323 359
redigeringer
m
Teksterstatting – «Kategori:Industriledere» til «Kategori:Bedriftsledere»
m (Teksterstatting – «Kategori:Industriledere» til «Kategori:Bedriftsledere») |
|||
| (8 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 12: | Linje 12: | ||
{{thumb|Portrett av Bjørnstjerne Bjørnson og Alexander Kielland, mai 1896 - no-nb digifoto 20160609 00061 bldsa BB1462.jpg|Kielland sammen med Bjørnstjerne Bjørnson i 1896.|Jacob Deichmann Frederik Hegel}} | {{thumb|Portrett av Bjørnstjerne Bjørnson og Alexander Kielland, mai 1896 - no-nb digifoto 20160609 00061 bldsa BB1462.jpg|Kielland sammen med Bjørnstjerne Bjørnson i 1896.|Jacob Deichmann Frederik Hegel}} | ||
{{thumb|7106 Monument over Alexander Kielland i Molde (P.S. Kroeyer).jpg|Byste av Kielland i Molde, der han var amtmann. Den ble laget av P.S. Krøyer, og både gitt og avduka av Bjørnstjerne Bjørnson i 1907.|Olve Utne|2008}} | {{thumb|7106 Monument over Alexander Kielland i Molde (P.S. Kroeyer).jpg|Byste av Kielland i Molde, der han var amtmann. Den ble laget av P.S. Krøyer, og både gitt og avduka av Bjørnstjerne Bjørnson i 1907.|Olve Utne|2008}} | ||
{{thumb|No-nb digibok 2009020203048 0094 1.jpg|Alexander Lange Kielland|Fra boken "Familien Kielland" av Axel Kielland, 1897}} | |||
Kielland kom fra en patrisierslekt fra [[Sokndal kommune|Sokndal]]. Hans tippoldefar [[Jacob Jansen Kielland (1726–1788)|Jacob Jansen Kielland]] (1726–1788) etablerte seg som handelsborger i Stavanger, og gifta seg med en prestedatter. De bodde standsmessig i et hus med 18 rom, og handelshuset gjorde ham til byens rikeste mann. Hans litterære interesser såvel som forretningene gikk i arv til sønnen [[Gabriel Schanche Kielland (1760–1821)|Gabriel Schanche Kielland]] (1760–1821). Han lot blant annet oppføre landeiendommen [[Ledaal]], som mange kjenner i form av Sandsgaard i Alexander Kiellands romaner. Gabriel Kiellands eldste sønn [[Jacob Kielland (1788–1863)|Jacob Kielland]] (1788–1863) tok i sin tur over, og ble modellen til Gammelkonsulen i romanene. Hans sønn var Alexander Kiellands far, Jens Zetlitz Kielland, som levde som rentier og som var en betrodd mann i byen og som ble gift med prestedattera Christiane Lange. | Kielland kom fra en patrisierslekt fra [[Sokndal kommune|Sokndal]]. Hans tippoldefar [[Jacob Jansen Kielland (1726–1788)|Jacob Jansen Kielland]] (1726–1788) etablerte seg som handelsborger i Stavanger, og gifta seg med en prestedatter. De bodde standsmessig i et hus med 18 rom, og handelshuset gjorde ham til byens rikeste mann. Hans litterære interesser såvel som forretningene gikk i arv til sønnen [[Gabriel Schanche Kielland (1760–1821)|Gabriel Schanche Kielland]] (1760–1821). Han lot blant annet oppføre landeiendommen [[Ledaal]], som mange kjenner i form av Sandsgaard i Alexander Kiellands romaner. Gabriel Kiellands eldste sønn [[Jacob Kielland (1788–1863)|Jacob Kielland]] (1788–1863) tok i sin tur over, og ble modellen til Gammelkonsulen i romanene. Hans sønn var Alexander Kiellands far, Jens Zetlitz Kielland, som levde som rentier og som var en betrodd mann i byen og som ble gift med prestedattera Christiane Lange. | ||
| Linje 20: | Linje 21: | ||
