Alf Larsen (1885–1967): Forskjell mellom sideversjoner

Hopp til navigering Hopp til søk
sammenslåing Nøtterøy/Tjøme
Ingen redigeringsforklaring
(sammenslåing Nøtterøy/Tjøme)
(8 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 3: Linje 3:


== Familie ==
== Familie ==
Alf Larsen var sønn av skipper Adolf Larsen (1855/1859–1905) og Kristine Iversen (1857–1936),<ref>I ''Norsk biografisk leksikon'' oppgis farens navn feilaktig som ''Alfred Larsen'', jf. dåp og folketelling i kildene. Farens fødselsår varierer i kildene.</ref> og ble gift i 1922 i København med Astrid Blicher-Hansen (1873-1954).
Alf Larsen var sønn av skipper Adolf Larsen (1859–1905)<ref>I ''Norsk biografisk leksikon'' oppgis farens navn feilaktig som ''Alfred Larsen'', jf. dåp og folketelling i kildene. Farens fødselsår varierer i kildene, men han var født i 1859, jf. hans dåp i {{digitalarkivet-skann|kb20051018050126|SAKO, Nøtterøy kirkebøker, F/Fa/L0006: Ministerialbok nr. I 6, 1852-1864, s. 107}}.</ref> og Kristine Iversen (1857–1936), og ble gift i 1922 i København med Astrid Blicher-Hansen (1873-1954).


== Liv og virke ==
== Liv og virke ==
Alf Larsen var eldst i en søskenflokk på sju, og vokste opp på Hui (Hudøy) vest for Tjøme. Faren var skipper,  og omkom på Nordsjøen i 1905. Også hans tre brødre ble sjømenn.  
Alf Larsen var eldst i en søskenflokk på sju, og vokste opp på Hui (Hudøy) vest for Tjøme. Faren var skipper,  og omkom på Nordsjøen i 1905. Også hans tre brødre ble sjømenn.  


Larsen ble bekostet skolegang av en velgjører fra Sandefjord, og gikk på  Skiringssal amtsskole, senere på Grundtvigs folkehøyskole i Lyngby i Danmark. Han studerte deretter ved det jesuittiske St. Andreas-kollegiet i København, men unnlot å ta studenteksamen. Han hadde også et et langvarig opphold i Frankrike.
Larsen ble påkostet skolegang av en velgjører fra Sandefjord, og gikk på  Skiringssal amtsskole, senere på Grundtvigs folkehøyskole i Lyngby i Danmark. Han studerte deretter ved det jesuittiske St. Andreas-kollegiet i København, men unnlot å ta studenteksamen. Han hadde også et et langvarig opphold i Frankrike.


Alf Larsen debuterte som forfatter i Danmark under pseudonymet ''Alf Ingebrekt'' med diktsamlingen ''Vinterlandet'' i 1912 (på dansk), men ved senere utgivelser brukte han sitt eget navn. Fra 1918 var han knyttet til dansk Gyldendal som konsulent og rådgiver i norske saker. Han var bosatt i København til rundt omkring 1922, han han giftet seg med den 12 år eldre Astrid Blicher-Hansen. Medgiften gjorde at de kunne flytte hjem til Tjøme, hvor Larsen kjøpte Rød gård.
Alf Larsen debuterte som forfatter i Danmark under pseudonymet ''Alf Ingebrekt'' med diktsamlingen ''Vinterlandet'' i 1912 (på dansk), men ved senere utgivelser brukte han sitt eget navn. Fra 1918 var han knyttet til dansk Gyldendal som konsulent og rådgiver i norske saker. Han var bosatt i København til omkring 1922, da han giftet seg med den 12 år eldre Astrid Blicher-Hansen. Medgiften gjorde at de kunne flytte hjem til Tjøme, hvor Larsen kjøpte Rød gård.


Larsen ble i godt voksen alder tilhenger av Rudolf Steiners antroposofi. Fra 1933 til 1941 var han redaktør og bidragsyter til tidsskriftet ''Janus'', som tok for seg tidens spørsmål  ut fra et åndelig ståsted som lå nær antroposofien. I 1942 starten han, sammen med økonomen [[Barthold Butenschøn]], ''Dreyers forlag'', der han selv ble hovedkonsulent. Larsen var tilknyttet Dreyers forlag i en årrekke.
Larsen ble i godt voksen alder tilhenger av Rudolf Steiners antroposofi. Fra 1933 til 1941 var han redaktør og bidragsyter til tidsskriftet ''Janus'', som tok for seg tidens spørsmål  ut fra et åndelig ståsted som lå nær antroposofien. I 1942 startet han, sammen med økonomen [[Barthold Butenschøn]], ''Dreyers forlag'', der han selv ble hovedkonsulent. Larsen var tilknyttet Dreyers forlag i en årrekke.


