Alf Houg: Forskjell mellom sideversjoner
(Gjøvik-historie) |
(litt mer) |
||
| Linje 3: | Linje 3: | ||
Han var datter av Gjøvik-rektor [[Adolf Houg]] og Anna Marie, f. Braastad. Familien bodde mange år i [[Trondhjemsvegen (Gjøvik)|Trondhjemsvegen 3]]. Bygningen, som brant i 2004, gikk derfor under navnet Houggården. Alf tok [[eksamen artium]] ved [[Gjøvik høyere skole]] i 1921. | Han var datter av Gjøvik-rektor [[Adolf Houg]] og Anna Marie, f. Braastad. Familien bodde mange år i [[Trondhjemsvegen (Gjøvik)|Trondhjemsvegen 3]]. Bygningen, som brant i 2004, gikk derfor under navnet Houggården. Alf tok [[eksamen artium]] ved [[Gjøvik høyere skole]] i 1921. | ||
Han ble innrullert på [[Norges Tekniske Høgskole]] samme år, og etter fem år var han blitt sivilingeniør fra bygningsingeniør-avdelingen. Han venta da kun på innreisetillatelse til USA, heter det, og imens var han sekretær og vikar ved farens skole, [[Gjøvik skole]]. I 1929 dro han til USA og jobba for vegvesenet i Pennsylvania. Fra 1932 til 1939 var han forretningsmann. | Han ble innrullert på [[Norges Tekniske Høgskole]] samme år, og etter fem år var han blitt sivilingeniør fra bygningsingeniør-avdelingen. Han venta da kun på innreisetillatelse til USA, heter det, og imens var han sekretær og vikar ved farens skole, [[Gjøvik skole]]. I 1929 dro han til USA og jobba for vegvesenet i Pennsylvania. Fra 1932 til 1939 var han forretningsmann og hjalp til med garden til søsteren [[Marit Schjøll|Marit]] og svogeren [[Maurits Schjøll]]. | ||
Han returnerte så hjem for å ta over | Han returnerte så hjem for å ta over garden til morens familie, [[Bråstad (Gjøvik)|Bråstad]]. Han opererte også et pukkverk i en kortere periode. | ||
Han ble begravet på [[Gjøvik kirkegård]]. | Han var samfunnsengasjert som «aktiv agitator både i skrift og tale i alle samvirketiltak». Han uttalte at «[s]kal man vinne publikum i en samfunnssak, må man være besjelet av tro, ha respekt, stille sterke krav til seg selv, vokte seg for talemåter, alltid holde seg til noe gedigent og givende». | ||
Han ble begravet på [[Gjøvik kirkegård]]. | |||
== Kilder og litteratur == | == Kilder og litteratur == | ||
*{{folketelling person|pf01036423003689|Alf Houg|1910|Gjøvik kjøpstad}}. | *{{folketelling person|pf01036423003689|Alf Houg|1910|Gjøvik kjøpstad}}. | ||
*''Vi fra NTH 1920–1929'', s. 89 | *''Vi fra NTH 1920–1929'', s. 89 | ||
*''Studentene fra 1921'' (1946), s. 131 | |||
*''Ingeniørmatrikkelen: norske sivilingeniører 1901–55 med tillegg'', s. 223–224 | *''Ingeniørmatrikkelen: norske sivilingeniører 1901–55 med tillegg'', s. 223–224 | ||
*[http://www.nb.no/nbsok/nb/bb088df4c2a1602090cc110d9eb12824?index=18 «Braastad, nordre»], i: ''Norske gardsbruk: Oppland fylke''. Bind 4-5 ''Hadeland, Land og Toten'' (1957), del 2, s. 1013 | *[http://www.nb.no/nbsok/nb/bb088df4c2a1602090cc110d9eb12824?index=18 «Braastad, nordre»], i: ''Norske gardsbruk: Oppland fylke''. Bind 4-5 ''Hadeland, Land og Toten'' (1957), del 2, s. 1013 | ||
Sideversjonen fra 6. okt. 2014 kl. 17:26
Alf Houg (født 10. august 1901 i Gjøvik, død 1986) var sivilingeniør og gårdbruker.
Han var datter av Gjøvik-rektor Adolf Houg og Anna Marie, f. Braastad. Familien bodde mange år i Trondhjemsvegen 3. Bygningen, som brant i 2004, gikk derfor under navnet Houggården. Alf tok eksamen artium ved Gjøvik høyere skole i 1921.
Han ble innrullert på Norges Tekniske Høgskole samme år, og etter fem år var han blitt sivilingeniør fra bygningsingeniør-avdelingen. Han venta da kun på innreisetillatelse til USA, heter det, og imens var han sekretær og vikar ved farens skole, Gjøvik skole. I 1929 dro han til USA og jobba for vegvesenet i Pennsylvania. Fra 1932 til 1939 var han forretningsmann og hjalp til med garden til søsteren Marit og svogeren Maurits Schjøll.
Han returnerte så hjem for å ta over garden til morens familie, Bråstad. Han opererte også et pukkverk i en kortere periode.
Han var samfunnsengasjert som «aktiv agitator både i skrift og tale i alle samvirketiltak». Han uttalte at «[s]kal man vinne publikum i en samfunnssak, må man være besjelet av tro, ha respekt, stille sterke krav til seg selv, vokte seg for talemåter, alltid holde seg til noe gedigent og givende».
Han ble begravet på Gjøvik kirkegård.
Kilder og litteratur
- Mal:Folketelling person.
- Vi fra NTH 1920–1929, s. 89
- Studentene fra 1921 (1946), s. 131
- Ingeniørmatrikkelen: norske sivilingeniører 1901–55 med tillegg, s. 223–224
- «Braastad, nordre», i: Norske gardsbruk: Oppland fylke. Bind 4-5 Hadeland, Land og Toten (1957), del 2, s. 1013
- DIS Norge gravminner