskjærerverksted. Ominnredet til kontorer fra 1910. | |||
|[[Bilde:S brakkestokk Akershus.jpg|100px]] | |||
|- | |||
|[[Søndre brohus]] | |||
|[[1867]] | |||
|0005 | |||
|Lagerbygning | |||
|Ikke i bruk, eksteriør fredet | |||
| | | | ||
|- | |- | ||
|[[Tyskerbrakken (Akershus festning)|Tyskerbrakken]] | |[[Tyskerbrakken (Akershus festning)|Tyskerbrakken]] | ||
|[[1940]] | |[[1940]] | ||
| | |0056 | ||
|Revet i 2004 | |[[Tyskerbrakke]], flyttet fra [[Hovedøya]] 1951/52. Brukt som kontorbygg, senere arkiv. | ||
|Revet i 2004 for oppføring av [[Kontorbygg for forsvarets ledelse|det nye kontorbygget]] til [[Forsvarets ledelsesbygg]]. | |||
| | | | ||
|- | |- | ||
|[[Verkstedsbygningen (Akershus festning)|Verkstedsbygningen]] | |[[Verkstedsbygningen (Akershus festning)|Verkstedsbygningen]] | ||
|[[1861]] | |[[1861]]–[[1865]] | ||
|0052 | |||
|Tegnet av [[Heinrich Ernst Schirmer]] og [[Wilhelm von Hanno]]. | |Tegnet av [[Heinrich Ernst Schirmer]] og [[Wilhelm von Hanno]]. | ||
| | |[[Kontorbygg for forsvarets ledelse|Det nye kontorbygget]] fra 2006 knytter den til nabobygningen [[Artilleriets kontorbygning]] og inngår i [[Forsvarets ledelsesbygg]], i dag [[Statsministerens kontor]]. | ||
|[[Bilde:Verkstedsbygningen - Akershus festning.JPG|100px]] | |[[Bilde:Verkstedsbygningen - Akershus festning.JPG|100px]] | ||
|- | |||
|[[Verkstedskur (Akershus festning)|Verkstedskur]] | |||
|[[1897]] | |||
|0054 | |||
|Lager og verksted | |||
|Forlenget i 1935. Revet i 2004 for oppføring av [[Kontorbygg for forsvarets ledelse|det nye kontorbygget]] til [[Forsvarets ledelsesbygg]]. | |||
|[[Fil:Verkstedskur Akershus festning.png|100px]] | |||
|- | |- | ||
|[[Vestre kavaleristall (Akershus festning)|Vestre kavaleristall]] | |[[Vestre kavaleristall (Akershus festning)|Vestre kavaleristall]] | ||
|[[1867]] | |[[1867]] | ||
|0032 | |||
|Ark. [[Heinrich Ernst Schirmer]] og [[Wilhelm von Hanno]]. Del av [[Myntgatekvartalet]]. | |Ark. [[Heinrich Ernst Schirmer]] og [[Wilhelm von Hanno]]. Del av [[Myntgatekvartalet]]. | ||
|Utvidet [[1894]] og [[1901]]. Brukt av [[Miljøverndepartementet]], 2017 solgt til [[Oslo kommune]]. | |Utvidet [[1894]] og [[1901]]. Brukt av [[Miljøverndepartementet]], 2017 solgt til [[Oslo kommune]]. | ||
| Linje 515: | Linje 683: | ||
I tillegg til disse bygninger kommer flere staller, kaserner og andre støttebygg fra [[1890-åra]], samt noen moderne tilbygg. | I tillegg til disse bygninger kommer flere staller, kaserner og andre støttebygg fra [[1890-åra]], samt noen moderne tilbygg. | ||
Tre av bygningene (0049, 0052 og 0053), samt et nybygg (0061) er føyd sammen til [[Forsvarets ledelsesbygg]] og utgjør et bygningskompleks på rundt 17 200 m² og 560 kontorplasser, ble oppført desember 2004–september 2006, som fra august/september 2011 også huser [[Statsministerens kontor]]. Bygningen ble i 2011 tildelt [[Murverksprisen]]. | |||
===Sinding-Larsens undersøkelser=== | ===Sinding-Larsens undersøkelser=== | ||
{{thumb|Faksimile Aftenposten 1931 Sinding-Larsen.JPG|Faksimile fra Aftenposten 31. august 1931 om en utstilling over [[Holger Sinding-Larsen]]s mangeårige arbeid med Akershus slott og festning.}} | |||
[[Holger Sinding-Larsen]] var ansvarlig for undersøkelser av bygningene og utførende arkitekt for restaurering fra 1905 til 1922. I 1931 sto han bak en modell av festningen, og i den forbindelse publiserte han også tegninger basert på sine tidligere undersøkelser. Disse er gjengitt her: | [[Holger Sinding-Larsen]] var ansvarlig for undersøkelser av bygningene og utførende arkitekt for restaurering fra 1905 til 1922. I 1931 sto han bak en modell av festningen, og i den forbindelse publiserte han også tegninger basert på sine tidligere undersøkelser. Disse er gjengitt her: | ||
| Linje 545: | Linje 715: | ||
== Litteratur== | == Litteratur== | ||
{{thumb|Kong Olav 60 år faksimile Aftenposten 3 juli 1963 meny.JPG|I tråd med innstilingen fra [[Akershuskomiteen av 1922]] benyttes Akershus slott også ved offentlige feiringer, mottakelser og arrangementer. Her faksimile fra Aftenposten 3. juli 1963: menyen ved kong [[Olav V]]s 60-årsfeiring på Akershus slott kvelden før. }} | {{thumb|Kong Olav 60 år faksimile Aftenposten 3 juli 1963 meny.JPG|I tråd med innstilingen fra [[Akershuskomiteen av 1922]] benyttes Akershus slott også ved offentlige feiringer, mottakelser og arrangementer. Her faksimile fra Aftenposten 3. juli 1963: menyen ved kong [[Olav V]]s 60-årsfeiring på Akershus slott kvelden før. }} | ||