Han fikk på latinskole, noe som også skulle sette spor i romanform. ''Gift'' er et krasst angrep på denne puggeskolen. I 1867 ble han, etter tolv år på latinskole, student i [[Oslo|Christiania]]. Han hadde året før blitt forlova med Beate Ramsland. Hennes familie var [[haugianisme|haugianere]], noe som også ble en inspirasjonskilde for Kielland; her fant han det han trengte for å skape skipper Worse. Med tanke på hvor sterke meninger Kielland viser i sine romaner, er det noe overraskende at han i svært liten grad engasjerte seg i de politiske stridene som raste i studentmiljøet på den tida. Han var i det hele tatt lite ute; Christiania hadde han liten sans for, og han satt mest innendørs og leste blant annet Heinrich Heine og Søren Kierkegaard. I 1871 ble Kielland cand.jur. Han fikk haud, altså en middelmådig karakter. | Han fikk på latinskole, noe som også skulle sette spor i romanform. ''Gift'' er et krasst angrep på denne puggeskolen. I 1867 ble han, etter tolv år på latinskole, student i [[Oslo|Christiania]]. Han hadde året før blitt forlova med Beate Ramsland. Hennes familie var [[haugianisme|haugianere]], noe som også ble en inspirasjonskilde for Kielland; her fant han det han trengte for å skape skipper Worse. Med tanke på hvor sterke meninger Kielland viser i sine romaner, er det noe overraskende at han i svært liten grad engasjerte seg i de politiske stridene som raste i studentmiljøet på den tida. Han var i det hele tatt lite ute; Christiania hadde han liten sans for, og han satt mest innendørs og leste blant annet Heinrich Heine og Søren Kierkegaard. I 1871 ble Kielland cand.jur. Han fikk haud, altså en middelmådig karakter. | ||
Etter at han var ferdig med studiene reiste han hjem til Stavanger der han høsten 1871 gifta seg. Han kjøpte [[Malde Teglverk]] på [[Madla]], og drev dette i ni år. Som teglverksdirektør ble Kielland kjent som en arbeidervennlig mann, og han la alle krefter inn i å drive firmaet godt. Ekteskapet skulle vise seg å ikke bli fullt så godt. Det ble raskt gnisninger, trolig mye på grunn av mangelen på et åndelig fellesskap mellom de to. Barn ble det allikevel; fra 1873 til 1876 fødte Beate Ramsland tre barn, og i 1882 kom det fjerde og siste. | Etter at han var ferdig med studiene reiste han hjem til Stavanger der han høsten 1871 gifta seg. Han kjøpte [[Malde Teglverk]] på [[Madla]], og drev dette i ni år. Som teglverksdirektør ble Kielland kjent som en arbeidervennlig mann, og han la alle krefter inn i å drive firmaet godt. Ekteskapet skulle vise seg å ikke bli fullt så godt. Det ble raskt gnisninger, trolig mye på grunn av mangelen på et åndelig fellesskap mellom de to. Barn ble det allikevel; fra 1873 til 1876 fødte Beate Ramsland tre barn, og i 1882 kom det fjerde og siste. Vi finner i [[folketellinga 1875]] familien i [[Øvre Strandgate (Stavanger)|Øvre Strandgate]] 476.<ref>{{folketelling|pf01052234001980|Alexander Lange Kielland|1875|Stavanger kjøpstad}}.</ref> | ||
Ved siden av forretningene var Kielland opptatt av å følge med på nye tankeretninger og ny skjønnlitteratur. Naturhistorikeren Charles Darwin, filosofen John Stuar Mill og kulturradikaleren Georg Brandes ble spesielt viktige inspirasjonskilder for ham. Han hadde lenge drømt om å bli forfatter, men tvilte på sine talenter. Det ble etter hvert et problem for ham at han følte seg isolert i Stavanger. I 1878 gikk han til det drastiske skritt at han pakka snippesken og reiste fra kone og tre barn for å bli dikter i Paris. Teglverket overlot han til andre. For en som aldri hadde fått én linje på trykk var dette en temmelig spesiell handling. Men Kielland må ha kjent seg selv godt. I juli 1878 ble enakteren ''Paa Hjemveien'' trykt i ''[[Nyt norsk Tidsskrift]]'', og siden gikk det slag i slag. I løpet av de neste knapt åtte årene ga han ut seks romaner, seksten