Skribenter
11 425
redigeringer
m
→Angrepet på Kjeller 9. april
(→Kilder) |
|||
| (3 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 2: | Linje 2: | ||
{{thumb|Kjeller flyfabrikk fra 1916.JPG|Kjeller flyfabrikk fra 1916.|«Alf Hagen slik vi husker han».}} | {{thumb|Kjeller flyfabrikk fra 1916.JPG|Kjeller flyfabrikk fra 1916.|«Alf Hagen slik vi husker han».}} | ||
{{thumb|Fabrikkbygn fra 1916 brenner 1967.jpg|Fabrikkbygn fra 1916 brenner 1967.|«Alf Hagen slik vi husker han».}} | {{thumb|Fabrikkbygn fra 1916 brenner 1967.jpg|Fabrikkbygn fra 1916 brenner 1967.|«Alf Hagen slik vi husker han».}} | ||
'''[[Alf Hagen]]''' ble født i [[1900]] og vokste opp i [[Slemmestad]], hvor hans far Ole var kontorsjef ved [[Christiania Portland Cementfabrik]] (CPC). Rundt fabrikken var det mest jordbruksland og langt til kommunesentrum. Da Alf gikk for presten måtte han helt til [[Røyken]]. Dit var det ti kilometer, men Alf var heldig og fikk låne hest og kjerre på fabrikken. På strekningen var det 23 grinder som alle måtte åpnes og lukkes, så turen tok sin tid. | |||
'''Alf Hagen''' ble født i [[1900]] og vokste opp i [[Slemmestad]], hvor hans far Ole var kontorsjef ved Christiania Portland Cementfabrik. Rundt fabrikken var det mest jordbruksland og langt til kommunesentrum. Da Alf gikk for presten måtte han helt til [[Røyken]]. Dit var det ti kilometer, men Alf var heldig og fikk låne hest og kjerre på fabrikken. På strekningen var det 23 grinder som alle måtte åpnes og lukkes, så turen tok sin tid. | |||
Etter gymnas i [[Kristiania]] startet han i [[1920]] på [[NTH]]s maskinlinje i [[Trondheim]]. Etter seks måneders militærtjeneste og to måneders tilleggstjeneste oppnådde han premierløytnants grad. Arbeidsmarkedet var dårlig, så han bestemte seg for å dra til USA. Men det var ikke stort bedre der, så etter fire år vendte han hjem. I februar [[1932]] fikk han midlertidig ansettelse som assistent ved [[Kjeller flyfabrikk|Kjeller Flyvemaskinfabrik]] med tegninger for «Tiger Moth» som arbeidsoppgave. Senere fikk han fast ansettelse, og steg i gradene. Han ble der i 36 år. | Etter gymnas i [[Kristiania]] startet han i [[1920]] på [[NTH]]s maskinlinje i [[Trondheim]]. Etter seks måneders militærtjeneste og to måneders tilleggstjeneste oppnådde han premierløytnants grad. Arbeidsmarkedet var dårlig, så han bestemte seg for å dra til USA. Men det var ikke stort bedre der, så etter fire år vendte han hjem. I februar [[1932]] fikk han midlertidig ansettelse som assistent ved [[Kjeller flyfabrikk|Kjeller Flyvemaskinfabrik]] med tegninger for «Tiger Moth» som arbeidsoppgave. Senere fikk han fast ansettelse, og steg i gradene. Han ble der i 36 år. | ||
| Linje 47: | Linje 46: | ||
Det første angrepet på flyplassen av tyske fly var et lavangrep av 5-6 fly. Klokken var da ca. 07.45. Flyene kom i lav høyde over [[Strømmen]] og kastet sin første serie på 4-5 bomber hver mot skur 11 og 12 ("Hundremeterne"). Passeringshøyden var ca. 15-20 meter. Etter første passering, trakk flyene opp og fortsatte resten av bombingen fra ca. 3-400 meters høyde mot skurene 11 og 12. Neste angrep ble foretatt med Heinkel He-111. Flyene passerte i alle høyder, fra 15-20 meter og opp til 4-500 meter, og i alle retninger. Kort tid etter at dette angrepet begynte, kastet en He-111 brannbomber mot skur 11 og 12 som begge ble antent. 