Administratorer, Skribenter
12 310
redigeringer
→"Odd Lyng" – Den første norske homoromanen: illus
m (Teksterstatting – «Kategori:Finnmark» til «Kategori:Finnmark fylke») |
|||
| (2 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 5: | Linje 5: | ||
==Barndom, bakgrunn og oppvekst== | ==Barndom, bakgrunn og oppvekst== | ||
Alf Martin Jæger var sønn av småbrukerdatteren [[Anna-Kathrine Israelsen|Anna-Kathrine Mikkelsen]] fra [[Alta|Øvre Alta]] og smeden [[Martin Aleksander Jæger]] fra [[Hammerfest]]. Siden han ble født utenfor ekteskap levde han den tidlige barndommen på besteforeldrenes [[småbruk]].<ref>Jordåen, Runar. Arktisk homokamp. I ''Syn og Segn'', 2017:2. https://www.synogsegn.no/artiklar/2017/utg%C3%A5ve-2-17/runar-jord%C3%A5en/</ref> Han var særlig glad i mormora si.<ref>Norges Kvinder, fredag 24. februar 1967 {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_norgeskvinner_null_null_19670224_47_4_1}}</ref> Hun hadde [[kvensk]] bakgrunn. De fleste kilder omtaler bestefaren, Mikkel Pedersen, som norsk. I folketellinga fra 1875, står det at familien snakker norsk. I folketellinga fra 1900 er begge oppført som kvener, og det står at de snakka kvensk hjemme. Selv om Alf Martin selv valgte å føre seg opp som norsk i senere folketellinger, kunne han også som voksen forstå litt kvensk.<ref>Arbeiderbladet 08.08.1928</ref> I ettertid skrev siden med varme om barndommen hos besteforeldrene.<ref>Her er referanse til en fin epistel om hesten deres. Utdrag herfra kan gjøre seg godt når andre artikler er bygd ut. Slik det er nå blir det ubalansert å vie tid til den. - Porsgrunns Dagblad, lørdag 30. august 1941 {{ | Alf Martin Jæger var sønn av småbrukerdatteren [[Anna-Kathrine Israelsen|Anna-Kathrine Mikkelsen]] fra [[Alta|Øvre Alta]] og smeden [[Martin Aleksander Jæger]] fra [[Hammerfest]]. Siden han ble født utenfor ekteskap levde han den tidlige barndommen på besteforeldrenes [[småbruk]].<ref>Jordåen, Runar. Arktisk homokamp. I ''Syn og Segn'', 2017:2. https://www.synogsegn.no/artiklar/2017/utg%C3%A5ve-2-17/runar-jord%C3%A5en/</ref> Han var særlig glad i mormora si.<ref>Norges Kvinder, fredag 24. februar 1967 {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_norgeskvinner_null_null_19670224_47_4_1}}</ref> Hun hadde [[kvensk]] bakgrunn. De fleste kilder omtaler bestefaren, Mikkel Pedersen, som norsk. I folketellinga fra 1875, står det at familien snakker norsk. I folketellinga fra 1900 er begge oppført som kvener, og det står at de snakka kvensk hjemme. Selv om Alf Martin selv valgte å føre seg opp som norsk i senere folketellinger, kunne han også som voksen forstå litt kvensk.<ref>Arbeiderbladet 08.08.1928</ref> I ettertid skrev siden med varme om barndommen hos besteforeldrene.<ref>Her er referanse til en fin epistel om hesten deres. Utdrag herfra kan gjøre seg godt når andre artikler er bygd ut. Slik det er nå blir det ubalansert å vie tid til den. - Porsgrunns Dagblad, lørdag 30. august 1941 {{Nb.no|NBN:no-nb_digavis_porsgrunnsdagblad_null_null_19410830_28_201_1}}</ref> | ||
Som barn var han veldig glad i å lese. Han hadde en litteraturinteressert lærer som fikk i stand en lesesirkel i [[Bossekop]].<ref> Nordlands Framtid, lørdag 9. april 1960 {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_nordlandsframtid_null_null_19600409_47_84_1}}</ref> Læreren fikk også satt sammen et skolebibliotek, og Alf Martin leste alle biblioteksbøkene. Når han hade noen ekstra kroner bestilte han lesestoff fra [[Hagens bokhandel (Hammerfest)|Hagens bokhandel]] i Hammerfest.