novelletter og fire scenestykker. Det ble også et betydelig antall artikler og småstykker som ble trykt i aviser og tidsskrift. | Ved siden av forretningene var Kielland opptatt av å følge med på nye tankeretninger og ny skjønnlitteratur. Naturhistorikeren Charles Darwin, filosofen John Stuar Mill og kulturradikaleren Georg Brandes ble spesielt viktige inspirasjonskilder for ham. Han hadde lenge drømt om å bli forfatter, men tvilte på sine talenter. Det ble etter hvert et problem for ham at han følte seg isolert i Stavanger. I 1878 gikk han til det drastiske skritt at han pakka snippesken og reiste fra kone og tre barn for å bli dikter i Paris. Teglverket overlot han til andre. For en som aldri hadde fått én linje på trykk var dette en temmelig spesiell handling. Men Kielland må ha kjent seg selv godt. I juli 1878 ble enakteren ''Paa Hjemveien'' trykt i ''[[Nyt norsk Tidsskrift]]'', og siden gikk det slag i slag. I løpet av de neste knapt åtte årene ga han ut seks romaner, seksten novelletter og fire scenestykker. Det ble også et betydelig antall artikler og småstykker som ble trykt i aviser og tidsskrift. | ||
| Linje 26: | Linje 27: | ||
Debutstykket ''Paa Hjemveien'' er skrevet i Kierkegaards ånd. Kielland angriper løgnaktighet og dobbeltmoral, i tråd med Kierkegaards krav om å «være i sannhet». Han introduserte en sterk kvinneskikkelse, og han kom med en krass utlevering av presteskapet. Dette førte selvsagt til diskusjoner rundt stykket, og Kielland ble mye omtalt. I den første tida etter dette ble det noen noveller og noen reisebrev i ''[[Dagbladet]]'', men så kom ''Novelletter'' i 1879, og det ble hans virkelig gjennombrudd. Kielland hadde truffet [[Bjørnstjerne Bjørnson]] på et ball i Versailles, og Bjørnson var tydelig begeistra over hans framtoning. Men da Kielland leste opp fra noen av sine tekster under et middagsselskap mente han at Bjørnson var noe tilbakeholden i sin ros. På vei hjem fra Paris oppsøkte han forleggeren Frederik Hegel i Gyldendal i [[København]], og la fram novellene for ham. Det viste seg da at om Bjørnson hadde holdt igjen i Paris, hadde han vært tydelig overfor Hegel om at Kielland var en mann med et stort talent. Hegel ville anta boka, og den 1. mai 1879 ble den utgitt. Novellettene var en nyvinning i norsk litteratur. Disse korte novellene tar gjerne utgangspunkt i én hendelse, og bruker det til å belyse et sosialt problem, politiske motsetninger eller andre temater. | Debutstykket ''Paa Hjemveien'' er skrevet i Kierkegaards ånd. Kielland angriper løgnaktighet og dobbeltmoral, i tråd med Kierkegaards krav om å «være i sannhet». Han introduserte en sterk kvinneskikkelse, og han kom med en krass utlevering av presteskapet. Dette førte selvsagt til diskusjoner rundt stykket, og Kielland ble mye omtalt. I den første tida etter dette ble det noen noveller og noen reisebrev i ''[[Dagbladet]]'', men så kom ''Novelletter'' i 1879, og det ble hans virkelig gjennombrudd. Kielland hadde truffet [[Bjørnstjerne Bjørnson]] på et ball i Versailles, og Bjørnson var tydelig begeistra over hans framtoning. Men da Kielland leste opp fra noen av sine tekster under et middagsselskap mente han at Bjørnson var noe tilbakeholden i sin ros. På vei hjem fra Paris oppsøkte han forleggeren Frederik Hegel i Gyldendal i [[København]], og la fram novellene for ham. Det viste seg da at om Bjørnson hadde holdt igjen i Paris, hadde han vært tydelig overfor Hegel om at Kielland var en mann med et stort talent. Hegel ville anta boka, og den 1. mai 1879 ble den utgitt. Novellettene var en nyvinning i norsk litteratur. Disse korte novellene tar gjerne utgangspunkt i én hendelse, og bruker det til å belyse et sosialt problem, politiske motsetninger eller andre temater. | ||
