Alfred Andersen (1851–1923): Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 5: Linje 5:
Som ganske ung gikk Alfred i smedlære hos sin far, Mathias Andersen, som var bosatt i [[Strandgata (Larvik)|Strandgata]] 26 på [[Torstrand]]. Her hadde han også smia, og stedet er siden kalt [[Smiestranda]].  
Som ganske ung gikk Alfred i smedlære hos sin far, Mathias Andersen, som var bosatt i [[Strandgata (Larvik)|Strandgata]] 26 på [[Torstrand]]. Her hadde han også smia, og stedet er siden kalt [[Smiestranda]].  


Etter at Alfred Andersen hadde avlagt svenneprøven både som grovsmed og kleinsmed, dro han til Amerika, der han i flere år jobbet som maskinist og smed på flodbåtene som gikk på Mississippi. Da han vendte hjem i 1877, startet han som skipssmed for konsul M.G. Oppens ''Hølens Værft'' på [[Østre Halsen]]. Alfred fant seg ikke så godt til rette her, og han kom etter hvert i et motsetningsforhold til Oppen, og han sluttet i jobbend. Etter bruddet med Oppen, reiste Alfred for annen gang til Amerika mens familien bodde på Østre Halsen. Denne gangen ble han ikke lenge borte. Nå kjøpte han tomt på Østre Halsen og her etablerte han i 1883 sin «smedjeforretning». Han oppførte ei smie, som raskt utviklet seg til et lite mekanisk verksted. Han begynte å levere master til telefon- og telegrafverket samt til høyspentutbyggingen. Det var også et primitivt galvaniseringsanlegg knyttet til verkstedet. Arbeidsstokken var på cirka 25 mann.
Etter at Alfred Andersen hadde avlagt svenneprøven både som grovsmed og kleinsmed, dro han til Amerika, der han i flere år jobbet som maskinist og smed på flodbåtene som gikk på Mississippi. Da han vendte hjem i 1877, startet han som skipssmed for konsul M.G. Oppens ''Hølens Værft'' på [[Østre Halsen]]. Alfred fant seg ikke så godt til rette her, og han kom etter hvert i et motsetningsforhold til Oppen, og han sluttet i jobben. Etter bruddet med Oppen, reiste Alfred for annen gang til Amerika mens familien bodde på Østre Halsen. Denne gangen ble han ikke lenge borte. Nå kjøpte han tomt på Østre Halsen og her etablerte han i 1883 sin «smedjeforretning». Han oppførte ei smie, som raskt utviklet seg til et lite mekanisk verksted. Han begynte å levere master til telefon- og telegrafverket samt til høyspentutbyggingen. Det var også et primitivt galvaniseringsanlegg knyttet til verkstedet. Arbeidsstokken var på cirka 25 mann.


Anlegget på Østre Halsen ble snart for lite, og i 1902 kjøpte Andersen et 20 mål stort område, «[[Furuholt (Larvik)|Furuholt]]» gnr. 1/5 (nå gnr. 3001/5), på Torstrandsmoa av Treschow-Fritzøe og flyttet virksomheten dit. Her oppførte han sitt store verkstedsanlegg med seks avdelinger: Jernstøperi, jernmastavdeling, jernvinduavdeling, harpunfabrikk, mekanisk verksted og galvaniseringsverksted. I tillegg til dette kom en større bygning til forretnings- og tegnekontorer. På Furuholt oppførte han også sin villa.
Anlegget på Østre Halsen ble snart for lite, og i 1902 kjøpte Andersen et 20 mål stort område, «[[Furuholt (Larvik)|Furuholt]]» gnr. 1/5 (nå gnr. 3001/5), på Torstrandsmoa av Treschow-Fritzøe og flyttet virksomheten dit. Her oppførte han sitt store verkstedsanlegg med seks avdelinger: Jernstøperi, jernmastavdeling, jernvinduavdeling, harpunfabrikk, mekanisk verksted og galvaniseringsverksted. I tillegg til dette kom en større bygning til forretnings- og tegnekontorer. På Furuholt oppførte han også sin villa.