2-3 He-111 tok seg av flyskolen og fabrikken, men det så ut som de ikke la an på å ødelegge flyskolen. Mot fabrikken ble det sluppet tre serier, hver på 5-6 bomber, både spreng- og brannbomber. Etter det ble seriene forlagt utover plassen mot de to Curtiss-fly som sto der. Dette var hovedangrepet, og det sluttet ca. kl. 09.00-09.30. Senere angrep var mer spredt og tilfeldig og lot til å være mer av forstyrrende art. Bombeflyene avsluttet sine angrep over Kjeller ca. kl. 11.00. | Det første angrepet på flyplassen av tyske fly var et lavangrep av 5-6 fly. Klokken var da ca. 07.45. Flyene kom i lav høyde over [[Strømmen]] og kastet sin første serie på 4-5 bomber hver mot skur 11 og 12 ("Hundremeterne"). Passeringshøyden var ca. 15-20 meter. Etter første passering, trakk flyene opp og fortsatte resten av bombingen fra ca. 3-400 meters høyde mot skurene 11 og 12. Neste angrep ble foretatt med Heinkel He-111. Flyene passerte i alle høyder, fra 15-20 meter og opp til 4-500 meter, og i alle retninger. Kort tid etter at dette angrepet begynte, kastet en He-111 brannbomber mot skur 11 og 12 som begge ble antent. 2-3 He-111 tok seg av flyskolen og fabrikken, men det så ut som de ikke la an på å ødelegge flyskolen. Mot fabrikken ble det sluppet tre serier, hver på 5-6 bomber, både spreng- og brannbomber. Etter det ble seriene forlagt utover plassen mot de to Curtiss-fly som sto der. Dette var hovedangrepet, og det sluttet ca. kl. 09.00-09.30. Senere angrep var mer spredt og tilfeldig og lot til å være mer av forstyrrende art. Bombeflyene avsluttet sine angrep over Kjeller ca. kl. 11.00. | ||
Samlet ble det sluppet ca. 60-80 sprengbomber. De fleste var på 50 kg. Disse hadde relativt liten virkning på åpen mark. Skur 11 og 12 ved Flybataljonen brant ned til grunnen, ellers små skader. På Flyskolen var det ingen synlige skader på bygninger bortsett fra sprengte vindusruter mot plassen. På Kjeller Flyfabrikk var det gamle snekkerverkstedet brent ned til grunnen. Det nye skur ble truffet av en 50 kg bombe som traff ca. 2 meter over bakken og gikk gjennom veggen mellom to bærende søyler og eksploderte inne i hallen. Alle overlysvinduer og det meste av andre vinduer ble knust av eksplosjonen. Alle tredører inn til hallen var splintret eller slått av hengslene. Portene var kastet av skinnene, men sto for øvrig på plass, ca. ¼ åpne. Selve betongkonstruksjonen var ikke skadet. Hovedbygningen og de andre eldre bygningene var uskadde, bortsett fra knuste vindusruter. Ødelagte og skadde fly var: 1 Fokker CVE brent, 2 Tiger Moth brent eller helt ødelagt, 7 Curtisser som var spredt rundt på plassen var lite ødelagt, men med noen huller etter bombesplinter, og 3 Curtiss-kropper var kjørt ut på veiene rundt Kjeller. Personellskader var beskjedne, bare to ansatte på fabrikken hadde fått lettere sår etter bombesplinter. Fra dette har Kari Løken fortalt om sin opplevelse: | |||