Bjørnson og brødrene Brandes la press på Kielland for å få ham til å skrive mer, og til å skrive noe med | Bjørnson og brødrene Brandes la press på Kielland for å få ham til å skrive mer, og til å skrive noe med mer substans enn novelletter. Sommeren 1879 var Kielland gjenforent med sin familie på Madla, og han begynte da med ''Garman & Worse''. Det tok fem måneder, og da Hegel fikk manuskriptet ble han svært imponert. Allerede i april 1880 ble den utgitt, og Kielland var straks etablert som en av våre fremste forfattere. Det er en samtidsroman, der handelshuset Garman – som nevnt basert på det kiellandske handelshus – er i nedgangstider. Kielland beskriver konflikten mellom de som vil holde på det gamle og de som vil skape noe nytt. Han stiller seg på parti med kvinnebevegelsen, som var i sin spede barndom. To av hans kvinnefigurer markerer seg spesielt her, ei som blir offer for gamle fordommer, og ei som setter seg opp mot patriarkatet og selv fri til mannen hun vil ha. Samtidig har ikke Kielland en trang til å fornye alt. Hans omtale av de som bygde opp handelshuset kjennetegnes av respekt; han foretrekker de gamle som tok ansvar for sine ansatte framfor den nye tids kyniske kapitalister. Embetsstanden får sitt pass påskrevet, og spesielt prestestanden går det igjen hardt ut over. | ||
''For Scenen'', en samling med tre skuespill, kom ut bare et par måneder etter ''Garman & Worse''. Deretter begynte han på arbeidet med romanen ''Arbeidsfolk'', som ble utgitt i april 1881. Her er angrepene på byråkratiet svært krasse, og selv Georg Brandes og Bjørnstjerne Bjørnson mente at han gikk for langt i sin agitasjon, og at dette gikk ut over forfatterkunsten. | ''For Scenen'', en samling med tre skuespill, kom ut bare et par måneder etter ''Garman & Worse''. Deretter begynte han på arbeidet med romanen ''Arbeidsfolk'', som ble utgitt i april 1881. Her er angrepene på byråkratiet svært krasse, og selv Georg Brandes og Bjørnstjerne Bjørnson mente at han gikk for langt i sin agitasjon, og at dette gikk ut over forfatterkunsten. | ||
| Linje 32: | Linje 33: | ||
Da Kiellands far døde i 1881 solgte Kielland teglverket. I mars det året reiste han til København, og vurderte å bosette seg der. Slik ble det; familien fikk seg en villa i København, Hjortevang. Kielland kasta seg ut i selskapslivet, men hadde også en sterk selvdisiplin og jobba hardt med sitt forfatterskap. Fra juni til august, på bare rundt halvannen måned, skrev han romanen ''Else'' om den fattige piken som ble forført av en konsul. Som skildring av fattigdom og som oppgjør med Kielland egen klasse var det et svært sterkt verk. | Da Kiellands far døde i 1881 solgte Kielland teglverket. I mars det året reiste han til København, og vurderte å bosette seg der. Slik ble det; familien fikk seg en villa i København, Hjortevang. Kielland kasta seg ut i selskapslivet, men hadde også en sterk selvdisiplin og jobba hardt med sitt forfatterskap. Fra juni til august, på bare rundt halvannen måned, skrev han romanen ''Else'' om den fattige piken som ble forført av en konsul. Som skildring av fattigdom og som oppgjør med Kielland egen klasse var det et svært sterkt verk. | ||
