Akersløkken: Forskjell mellom sideversjoner
mIngen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Akersveien 37 i Oslo.JPG|Akersveien 37 var opprinnelig ei enetasjes husmannsstue på Akerløkken.|Chris Nyborg (2013)}} | {{thumb|Akersveien 37 i Oslo.JPG|Akersveien 37 var opprinnelig ei enetasjes husmannsstue på Akerløkken.|Chris Nyborg (2013)}} | ||
'''[[Akersløkken]]''', tidligere kalt ''Aggersløkken'', var [[byløkke|løkke]] nr. 180 (gammel nr.) / 125 (nytt nr.) i [[Oslos bymark]], og var på omkring ti dekar. Den | '''[[Akersløkken]]''', tidligere kalt ''Aggersløkken'', var [[byløkke|løkke]] nr. 180 (gammel nr.) / 125 (nytt nr.) i [[Oslos bymark]], og var på omkring ti dekar. Den lå på området som nå utgjør omtrent den nordvestlige tredjedelen av [[Vår Frelsers gravlund]]. | ||
Løkka var på slutten av [[1600-tallet]] eid av rådmann [[Andreas Pedersen (rådmann)|Andreas Pedersen]]. Senere tok kommerseråd [[James Collett]] over, og den ble da en periode kalt ''Collettløkken''. Familien Collett beholdt løkka til [[1813]]. | Løkka var på slutten av [[1600-tallet]] eid av rådmann [[Andreas Pedersen (rådmann)|Andreas Pedersen]]. Senere tok kommerseråd [[James Collett]] over, og den ble da en periode kalt ''Collettløkken''. Familien Collett beholdt løkka til [[1813]]. Da [[Christian H. Grosch]] tegna sitt kart over løkkene i 1830-åra var det murmester J. Knutsen som eide løkka. Det var han som noe før [[1840]] lot oppføre stua som i dag har adresse [[Akersveien (Oslo)|Akersveien]] 37. Dette huset ble skilt ut på egen tomt allerede i [[1845]], og har senere blitt om- og påbygd. [[Georg Andreas Heggelund]] starta keramikkverksted i første etasje der i [[1911]]. Siden har driften av keramikkverkstedet blitt opprettholdt, og også dagens eier (2013) er keramiker. | ||
==Navnebror== | |||
Navnet Aggersløkken har også blitt brukt om det som senere fikk navnet [[Iversløkken]], som også ligger ved [[Gamle Aker kirke]]. Dette forekommer i en liste satt opp av byskriver [[Peter Arbin]], som selv var eier av løkkene 163, 164 og 165 og som dermed selv må ha brukt navnet Aggersløkken på eiendommene. I [[1823]] ble disse kjøpt av baker [[Ole Iversen (baker)|Ole Iversen]], og fikk etter han navnet Iversløkken. Når det senere vises til skiløp på Aggersløkken/Akersløkken er det Iversløkken som menes, i området ned fra [[Brandts gate]]. | |||
==Kilder== | ==Kilder== | ||
Sideversjonen fra 20. mar. 2013 kl. 07:20
Akersløkken, tidligere kalt Aggersløkken, var løkke nr. 180 (gammel nr.) / 125 (nytt nr.) i Oslos bymark, og var på omkring ti dekar. Den lå på området som nå utgjør omtrent den nordvestlige tredjedelen av Vår Frelsers gravlund.
Løkka var på slutten av 1600-tallet eid av rådmann Andreas Pedersen. Senere tok kommerseråd James Collett over, og den ble da en periode kalt Collettløkken. Familien Collett beholdt løkka til 1813. Da Christian H. Grosch tegna sitt kart over løkkene i 1830-åra var det murmester J. Knutsen som eide løkka. Det var han som noe før 1840 lot oppføre stua som i dag har adresse Akersveien 37. Dette huset ble skilt ut på egen tomt allerede i 1845, og har senere blitt om- og påbygd. Georg Andreas Heggelund starta keramikkverksted i første etasje der i 1911. Siden har driften av keramikkverkstedet blitt opprettholdt, og også dagens eier (2013) er keramiker.
Navnet Aggersløkken har også blitt brukt om det som senere fikk navnet Iversløkken, som også ligger ved Gamle Aker kirke. Dette forekommer i en liste satt opp av byskriver Peter Arbin, som selv var eier av løkkene 163, 164 og 165 og som dermed selv må ha brukt navnet Aggersløkken på eiendommene. I 1823 ble disse kjøpt av baker Ole Iversen, og fikk etter han navnet Iversløkken. Når det senere vises til skiløp på Aggersløkken/Akersløkken er det Iversløkken som menes, i området ned fra Brandts gate.
Kilder
- Tvedt, Knut Are (red.): Oslo byleksikon, Kunnskapsforlaget, Oslo 2010