Kari ble vekket kl. 04.00 om morgenen. Faren var med i det sivile bedriftsvern på fabrikken og ble utkalt. Da bombingen av Kjeller begynte senere på morgenen, løp moren og barna til bomberommet. Mange voksne gråt, men det var ingen direkte panikk. Moren hennes ble redd og gråt da broren ble borte inne i bomberommet, men han kom til rette i god behold. Kari var speider og måtte være beredt til å hjelpe andre når det trengtes. Mor hadde på forhånd pakket et matspann som hun delte med andre som ikke hadde noe med seg. De ble i bomberommet til 11-12-tiden da det var trygt å gå ut. Det var store ødeleggelser som møtte dem. Snekkerverkstedet som var farens arbeidsplass var truffet av bomber og var brent. Faren kom uskadd fra sin beredskapstjeneste, og like etter 9. april flyttet familien fra Kjeller til Brånås for å bo et mindre utsatt sted. De antok at Kjeller kunne bli et bombemål senere, noe som slo til i 1943 og 1944. Under det amerikanske bombeangrepet på Kjeller den 18. november 1943 omkom både Bernt Hagen og hans frue. Etter bombeangrepet ble det satt i gang arbeider med å slukke branner i fabrikken. Snekkerverkstedet var brent ned, men noen av bygningene som lå nær dette var truet. Det lyktes å redde disse. Ca. kl. 14.00 kom meldingen «Oslo er overgitt – Kjeller luftvernkommando er oppgitt.» | Kari ble vekket kl. 04.00 om morgenen. Faren var med i det sivile bedriftsvern på fabrikken og ble utkalt. Da bombingen av Kjeller begynte senere på morgenen, løp moren og barna til bomberommet. Mange voksne gråt, men det var ingen direkte panikk. Moren hennes ble redd og gråt da broren ble borte inne i bomberommet, men han kom til rette i god behold. Kari var speider og måtte være beredt til å hjelpe andre når det trengtes. Mor hadde på forhånd pakket et matspann som hun delte med andre som ikke hadde noe med seg. De ble i bomberommet til 11-12-tiden da det var trygt å gå ut. Det var store ødeleggelser som møtte dem. Snekkerverkstedet som var farens arbeidsplass var truffet av bomber og var brent. Faren kom uskadd fra sin beredskapstjeneste, og like etter 9. april flyttet familien fra Kjeller til Brånås for å bo et mindre utsatt sted. De antok at Kjeller kunne bli et bombemål senere, noe som slo til i 1943 og 1944. Under det amerikanske bombeangrepet på Kjeller den 18. november 1943 omkom både Bernt Hagen og hans frue. Etter bombeangrepet ble det satt i gang arbeider med å slukke branner i fabrikken. Snekkerverkstedet var brent ned, men noen av bygningene som lå nær dette var truet. Det lyktes å redde disse. Ca. kl. 14.00 kom meldingen «Oslo er overgitt – Kjeller luftvernkommando er oppgitt.» | ||
| Linje 143: | Linje 142: | ||
{{Kjellerhistorien}} | {{Kjellerhistorien}} | ||
{{DEFAULTSORT:Hagen, Alf}} | |||
[[Kategori:Personer]] | [[Kategori:Personer]] | ||
[[Kategori:Hjemvendte norsk-amerikanere]] | [[Kategori:Hjemvendte norsk-amerikanere]] | ||
[[Kategori:Kjellerhistorien]] | [[Kategori:Kjellerhistorien]] | ||
| Linje 153: | Linje 152: | ||
[[Kategori:Lillestrøm]] | [[Kategori:Lillestrøm]] | ||
[[Kategori:Fly]] | [[Kategori:Fly]] | ||
[[Kategori:Frigjøringsdagene 1945]] | [[Kategori:Frigjøringsdagene 1945]] | ||
[[Kategori:Fødsler i 1900]] | [[Kategori:Fødsler i 1900]] | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1993]] | [[Kategori:Dødsfall i 1993]] | ||
{{bm}} | |||
{{Vedlikehold Kjeller}} | |||