Alexander Lange Kielland: Forskjell mellom sideversjoner

{{thumb|Portrett av Bjørnstjerne Bjørnson og Alexander Kielland, mai 1896 - no-nb digifoto 20160609 00061 bldsa BB1462.jpg|Kielland sammen med Bjørnstjerne Bjørnson i 1896.|Jacob Deichmann Frederik Hegel}}

{{thumb|7106 Monument over Alexander Kielland i Molde (P.S. Kroeyer).jpg|Byste av Kielland i Molde, der han var amtmann. Den ble laget av P.S. Krøyer, og både gitt og avduka av Bjørnstjerne Bjørnson i 1907.|Olve Utne|2008}}

Kielland kom fra en patrisierslekt fra [[Sokndal kommune|Sokndal]]. Hans tippoldefar [[Jacob Jansen Kielland (1726–1788)|Jacob Jansen Kielland]] (1726–1788) etablerte seg som handelsborger i Stavanger, og gifta seg med en prestedatter. De bodde standsmessig i et hus med 18 rom, og handelshuset gjorde ham til byens rikeste mann. Hans litterære interesser såvel som forretningene gikk i arv til sønnen [[Gabriel Schanche Kielland (1760–1821)|Gabriel Schanche Kielland]] (1760–1821). Han lot blant annet oppføre landeiendommen [[Ledaal]], som mange kjenner i form av Sandsgaard i Alexander Kiellands romaner. Gabriel Kiellands eldste sønn [[Jacob Kielland (1788–1863)|Jacob Kielland]] (1788–1863) tok i sin tur over, og ble modellen til Gammelkonsulen i romanene. Hans sønn var Alexander Kiellands far, Jens Zetlitz Kielland, som levde som rentier og som var en betrodd mann i byen og som ble gift med prestedattera Christiane Lange.

Debutstykket ''Paa Hjemveien'' er skrevet i Kierkegaards ånd. Kielland angriper løgnaktighet og dobbeltmoral, i tråd med Kierkegaards krav om å «være i sannhet». Han introduserte en sterk kvinneskikkelse, og han kom med en krass utlevering av presteskapet. Dette førte selvsagt til diskusjoner rundt stykket, og Kielland ble mye omtalt. I den første tida etter dette ble det noen noveller og noen reisebrev i ''[[Dagbladet]]'', men så kom ''Novelletter'' i 1879, og det ble hans virkelig gjennombrudd. Kielland hadde truffet [[Bjørnstjerne Bjørnson]] på et ball i Versailles, og Bjørnson var tydelig begeistra over hans framtoning. Men da Kielland leste opp fra noen av sine tekster under et middagsselskap mente han at Bjørnson var noe tilbakeholden i sin ros. På vei hjem fra Paris oppsøkte han forleggeren Frederik Hegel i Gyldendal i [[København]], og la fram novellene for ham. Det viste seg da at om Bjørnson hadde holdt igjen i Paris, hadde han vært tydelig overfor Hegel om at Kielland var en mann med et stort talent. Hegel ville anta boka, og den 1. mai 1879 ble den utgitt. Novellettene var en nyvinning i norsk litteratur. Disse korte novellene tar gjerne utgangspunkt i én hendelse, og bruker det til å belyse et sosialt problem, politiske motsetninger eller andre temater.  

''For Scenen'', en samling med tre skuespill, kom ut bare et par måneder etter ''Garman & Worse''. Deretter begynte han på arbeidet med romanen ''Arbeidsfolk'', som ble utgitt i april 1881. Her er angrepene på byråkratiet svært krasse, og selv Georg Brandes og Bjørnstjerne Bjørnson mente at han gikk for langt i sin agitasjon, og at dette gikk ut over forfatterkunsten.  

Da Kiellands far døde i 1881 solgte Kielland teglverket. I mars det året reiste han til København, og vurderte å bosette seg der. Slik ble det; familien fikk seg en villa i København, Hjortevang. Kielland kasta seg ut i selskapslivet, men hadde også en sterk selvdisiplin og jobba hardt med sitt forfatterskap. Fra juni til august, på bare rundt halvannen måned, skrev han romanen ''Else'' om den fattige piken som ble forført av en konsul. Som skildring av fattigdom og som oppgjør med Kielland egen klasse var det et svært sterkt verk.  

Sommeren 1883 kom Kielland tilbake til Stavanger. Byen var da i økonomisk krise, og Kiellands egne finanser sto det heller ikke så bra til med. Bokinntektene ble mindre, og han måtte ta opp lån for å opprettholde en livsstil han egentlig ikke hadde råd til. Ekteskapet var også blitt enda vanskeligere, og i lange perioder bodde de to fra hverandre. Kielland fikk alkoholproblemer, og la kraftig på seg. Han fikk noe han omtaler som «snorkesyke». Dette er det vi nå kjenner som søvnapné, det vil si at man får pustestand på grunn av snorking. Overvekt er ofte en faktor i dette, og høyt alkoholforbruk forverrer situasjonen. I januar 1885 hadde han fått nok, og meldte seg inn i en avholdslosje. Bjørnson og [[Jonas Lie (1833–1908)|Jonas Lie]] søkte samme år om diktergasje for Kielland, men [[Stortinget]] forfasta forslaget med 60 mot 49 stemmer. Stavangerpresten og [[venstre]]mannen [[Lars Oftedal (1838–1900)|Lars Oftedal]] var en av de som talte sterkest mot Kielland under debatten. De to neste årene ble forslaget tatt opp igjen, men begge ganger ble det forkasta. Debatten om Kiellands diktergasje var en av faktorene som bidro til at Venstre ble splitta mellom «bondevenstre» og «byvenstre».  

* [[Oslo kommune|Oslo]]: [[Alexander Kiellands plass (Oslo)|Alexander Kiellands plass]].

* [[Sandnes kommune|Sandnes]]: [[Alexander Kiellands gate (Sandnes)|Alexander Kiellands gate]].

* [[Skien kommune|Skien]]: [[Alexander Kiellands gate (Skien)|Alexander Kiellands gate]].

* [[Stavanger kommune|Stavanger]]: [[Alexander Kiellands gate (Stavanger)|Alexander Kiellands gate]].

[[Kategori:Personer]]

[[Kategori:Forfattere]]

[[Kategori:Amt- og fylkesmenn]]

[[Kategori:Borgermestere]]