323 359
redigeringer
→Liv
(→Liv) |
|||
| Linje 20: | Linje 20: | ||
Han fikk på latinskole, noe som også skulle sette spor i romanform. ''Gift'' er et krasst angrep på denne puggeskolen. I 1867 ble han, etter tolv år på latinskole, student i [[Oslo|Christiania]]. Han hadde året før blitt forlova med Beate Ramsland. Hennes familie var [[haugianisme|haugianere]], noe som også ble en inspirasjonskilde for Kielland; her fant han det han trengte for å skape skipper Worse. Med tanke på hvor sterke meninger Kielland viser i sine romaner, er det noe overraskende at han i svært liten grad engasjerte seg i de politiske stridene som raste i studentmiljøet på den tida. Han var i det hele tatt lite ute; Christiania hadde han liten sans for, og han satt mest innendørs og leste blant annet Heinrich Heine og Søren Kierkegaard. I 1871 ble Kielland cand.jur. Han fikk haud, altså en middelmådig karakter. | Han fikk på latinskole, noe som også skulle sette spor i romanform. ''Gift'' er et krasst angrep på denne puggeskolen. I 1867 ble han, etter tolv år på latinskole, student i [[Oslo|Christiania]]. Han hadde året før blitt forlova med Beate Ramsland. Hennes familie var [[haugianisme|haugianere]], noe som også ble en inspirasjonskilde for Kielland; her fant han det han trengte for å skape skipper Worse. Med tanke på hvor sterke meninger Kielland viser i sine romaner, er det noe overraskende at han i svært liten grad engasjerte seg i de politiske stridene som raste i studentmiljøet på den tida. Han var i det hele tatt lite ute; Christiania hadde han liten sans for, og han satt mest innendørs og leste blant annet Heinrich Heine og Søren Kierkegaard. I 1871 ble Kielland cand.jur. Han fikk haud, altså en middelmådig karakter. | ||
Etter at han var ferdig med studiene reiste han hjem til Stavanger der han høsten 1871 gifta seg. Han kjøpte [[Malde Teglverk]] på [[Madla]], og drev dette i ni år. Som teglverksdirektør ble Kielland kjent som en arbeidervennlig mann, og han la alle krefter inn i å drive firmaet godt. Ekteskapet skulle vise seg å ikke bli fullt så godt. Det ble raskt gnisninger, trolig mye på grunn av mangelen på et åndelig fellesskap mellom de to. Barn ble det allikevel; fra 1873 til 1876 fødte Beate Ramsland tre barn, og i 1882 kom det fjerde og siste. | Etter at han var ferdig med studiene reiste han hjem til Stavanger der han høsten 1871 gifta seg. Han kjøpte [[Malde Teglverk]] på [[Madla]], og drev dette i ni år. Som teglverksdirektør ble Kielland kjent som en arbeidervennlig mann, og han la alle krefter inn i å drive firmaet godt. Ekteskapet skulle vise seg å ikke bli fullt så godt. Det ble raskt gnisninger, trolig mye på grunn av mangelen på et åndelig fellesskap mellom de to. Barn ble det allikevel; fra 1873 til 1876 fødte Beate Ramsland tre barn, og i 1882 kom det fjerde og siste. Vi finner i [[folketellinga 1875]] familien i [[Øvre Strandgate (Stavanger)|Øvre Strandgate]] 476.<ref>{{folketelling|pf01052234001980|Alexander Lange Kielland|1875|Stavanger kjøpstad}}.</ref> | ||
Ved siden av forretningene var Kielland opptatt av å følge med på nye tankeretninger og ny skjønnlitteratur. Naturhistorikeren Charles Darwin, filosofen John Stuar Mill og kulturradikaleren Georg Brandes ble spesielt viktige inspirasjonskilder for ham. Han hadde lenge drømt om å bli forfatter, men tvilte på sine talenter. Det ble etter hvert et problem for ham at han følte seg isolert i Stavanger. I 1878 gikk han til det drastiske skritt at han pakka snippesken og reiste fra kone og tre barn for å bli dikter i Paris. Teglverket overlot han til andre. For en som aldri hadde fått én linje på trykk var dette en temmelig spesiell handling. Men Kielland må ha kjent seg selv godt. I juli 1878 ble enakteren ''Paa Hjemveien'' trykt i ''[[Nyt norsk Tidsskrift]]'', og siden gikk det slag i slag. I løpet av de neste knapt åtte årene ga han ut seks romaner, seksten novelletter og fire scenestykker. Det ble også et betydelig antall artikler og småstykker som ble trykt i aviser og tidsskrift. | Ved siden av forretningene var Kielland opptatt av å følge med på nye tankeretninger og ny skjønnlitteratur. Naturhistorikeren Charles Darwin, filosofen John Stuar Mill og kulturradikaleren Georg Brandes ble spesielt viktige inspirasjonskilder for ham. Han hadde lenge drømt om å bli forfatter, men tvilte på sine talenter. Det ble etter hvert et problem for ham at han følte seg isolert i Stavanger. I 1878 gikk han til det drastiske skritt at han pakka snippesken og reiste fra kone og tre barn for å bli dikter i Paris. Teglverket overlot han til andre. For en som aldri hadde fått én linje på trykk var dette en temmelig spesiell handling. Men Kielland må ha kjent seg selv godt. I juli 1878 ble enakteren ''Paa Hjemveien'' trykt i ''[[Nyt norsk Tidsskrift]]'', og siden gikk det slag i slag. I løpet av de neste knapt åtte årene ga han ut seks romaner, seksten novelletter og fire scenestykker. Det ble også et betydelig antall artikler og småstykker som ble trykt i aviser og tidsskrift. | ||