Alexis Pappas: Forskjell mellom sideversjoner

m
Robot: Endrer mal: Thumb høyre
mIngen redigeringsforklaring
m (Robot: Endrer mal: Thumb høyre)
 
(16 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
'''[[Alexis Pappas]]''' - egentlig Alexis Constantin Georg Pappas - (født i London 16. oktober 1915, død 12. februar 2010) var kjernekjemiker, elev og etterfølger av Marie Curies norske elev [[Ellen Gleditsch]]. Han var sønn av ingeniør Miltiades C. Pappas (1881–1962) og Philomèle Acatos (1885–1952), og ble gift i 1942 med Ela Pauline Johanne Mjøset (1917-2000).  Foreldrene var greske, og familien oppholdt seg under første verdenskrig i London, der sønnen ble født. Han hadde kallenevnet ''Aleco''.
{{Thumb| Alexis Pappas faksimile Aftenposten 1957.JPG|Faksimile fra Aftenposten 29. juni 1957: Utsnitt av omtale av utnevnelsen av Alexis Pappas til professor i radioisotopkjemi ved Universitetet i Oslo.}}
'''[[Alexis Pappas|Alexis Constantin Georg Pappas ]]''' (født i [[London]] 16. oktober 1915, død 12. februar 2010 i [[Oslo]]) var kjernekjemiker, mellom 1957 og 1985 professor ved [[Universitetet i Oslo]].  Han var elev og etterfølger av Marie Curies norske elev [[Ellen Gleditsch]].  
 
== Familie ==
Pappas var sønn av ingeniør Miltiades C. Pappas (1881–1962) og Philomèle Acatos (1885–1952), og ble gift i 1942 med Ela Pauline Johanne Mjøset (1917-2000).  Foreldrene var greske, og familien oppholdt seg under første verdenskrig i London, der sønnen ble født. Han hadde kallenavnet ''Aleco''.


== Liv og virke ==
== Liv og virke ==
{{thumb høyre| Alexis Pappas gravminne.jpg| Alexis Pappas er gravlagt på [[Vestre Aker kirkegård]] i Oslo. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2013)}}
Etter første verdenskrig ble Alexis Pappas far ansatt som ingeniør ved Atlas Remfabrikk i Norge, og familien flyttet hit. Han tok examen artium ved Frogner gymnas i Oslo i 1934 og begynte deretter å studere realfag ved universitetet på Blindern. Her ble han elev av kjernekjemikeren [[Ellen Gleditsch]], som hadde vært elev av Marie Curie i Paris.  
Etter første verdenskrig ble Alexis Pappas far ansatt som ingeniør ved Atlas Remfabrikk i Norge, og familien flyttet hit. Han tok examen artium ved Frogner gymnas i Oslo i 1934 og begynte deretter å studere realfag ved universitetet på Blindern. Her ble han elev av kjernekjemikeren [[Ellen Gleditsch]], som hadde vært elev av Marie Curie i Paris.  


Pappas ble cand. real. i 1940. Han fortsatte etterpå som vitenskapelig assistent for Gleditsch, samtidig som han ble ansatt som analytiker og senere forskningsleder ved Unitor A.S. og N.A. Gasaccumulator. Som universitetsstipendiat 1947-52 var han blant annet i Paris ved ''Institut du Radium og Collège de France'' under forskere som M. Haissinsky, Frédéric Joliot og hans kone  Irène Joliot-Curie, madame Curies datter. Han arbeidet også med kjernekjemi  ved professor Charles D. Coryells forskningsgruppe ved ''Laboratory for Nuclear Science'' ved ''Massachusetts Institute of Technology'' (M.I.T.) i USA.  
Pappas ble cand. real. i 1940. Han fortsatte etterpå som vitenskapelig assistent for Gleditsch, samtidig som han ble ansatt som analytiker og senere forskningsleder ved Unitor A.S. og N.A. Gasaccumulator. Som universitetsstipendiat 1947-52 var han blant annet i Paris ved ''Institut du Radium og Collège de France'' under forskere som M. Haissinsky, Frédéric Joliot og hans kone  Irène Joliot-Curie, Marie Curies datter. Han arbeidet også med kjernekjemi  ved professor Charles D. Coryells forskningsgruppe ved ''Laboratory for Nuclear Science'' ved ''Massachusetts Institute of Technology'' (M.I.T.) i USA.  