''Skipper Worse'' ble skrevet på tre måneder, og kom ut i juni 1882. Den ble hans mest populære verk. Selv [[Høyre|høyrefolk]] tok den godt imot, selv om Kiellands rykte som radikaler gjorde dem spektiske til forfatteren. Her er handlingen lagt en generasjon tilbake fra ''Garman & Worse'', til andre halvdel av 1840-åra. Angrepene på [[Den norske kirke|statskirken]] fortsatte i denne romanen, mens lekmannskristendommen som han kjente gjennom sin kones familie blir presentert som noe langt mer sympatisk. Et kritisk blikk beholdt han også overfor dem, for han kvier seg ikke for å kritisere lederskapet til en del pengeorienterte medlemmer. Særlig i skikkelsen Madam Torvestad, med hennes | ''Skipper Worse'' ble skrevet på tre måneder, og kom ut i juni 1882. Den ble hans mest populære verk. Selv [[Høyre|høyrefolk]] tok den godt imot, selv om Kiellands rykte som radikaler gjorde dem spektiske til forfatteren. Her er handlingen lagt en generasjon tilbake fra ''Garman & Worse'', til andre halvdel av 1840-åra. Angrepene på [[Den norske kirke|statskirken]] fortsatte i denne romanen, mens lekmannskristendommen som han kjente gjennom sin kones familie blir presentert som noe langt mer sympatisk. Et kritisk blikk beholdt han også overfor dem, for han kvier seg ikke for å kritisere lederskapet til en del pengeorienterte medlemmer. Særlig i skikkelsen Madam Torvestad, med hennes pengebegjær og religiøse hykleri, blir dette tydelig. | ||
Kielland | Kielland fulgte opp med ''To Novelletter fra Danmark'', og i 1883 kom romanen ''Gift''. Det ble hans siste bok under oppholdet i København, også den skrevet på kort tid. Oppgjøret med latinskolen er hardt og nådeløst. Igjen tar han opp Kierkegaards tema, å «være i sannhet», når hovedpersonene ender med å sette til side sin idealisme og opprørstrang og i stedet la den ytre tvangen styre dem. I Stavanger nekta bokhandlerne å føre en så ugudelig bok som ''Gift''. Boka ble fulgt opp med ''Fortuna'' i 1884 og ''Sankt Hans Fest'' fra 1887, der Abraham følges videre gjennom livet. Kielland beskrev Abraham som et negativt selvportrett, som den han kunne blitt om han ikke ved en blanding av anstrengelser og flaks hadde gått klar. | ||
Sommeren 1883 kom Kielland tilbake til Stavanger. Byen var da i økonomisk krise, og Kiellands egne finanser sto det heller ikke så bra til med. Bokinntektene ble mindre, og han måtte ta opp lån for å opprettholde en livsstil han egentlig ikke hadde råd til. Ekteskapet var også blitt enda vanskeligere, og i lange perioder bodde de to fra hverandre. Kielland fikk alkoholproblemer, og la kraftig på seg. Han fikk noe han omtaler som «snorkesyke». Dette er det vi nå kjenner som søvnapné, det vil si at man får pustestand på grunn av snorking. Overvekt er ofte en faktor i dette, og høyt alkoholforbruk forverrer situasjonen. I januar 1885 hadde han fått nok, og meldte seg inn i en avholdslosje. Bjørnson og [[Jonas Lie (1833–1908)|Jonas Lie]] søkte samme år om diktergasje for Kielland, men [[Stortinget]] forfasta forslaget med 60 mot 49 stemmer. Stavangerpresten og [[venstre]]mannen [[Lars Oftedal (1838–1900)|Lars Oftedal]] var en av de som talte sterkest mot Kielland under debatten. De to neste årene ble forslaget tatt opp igjen, men begge ganger ble det forkasta. Debatten om Kiellands diktergasje var en av faktorene som bidro til at Venstre ble splitta mellom «bondevenstre» og «byvenstre». | Sommeren 1883 kom Kielland tilbake til Stavanger. Byen var da i økonomisk krise, og Kiellands egne finanser sto det heller ikke så bra til med. Bokinntektene ble mindre, og han måtte ta opp lån