55 035
redigeringer
Lagt til tekst.
m (Robot: Legger til {{bm}}) |
(Lagt til tekst.) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Alfred Andersen (1851–1923)|Alfred Theodor Andersen]]''' (født [[24. august]] [[1851]] i [[Horten]], død [[30. november]] [[1923]]) var industrigründer og industrileder i [[Larvik]]. | '''[[Alfred Andersen (1851–1923)|Alfred Theodor Andersen]]''' (født [[24. august]] [[1851]] i [[Horten]], død [[30. november]] [[1923]]) var industrigründer og industrileder i [[Larvik]]. Han var gift med Gurine Marie f. Tallaksen (1848–1915). | ||
Som ganske ung gikk | Som ganske ung gikk Alfred i smedlære hos sin far, Mathias Andersen, som var bosatt i [[Strandgata (Larvik)|Strandgata]] 26 på [[Torstrand]]. Her hadde han også smia, og stedet er siden kalt [[Smiestranda]]. | ||
Etter at Alfred Andersen hadde avlagt svenneprøven både som grovsmed og kleinsmed, dro han til Amerika, der han i flere år jobbet som maskinist og smed på flodbåtene som gikk på Mississippi. Da han vendte hjem i 1877, startet han som skipssmed for konsul M.G. Oppens ''Hølens Værft'' på [[Østre Halsen]]. Alfred fant seg ikke så godt til rette her, og han kom etter hvert i et motsetningsforhold til Oppen, og han sluttet i jobbed. Etter bruddet med Oppen, reiste Alfred for annen gang til Amerika. Familien bodde på Østre Halsen. Denne gangen ble han ikke lenge borte. Nå kjøpte han tomt på Østre Halsen og her etablerte han i 1883 sin «smedjeforretning». Han oppførte ei smie, som raskt utviklet seg til et lite mekanisk verksted. Han begynte å levere master til telefon- og telegrafverket samt til høyspentutbyggingen. Det var også et primitivt galvaniseringsanlegg knyttet til smia. Arbeidsstokken var på cirka 25 mann. | |||
Anlegget på Østre Halsen ble snart for lite, og i 1902 kjøpte Andersen et | Anlegget på Østre Halsen ble snart for lite, og i 1902 kjøpte Andersen et 20 mål stort område, «[[Furuholt (Larvik)|Furuholt]]» gnr. 1/5 (nå gnr. 3001/5), på Torstrandsmoa av Treschow-Fritzøe og flyttet virksomheten dit. Her oppførte han sitt store verkstedsanlegg med seks avdelinger: Jernstøperi, jernmastavdeling, jernvinduavdeling, harpunfabrikk, mekanisk verksted og galvaniseringsverksted. I tillegg til dette kom en større bygning til forretnings- og tegnekontorer. På Furuholt oppførte han også sin villa. | ||
I 1920 ble bedriften, som dengang hadde cirka 200 arbeidere, et familieaksjeselskap. | I 1920 ble bedriften, som dengang hadde cirka 200 arbeidere, et familieaksjeselskap. | ||
Alfred Andersen satt en tid for [[Venstre]] i [[Tjølling]] herredsstyre og formannskap. (Dette var før han dro til Amerika andre gang. Årstall ukjent.) Senere var han en kort tid medlem av [[Hedrum]] herredstyre. | |||
Tjølling Sparebank ble opprettet med lokale ved [[Gloppe bru]] i 1898. Smedmester Alfred Andersen ble av Tjølling herredsstyre valgt til forstander, og i det første forstanderskapsmøte ble han valgt til medlem av direksjonen. | |||
I 1911 ble han [[Idrettsforeningen Fram]]s andre [[Æresmedlemmer av Idrettsforeningen Fram (Larvik)|æresmedlem]] - det neste æresmedlemmet var hans sønn [[Thomas Andersen (1890–1964)|Thomas Andersen]] (1890–1964). | I 1911 ble han [[Idrettsforeningen Fram]]s andre [[Æresmedlemmer av Idrettsforeningen Fram (Larvik)|æresmedlem]] - det neste æresmedlemmet var hans sønn [[Thomas Andersen (1890–1964)|Thomas Andersen]] (1890–1964). | ||
| Linje 14: | Linje 17: | ||
== Kilder == | == Kilder == | ||
*{{Nyhus 1999}}, s. 21 | *{{Nyhus 1999}}, s. 21 | ||
*Langeland, A. St. og Wasberg, Gunnar Christie: ''Larviks historie 3. bind'', Larvik 1963, s. 223-224 | *Langeland, A. St. og Wasberg, Gunnar Christie: ''Larviks historie 3. bind'', Larvik 1963, s. 223-224 | ||
*{{Nyhus 1994}}, s. 152. | *{{Nyhus 1994}}, s. 152 | ||
*Nord, Einar (red.): ''Fra Smie til Norges-utbygger'', Larvik 1993 | |||
==Eksterne lenker== | ==Eksterne lenker== | ||
* {{hbr1-1|pf01037149001435|Alfred Andersen}}. | * {{hbr1-1|pf01037149001435|Alfred Andersen}}. | ||