Ved hjemkomsten til Norge i 1952 ble Pappas leder for den nystartede kjernekjemiske gruppe under Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Forskningsråd. Han ble dr. philos. på avhandlingen ''A Radiochemical Study of Fission Yields'' i 1954. I 1957 ble han professor i radioisotopkjemi ved Universitetet i Oslo.  
Ved hjemkomsten til Norge i 1952 ble Pappas leder for den nystartede kjernekjemiske gruppe under Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Forskningsråd. Han ble dr. philos. på avhandlingen ''A Radiochemical Study of Fission Yields'' i 1954. I 1957 ble han professor i radioisotopkjemi ved Universitetet i Oslo.  
Linje 15: Linje 17:


== Ettermæle ==
== Ettermæle ==
{{Thumb| Alexis Pappas gravminne.jpg| Alexis Pappas er gravlagt på [[Vestre Aker kirkegård]] i Oslo. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2013)}}


I en nekrolog i Aftenposten 27. februar 2010 skrev Arne Kjelberg og Jorolf Alstad blant annet:
I en nekrolog over Alexis Pappas i Aftenposten 27. februar 2010 skrev Arne Kjelberg og Jorolf Alstad blant annet:


{{sitat|Etter en usedvanlig innsats i norsk og internasjonal forskning er dermed en lavmælt, men virkelig stor norsk vitenskapsmann gått bort. Godt over 100 studenter tok universiteteseksamen i kjernekjemi der ”Aleco” var veilederen – dette elskelige og vinnende mennesket. … Aleco hadde som student selv en veileder, [[Ellen Gleditsch]], som påvirket ham fra sin internasjonale posisjon (elev og venninne av Marie Curie) innen studiet av radioaktivitet, et fagfelt som faktisk eksploderte i etterkrigstiden. … Han var en inspirerende og fengslende underviser og veileder for studenter, som etter hvert befant seg i offentlig og privar virksomhet. Han tiltrakk seg utenlandske studenter som fikk studieopphold her, men samtidig ble han pålagt stadig flere internasjonale oppgaver. Under planleggingsfasen for CERN, laboratoriene i Genève, var han en sterkt medvirkende rådgiver.}}
{{sitat|Etter en usedvanlig innsats i norsk og internasjonal forskning er dermed en lavmælt, men virkelig stor norsk vitenskapsmann gått bort. Godt over 100 studenter tok universiteteseksamen i kjernekjemi der ”Aleco” var veilederen – dette elskelige og vinnende mennesket. … Aleco hadde som student selv en veileder, [[Ellen Gleditsch]], som påvirket ham fra sin internasjonale posisjon (elev og venninne av Marie Curie) innen studiet av radioaktivitet, et fagfelt som faktisk eksploderte i etterkrigstiden. … Han var en inspirerende og fengslende underviser og veileder for studenter, som etter hvert befant seg i offentlig og privar virksomhet. Han tiltrakk seg utenlandske studenter som fikk studieopphold her, men samtidig ble han pålagt stadig flere internasjonale oppgaver. Under planleggingsfasen for CERN, laboratoriene i Genève, var han en sterkt medvirkende rådgiver.}}
Linje 34: Linje 37:
*[http://www.dnva.no/c56634/artikkel/vis.html?tid=56617 Det Norske Vitenskaps-Akademi, Brit Salbus minnetale over Pappas].
*[http://www.dnva.no/c56634/artikkel/vis.html?tid=56617 Det Norske Vitenskaps-Akademi, Brit Salbus minnetale over Pappas].
*[http://snl.no/.nbl_biografi/Alexis_Pappas/utdypning Norsk biografisk leksikon om Pappas].
*[http://snl.no/.nbl_biografi/Alexis_Pappas/utdypning Norsk biografisk leksikon om Pappas].
*{{hbr1-1|pc00000002663923|Alexis Alexander Constantin Georg Pappas}}


{{DEFAULTSORT:Pappas,Alexis}}
{{DEFAULTSORT:Pappas,Alexis}}
[[Kategori:Personer fra Oslo kommune]]
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Kjemikere]]
[[Kategori:Kjemikere]]
[[Kategori:Professorer]]
[[Kategori:Professorer]]
[[Kategori:Riddere av St. Olavs Orden]]
[[Kategori:St. Olavs Orden]]
[[Kategori:Fødsler i 1915]]
[[Kategori:Fødsler i 1915]]
[[Kategori:Dødsfall i 2010]]
[[Kategori:Dødsfall i 2010]]
[[Kategori:Personer med utdanning fra Frankrike]]
[[Kategori:Personer med utdanning fra Frankrike]]
[[Kategori:Universitetet i Oslo]]
{{bm}}