Blant Alf Larsens utgivelser kan nevnes ''Billeder fra den gamle stue'' (1916), ''I Vindens sus'' (1927), ''Med vår under vingen'' (1928), ''I jordens lys'' (1946), ''Stemninger ved Okeanos' bredder'' (1949) og ''En tangkrans'' (1959).  
Blant Alf Larsens utgivelser kan nevnes ''Billeder fra den gamle stue'' (1916), ''I Vindens sus'' (1927), ''Med vår under vingen'' (1928), ''I jordens lys'' (1946), ''Stemninger ved Okeanos' bredder'' (1949) og ''En tangkrans'' (1959).  
Linje 26: Linje 26:
{{sitat|Ved Alf Larsens bortgang er det nærliggende å si at en epoke er slutt: Den litterære gullalder i Norge. Som ung mann ble han stillet i klasse med Olaf Bull og Herman Wildenvey, og han var bare litt yngre enn Knut Hamsun. Han tilhørte samme generasjon som Sigrud Undset, Johan Falkberget og Olav Duun. Med dem hadde han ett felles: En absolutt målestokk for menneskeliv og diktning. ... Den yngre generasjonen kjenner vel kanskje polemikeren Alf Larsen best, men det hersker neppe tvil om at denne ener i vårt kulturliv har skrevet både dikt og prosa som vil bli stående lenge ved sin iboende kraft.}}
{{sitat|Ved Alf Larsens bortgang er det nærliggende å si at en epoke er slutt: Den litterære gullalder i Norge. Som ung mann ble han stillet i klasse med Olaf Bull og Herman Wildenvey, og han var bare litt yngre enn Knut Hamsun. Han tilhørte samme generasjon som Sigrud Undset, Johan Falkberget og Olav Duun. Med dem hadde han ett felles: En absolutt målestokk for menneskeliv og diktning. ... Den yngre generasjonen kjenner vel kanskje polemikeren Alf Larsen best, men det hersker neppe tvil om at denne ener i vårt kulturliv har skrevet både dikt og prosa som vil bli stående lenge ved sin iboende kraft.}}


Det er reist et minnesmerke over Alf Larsen rett overfor hovedbygningen på gården hans, Rød, på Tjøme, utført av Finn-Henrik Bodvin (1985), et eiketre-monument inspirert av Larsens dikt om øyas eikeskog, som ikke lenger fins; ''De forsvunne ekeskoger''.
Det er reist et minnesmerke over Alf Larsen rett overfor hovedbygningen på gården hans, Rød, på Tjøme, utført av Finn-Henrik Bodvin (1985), et eiketre-monument inspirert av Larsens dikt om øyas eikeskog, som ikke lenger finnes; ''De forsvunne ekeskoger''.


Alf Larsen er gravlagt på [[Tjøme kirkegård]].
Alf Larsen er gravlagt på [[Tjøme kirkegård]].


== Kilder og referanser ==
==Referanser/noter==
 
<references/>
 
== Kilder ==


*Aftenposten 13. desember 1967: nekrolog over Alf Larsen av Finn Jor.
*Aftenposten 13. desember 1967: nekrolog over Alf Larsen av Finn Jor.
Linje 36: Linje 40:
*Henri Werring: Alf Larsen : en dikters livsløp.Oslo : Dreyer, 1977 {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2007072700004 }}.
*Henri Werring: Alf Larsen : en dikters livsløp.Oslo : Dreyer, 1977 {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2007072700004 }}.
*{{digitalarkivet-skann|kb20060915010042|SAKO, Tjøme kirkebøker, F/Fa/L0001: Ministerialbok nr. 1, 1879-1890, s. 37}}.
*{{digitalarkivet-skann|kb20060915010042|SAKO, Tjøme kirkebøker, F/Fa/L0001: Ministerialbok nr. 1, 1879-1890, s. 37}}.
*{{hbr1-1|pf01037147000910|Alf Larsen}}.
*{{folketelling|pf01037147000910|Alf Larsen|1900|Tjøme herred}}.
*{{folketelling|pf01037147000910|Alf Larsen|1900|Tjøme herred}}.


{{DEFAULTSORT:Larsen, Alf ((1885–1967))}}
{{DEFAULTSORT:Larsen, Alf ((1885–1967))}}
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Forfattere]]
[[Kategori:Forfattere]]
[[Kategori:Fødsler i 1885]]
[[Kategori:Fødsler i 1885]]
[[Kategori:Dødsfall i 1967]]
[[Kategori:Dødsfall i 1967]]
[[Kategori:Tjøme kommune]]
[[Kategori:Færder kommune]]
[[Kategori:Tjøme]]
[[Kategori:Redaktører]]
[[Kategori:Redaktører]]
[[Kategori:personer med utdanning fra Danmark]]
[[Kategori:personer med utdanning fra Danmark]]
Veiledere, Administratorer
172 820

redigeringer

Navigasjonsmeny