for å opprettholde en livsstil han egentlig ikke hadde råd til. Ekteskapet var også blitt enda vanskeligere, og i lange perioder bodde de to fra hverandre. Kielland fikk alkoholproblemer, og la kraftig på seg. Han fikk noe han omtaler som «snorkesyke». Dette er det vi nå kjenner som søvnapné, det vil si at man får pustestand på grunn av snorking. Overvekt er ofte en faktor i dette, og høyt alkoholforbruk forverrer situasjonen. I januar 1885 hadde han fått nok, og meldte seg inn i en avholdslosje. Bjørnson og [[Jonas Lie (1833–1908)|Jonas Lie]] søkte samme år om diktergasje for Kielland, men [[Stortinget]] forfasta forslaget med 60 mot 49 stemmer. Stavangerpresten og [[venstre]]mannen [[Lars Oftedal (1838–1900)|Lars Oftedal]] var en av de som talte sterkest mot Kielland under debatten. De to neste årene ble forslaget tatt opp igjen, men begge ganger ble det forkasta. Debatten om Kiellands diktergasje var en av faktorene som bidro til at Venstre ble splitta mellom «bondevenstre» og «byvenstre». | ||
| Linje 61: | Linje 62: | ||
* [[Oslo kommune|Oslo]]: [[Alexander Kiellands plass (Oslo)|Alexander Kiellands plass]]. | * [[Oslo kommune|Oslo]]: [[Alexander Kiellands plass (Oslo)|Alexander Kiellands plass]]. | ||
* [[Sandnes kommune|Sandnes]]: [[Alexander Kiellands gate (Sandnes)|Alexander Kiellands gate]]. | * [[Sandnes kommune|Sandnes]]: [[Alexander Kiellands gate (Sandnes)|Alexander Kiellands gate]]. | ||
* [[ | * [[Lillestrøm kommune|Lillestrøm]]: [[Alexander Kiellands gate (Lillestrøm)|Alexander Kiellands gate]]. | ||
* [[Skien kommune|Skien]]: [[Alexander Kiellands gate (Skien)|Alexander Kiellands gate]]. | * [[Skien kommune|Skien]]: [[Alexander Kiellands gate (Skien)|Alexander Kiellands gate]]. | ||
* [[Stavanger kommune|Stavanger]]: [[Alexander Kiellands gate (Stavanger)|Alexander Kiellands gate]]. | * [[Stavanger kommune|Stavanger]]: [[Alexander Kiellands gate (Stavanger)|Alexander Kiellands gate]]. | ||
* [[Trondheim kommune|Trondheim]]: [[Alexander Kiellands gate (Trondheim)|Alexander Kiellands gate]]. | * [[Trondheim kommune|Trondheim]]: [[Alexander Kiellands gate (Trondheim)|Alexander Kiellands gate]]. | ||
Boligplattformen [[Alexander Kielland-ulykka|''Alexander L. Kielland'']], som kantra i 1980 med tap av 123 menneskeliv, var oppkalt etter forfatteren. | |||
==Galleri== | ==Galleri== | ||
| Linje 73: | Linje 75: | ||
Fil:7102cr Monument over Alexander Kielland i Molde (P.S. Kroejer).jpg|Kiellandmonumentet i Molde. {{byline|Olve Utne|2008}} | Fil:7102cr Monument over Alexander Kielland i Molde (P.S. Kroejer).jpg|Kiellandmonumentet i Molde. {{byline|Olve Utne|2008}} | ||
</gallery> | </gallery> | ||
==Referanser== | |||
<references/> | |||
==Litteratur og kilder== | ==Litteratur og kilder== | ||
| Linje 78: | Linje 84: | ||
* {{hbr1-1|pf01037252027332|Alexander Lange Kielland}}. | * {{hbr1-1|pf01037252027332|Alexander Lange Kielland}}. | ||
* Rottem, Øystein: [https://nbl.snl.no/Alexander_L_Kielland Alexander L Kielland] i ''Norsk biografisk leksikon''. | * Rottem, Øystein: [https://nbl.snl.no/Alexander_L_Kielland Alexander L Kielland] i ''Norsk biografisk leksikon''. | ||
{{DEFAULTSORT:Kielland, Alexander Lange}} | |||
[[Kategori:Personer]] | |||
[[Kategori:Forfattere]] | |||
[[Kategori:Bedriftsledere]] | |||
[[Kategori:Amt- og fylkesmenn]] | |||
[[Kategori:Borgermestere]] | |||
[[Kategori:Stavanger kommune]] | |||
[[Kategori:Molde kommune]] | |||
[[Kategori:Fødsler i 1849]] | |||
[[Kategori:Dødsfall i 1906]] | |||
{{bm}} | |||