Veiledere, Administratorer
173 366
redigeringer
korr.
(→Liv) |
(korr.) |
||
| Linje 26: | Linje 26: | ||
Debutstykket ''Paa Hjemveien'' er skrevet i Kierkegaards ånd. Kielland angriper løgnaktighet og dobbeltmoral, i tråd med Kierkegaards krav om å «være i sannhet». Han introduserte en sterk kvinneskikkelse, og han kom med en krass utlevering av presteskapet. Dette førte selvsagt til diskusjoner rundt stykket, og Kielland ble mye omtalt. I den første tida etter dette ble det noen noveller og noen reisebrev i ''[[Dagbladet]]'', men så kom ''Novelletter'' i 1879, og det ble hans virkelig gjennombrudd. Kielland hadde truffet [[Bjørnstjerne Bjørnson]] på et ball i Versailles, og Bjørnson var tydelig begeistra over hans framtoning. Men da Kielland leste opp fra noen av sine tekster under et middagsselskap mente han at Bjørnson var noe tilbakeholden i sin ros. På vei hjem fra Paris oppsøkte han forleggeren Frederik Hegel i Gyldendal i [[København]], og la fram novellene for ham. Det viste seg da at om Bjørnson hadde holdt igjen i Paris, hadde han vært tydelig overfor Hegel om at Kielland var en mann med et stort talent. Hegel ville anta boka, og den 1. mai 1879 ble den utgitt. Novellettene var en nyvinning i norsk litteratur. Disse korte novellene tar gjerne utgangspunkt i én hendelse, og bruker det til å belyse et sosialt problem, politiske motsetninger eller andre temater. | Debutstykket ''Paa Hjemveien'' er skrevet i Kierkegaards ånd. Kielland angriper løgnaktighet og dobbeltmoral, i tråd med Kierkegaards krav om å «være i sannhet». Han introduserte en sterk kvinneskikkelse, og han kom med en krass utlevering av presteskapet. Dette førte selvsagt til diskusjoner rundt stykket, og Kielland ble mye omtalt. I den første tida etter dette ble det noen noveller og noen reisebrev i ''[[Dagbladet]]'', men så kom ''Novelletter'' i 1879, og det ble hans virkelig gjennombrudd. Kielland hadde truffet [[Bjørnstjerne Bjørnson]] på et ball i Versailles, og Bjørnson var tydelig begeistra over hans framtoning. Men da Kielland leste opp fra noen av sine tekster under et middagsselskap mente han at Bjørnson var noe tilbakeholden i sin ros. På vei hjem fra Paris oppsøkte han forleggeren Frederik Hegel i Gyldendal i [[København]], og la fram novellene for ham. Det viste seg da at om Bjørnson hadde holdt igjen i Paris, hadde han vært tydelig overfor Hegel om at Kielland var en mann med et stort talent. Hegel ville anta boka, og den 1. mai 1879 ble den utgitt. Novellettene var en nyvinning i norsk litteratur. Disse korte novellene tar gjerne utgangspunkt i én hendelse, og bruker det til å belyse et sosialt problem, politiske motsetninger eller andre temater. | ||
Bjørnson og brødrene Brandes la press på Kielland for å få ham til å skrive mer, og til å skrive noe med | Bjørnson og brødrene Brandes la press på Kielland for å få ham til å skrive mer, og til å skrive noe med mer substans enn novelletter. Sommeren 1879 var Kielland gjenforent med sin familie på Madla, og han begynte da med ''Garman & Worse''. Det tok fem måneder, og da Hegel fikk manuskriptet ble han svært imponert. Allerede i april 1880 ble den utgitt, og Kielland var straks etablert som en av våre fremste forfattere. Det er en samtidsroman, der handelshuset Garman – som nevnt basert på det kiellandske handelshus – er i nedgangstider. Kielland beskriver konflikten mellom de som vil holde på det gamle og de som vil skape noe nytt. Han stiller seg på parti med kvinnebevegelsen, som var i sin spede barndom. To av hans kvinnefigurer markerer seg spesielt her, ei som blir offer for gamle fordommer, og ei som setter seg opp mot patriarkatet og selv fri til mannen hun vil ha. Samtidig har ikke Kielland en trang til å fornye alt. Hans omtale av de som bygde opp handelshuset kjennetegnes av respekt; han foretrekker de gamle som tok ansvar for sine ansatte framfor den nye tids kyniske kapitalister. Embetsstanden får sitt pass påskrevet, og spesielt prestestanden går det igjen hardt ut over. | ||
''For Scenen'', en samling med tre skuespill, kom ut bare et par måneder etter ''Garman & Worse''. Deretter begynte han på arbeidet med romanen ''Arbeidsfolk'', som ble utgitt i april 1881. Her er angrepene på byråkratiet svært krasse, og selv Georg Brandes og Bjørnstjerne Bjørnson mente at han gikk for langt i sin agitasjon, og at dette gikk ut over forfatterkunsten. | ''For Scenen'', en samling med tre skuespill, kom ut bare et par måneder etter ''Garman & Worse''. Deretter begynte han på arbeidet med romanen ''Arbeidsfolk'', som ble utgitt i april 1881. Her er angrepene på byråkratiet svært krasse, og selv Georg Brandes og Bjørnstjerne Bjørnson mente at han gikk for langt i sin agitasjon, og at dette gikk ut over forfatterkunsten. | ||