* | * Berg, Arno 1950, ''Akershus slott i 1600–1700 årene''. | ||
* | * Baltzrud, Lillian: [https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/23779/MicrosoftxWordx-xDUO_ferdig.pdf?sequence=1&isAllowed=y ''Debatten om restaureringen av Akershus slott, 1895-1927''], masteroppgave i historie, Universiteet i Oslo, våren 2007 | ||
* | * Engh, Pål Henry og Arne Gunnarsjaa 1984, ''Oslo – En arkitekturguide''. | ||
* | * Fischer, Gerhard, ''Oslo under Eikaberg 1050-1624-1950''. | ||
* | * Hjelmeland, Britt-Alise, [http://www.norskfolkemuseum.no/PageFiles/8767/Etnologhverdag%20blant%20murer%20tegl%20og%20m%C3%B8rtel.pdf Etnologsurvival - «les etnologhverdag» - bak Forsvarets skanser''], Folkemuseet 2012[?]. | ||
* | * Hjelmeland, Britt-Alise 2012, "[http://www.disenkolonial.no/userfiles/files/030512%20Britt-Alise%20Hjelmeland.pdf Bløt(strøken) tegl i fremskutte posisjoner - teglstein i Forsvarets bygninger]", seminarinnlegg Levende mur – om teglstein, mørtel og tidens tann. Bøndernes Hus i Løten, 3. mai 2012. | ||
* | * Kaldager, Chr. R. 1993, ''Akershus – Festning, mennesker og begivenheter gjennom 700 år''. | ||
* | * Kavli, Guthorm 1987, ''Norges festninger''. | ||
* | * Eriksson, Anna-Lena 1995, ''Maktens boningar – Norska riksborgar under medletiden''. | ||
* | * Myklebust, Dag. ''Akershus slotts restaurering 1895–1922'', magistergradsavhandling 1979. | ||
* | * Rognerød, D. I. 1996, ''Fra Akershus festning til Kronborg slott – En reise i nordisk grenseland''. | ||
* Simensen, Christian J. (1992): «Håkon V Magnusson og finansieringen av Akershus festning». i ''St. Hallvard''. 2/1992. {{nb.no|NBN:no-nb_digitidsskrift_2015042881067_001}}, side 36-44. | |||
* Sinding-Larsen, Holger 1924–25, ''Bidrag til Akershus' slotts bygningshistorie i de første 350 aar paa grundlag av den bygningshistoriske undersøkelse 1905–24'', bind I og II. | |||
* Storm, Gustav, dr. 1901, ''Akershus slot fra 14de til midten av 17de aarhundrede''. | |||
* Tschudi-Madsen, Stephan. ''Akershus Slotts restaurering. Historikk 1895–1963''. Utg. Foreningen til norske fortidsminners bevaring. 1964. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2016060808114}}. | |||
* Wahl, J. O., oberst 1925–26, ''Akershus slots og fæstnings historie i ældre tider''. | |||
* Widerberg, C. S. 1932, ''Akershus festning''. | |||
* St.meld. nr. 54 (1992–93) Nasjonale festningsverk, Forsvarsdepartementet. | * St.meld. nr. 54 (1992–93) Nasjonale festningsverk, Forsvarsdepartementet. | ||
* {{Verneplan Akershus}} | * {{Verneplan Akershus}} | ||
* {{ | * [https://www.riksantikvaren.no/wp-content/uploads/2019/10/akershusforskriftomfredning2014.pdf Fredningsforskriften], [[Riksantikvaren]], 17. desember 2014 | ||
* | * {{Norsk krigsleksikon|http://www.norgeslexi.com/krigslex/a/a1.html#akershus-festning|Akershus festning}} | ||
* [http://no.wikipedia.org/wiki/Akershus_slott_og_festning «Akershus slott og festning»], Wikipedia | |||
* [https://forskning.no/arkeolog-arkeologi-niku-norsk-institutt-for-kulturminneforskning/fant-ukjent-mur-pa-akershus-festning/1652358 Fant ukjent mur på Akershus festning], [[Norsk institutt for kulturminneforskning]] (NIKU), forskning.no, 17. april 2020. | * [https://forskning.no/arkeolog-arkeologi-niku-norsk-institutt-for-kulturminneforskning/fant-ukjent-mur-pa-akershus-festning/1652358 Fant ukjent mur på Akershus festning], [[Norsk institutt for kulturminneforskning]] (NIKU), forskning.no, 17. april 2020. | ||
* Guhnfeldt, Cato, [https://www.aftenposten.no/norge/i/vQ6Vm/akershus-festning-mer-middelaldrende-enn-vi-trodde «Akershus festning, mer middelaldrende enn vi trodde?»], artikkel i Aftenposten, besøkt 7. oktober 2023. | |||
== Eksterne lenker == | == Eksterne lenker == | ||
| Linje 575: | Linje 750: | ||
[[Kategori:Festningsverk]] | [[Kategori:Festningsverk]] | ||
[[Kategori:Oslo kommune]] | [[Kategori:Oslo kommune]] | ||
[[Kategori:Oslo sentrum]] | |||
[[Kategori:Bygninger fra middelalderen]] | [[Kategori:Bygninger fra middelalderen]] | ||
[[Kategori:Middelalderens Oslo]] | [[Kategori:Middelalderens Oslo]] | ||
{{f2}}{{bm}} | {{f2}}{{bm}} | ||