<ref>Fjell-Ljom, fredag 6. september 1946 {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_fjellljom_null_null_19460906_6060_100_1}}</ref> | Som barn var han veldig glad i å lese. Han hadde en litteraturinteressert lærer som fikk i stand en lesesirkel i [[Bossekop]].<ref> Nordlands Framtid, lørdag 9. april 1960 {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_nordlandsframtid_null_null_19600409_47_84_1}}</ref> Læreren fikk også satt sammen et skolebibliotek, og Alf Martin leste alle biblioteksbøkene. Når han hade noen ekstra kroner bestilte han lesestoff fra [[Hagens bokhandel (Hammerfest)|Hagens bokhandel]] i Hammerfest.<ref>Fjell-Ljom, fredag 6. september 1946 {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_fjellljom_null_null_19460906_6060_100_1}}</ref> | ||
| Linje 15: | Linje 15: | ||
=="Odd Lyng" – Den første norske homoromanen== | =="Odd Lyng" – Den første norske homoromanen== | ||
{{thumb|Odd Lyng omslag.jpeg|Omslaget til Jægers roman ''Odd Lyng'', tegnet av [[Birger Jensen]].}} | |||
I ''Odd Lyng'' skriver Jæger om et homoseksuelt tema i tydelige ordelag. Hovedpersonen i boken, Odd Lyng, kommer fra en bygd i Nord-Norge. Han er i begynnelsen av 20-årene og arbeider som journalist i [[Tromsø]]. Her treffer han Carsten Ulve, en ung mann rundt 20 år. De innleder et vennskap, og boken følger Odds utvikling av varme følelser for Carsten. Odd Lyng er en fortvilet, men relativt sympatisk ung mann med et følelsesliv som støter mot normene i samfunnet. Boken har en tragisk utgang hvor Odd Lyng tar sitt liv. Jæger uttrykker den frykten mange homofile menn hadde på begynnelsen av 1900-tallet – frykten for avsløring, skandale og i siste konsekvens, rettsvesenet. | I ''Odd Lyng'' skriver Jæger om et homoseksuelt tema i tydelige ordelag. Hovedpersonen i boken, Odd Lyng, kommer fra en bygd i Nord-Norge. Han er i begynnelsen av 20-årene og arbeider som journalist i [[Tromsø]]. Her treffer han Carsten Ulve, en ung mann rundt 20 år. De innleder et vennskap, og boken følger Odds utvikling av varme følelser for Carsten. Odd Lyng er en fortvilet, men relativt sympatisk ung mann med et følelsesliv som støter mot normene i samfunnet. Boken har en tragisk utgang hvor Odd Lyng tar sitt liv. Jæger uttrykker den frykten mange homofile menn hadde på begynnelsen av 1900-tallet – frykten for avsløring, skandale og i siste konsekvens, rettsvesenet. | ||
Odd Lyng er trolig den første tydelige homofile hovedpersonen i norsk litteratur. Det er også det første norske skjønnlitterære verket som bruker ordet [[Homofili|homoseksuell]]. Jæger lar Odd Lyng forstå at homoseksualiteten er noe iboende, og han reflekterer over om det kan være en følge av dårlig innflytelse i oppveksten eller genetisk.<ref>Jæger, Alf Martin: ''Odd Lyng''. Utg. Norske forfatteres forlag. Kristiania. 1924. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014082724001}}.</ref> | Odd Lyng er trolig den første tydelige homofile hovedpersonen i norsk litteratur. Det er også det første norske skjønnlitterære verket som bruker ordet [[Homofili|homoseksuell]]. Jæger lar Odd Lyng forstå at homoseksualiteten er noe iboende, og han reflekterer over om det kan være en følge av dårlig innflytelse i oppveksten eller genetisk.<ref>Jæger, Alf Martin: ''Odd Lyng''. Utg. Norske forfatteres forlag. Kristiania. 1924. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014082724001}}.</ref> | ||
==Bibliografi == | ==Bibliografi == | ||
| Linje 39: | Linje 40: | ||
[[Kategori:Forfattere]] | [[Kategori:Forfattere]] | ||
[[Kategori:Lærere]] | [[Kategori:Lærere]] | ||
[[Kategori:Troms]] | [[Kategori:Troms fylke]] | ||
[[Kategori:Finnmark fylke]] | [[Kategori:Finnmark fylke]] | ||
[[Kategori:Fødsler i 1895]] | [[Kategori:Fødsler i 1895]] | ||